Vitenskapsåret 1563
I dagens verden forblir Vitenskapsåret 1563 et tema for konstant interesse og debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Vitenskapsåret 1563 fått enestående relevans i det moderne samfunn. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk, har Vitenskapsåret 1563 blitt et fenomen som går på tvers av alle sfærer av samtiden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Vitenskapsåret 1563 og analysere rekkevidden og virkningen i dagens verden.
| Vitenskapsåret 1563 |
| 1561 | 1562 | 1563 | 1564 | 1565 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1563 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1563.
Medisin
- Garcia de Orta fikk publisert verket (pt)«Colóquios dos simples e drogas da India» (Kollokvier om det enkle og Indias droger), den første teksten i et vestlig språk om tropemedisin og droger, med en klassisk beskrivelse av kolera. Goa.
- Bartolomeo Eustachi fikk publisert avhandlingene «De Renibus» (Om nyrer), med oppdagelsen av binyrer, og «Libellus De Dentibus» (Navning av tenner) om tannstilling. Venezia.
Fødsler
- 14. oktober – Jodocus Hondius (død 1612), flamsk geograf.[1]
- Yi Su-gwang (død 1628), koreansk encyklopediker.
Dødsfall
- 28. mars − Henricus Glareanus (født 1488), sveitsisk matematiker og humanist.
Referanser
- ^ «Jodocus Hondius». brbl-dl.library.yale.edu (på engelsk). Besøkt 15. oktober 2019.