Vitenskapsåret 1570
I dagens verden er Vitenskapsåret 1570 et tema som har fått stor aktualitet og har vakt stor interesse i samfunnet. Siden fremveksten har Vitenskapsåret 1570 fanget oppmerksomheten til eksperter, fagfolk og allmennheten, og generert en bred debatt rundt implikasjonene og konsekvensene. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Vitenskapsåret 1570, fra dens opprinnelse til dens nåværende innvirkning, og analysere dens innflytelse på ulike områder og dens relevans i dag. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å avdekke mysteriene rundt Vitenskapsåret 1570 og forstå dens sanne rekkevidde i det moderne samfunn.
| Vitenskapsåret 1570 |
| 1568 | 1569 | 1570 | 1571 | 1572 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1570 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1570.
Arkeologi
Utdypende artikkel: Arkeologiåret 1570
Astronomi
Biologi
- John Caius (latinisert fra John Kays) utgir Of Some Rare Plants and Animals (London, 1570).
Jordvitenskap
- 8. februar – Jordskjevlet i Concepción (styrke på 8,3) i Chile.
Kartografi
- 20. mai – Abraham Ortelius utgir Theatrum Orbis Terrarum, det første moderne atlas, i Antwerpen.
Matematikk
- London butikkmannen Henry Billingsley foretar den første oversettelsen av Euclids Elementer til engelsk fra gresk, The elements of geometrie of the most ancient philosopher Euclide..., med et forord av John Dee og oppbrettbare diagrammer.[1]
Teknologi
- Giovanni Padovani utgir en detaljert avhandling om konstruksjonen av solur, Opus de compositione et usu multiformium horologiorum solarium, i Venezia.
Fødsler
- 12. september – Henry Hudson), engelsk oppdager og navigatør (død 1611)
- Andrea Argoli, italiensk astronom og matematiker (død 1659)
- Hans Lippershey, tysk-nederlandsk brillemaker som oppfant teleskopet (død 1619)
- William Lower, engelsk astronom (død 1615)
- Clément Cyriaque de Mangin, fransk poet og matematiker (død ca. 1642)
Dødsfall
- 20. februar – Johannes Scheubel, tysk matematiker (født 1494)
- november Jacques Grévin, fransk lege og matematiker (født 1538)
- Luigi Anguillara, italiensk botaniker (født 1512)
- Daniele Barbaro, italiensk humanist, forfatter og oversetter som interesserte seg for blant annet optikk (født 1513)
- Agostino Gallo, italiensk agronom (født1499)
Referanser
- ^ Halsted, George Bruce (1879). «Note on the First English Euclid». American Journal of Mathematics. 2 (1): 46–48.