Sykling på fortau

Sykling på fortau eller fortausykling er når man sykler på fortau eller gangsti, hvor fotgjengere vanligvis har prioritet. Det er kontroversielt,^[1] og er ulovlig i mange land (inkludert kjente sykkelland som Nederland^[2] og Danmark^[3]), i enkelte kommuner,^[4] byer^[5] eller bydeler,^[6] mens noen steder er fortausykling bare tillatt for barn opp til 12^[7] eller 14 år.^[8][9]

Sykling på fortau setter syklister i direkte konflikt med fotgjengere,^[5] og undergraver prinsippet om en omvendt trafikkpyramide. Noen tar i stedet til orde for sykling på bilveg på steder uten egen sykkelinfrastruktur, hvilket er i tråd med prinsippet om omvendt trafikkpyramide hvor man prioriterer bekvemmeligheten og tryggheten til fotgjengere, syklister og bilister, i den rekkefølgen.

Noen hevder at bilene tar mesteparten av trafikkbildet, mens syklister og fotgjengere kommer i andre rekke i trafikkplanlegging og må «slåss om smulene».^[10] Derimot er fortau designet for gåhastighet, og har ofte fortauskanter og andre hindringer (benker, skilt, lyktestolper, søppelspann) som gjør de ubehagelige eller risikable å sykle på.^[5] Sykling på fortau har blitt redusert kraftig på steder hvor gater har blitt redesignet med tanke på fotgjengere og syklister.^[10]

Det meste av lovverk legger opp til å enten sykle på egen infrastruktur for sykler eller sammen med biler.^[11] I Norge ble sykling på fortau tillatt for voksne i 1978,^[12] og videreført i 1986. Det har blitt hevdet at hensikten var at barn og «svake» syklister skulle bruke muligheten, mens voksne skulle anvende veibanen når de syklet.^[12] I en kommentar om hvorfor norsk sykkelkultur er aggressiv har det blitt hevdet at det var en stor tabbe å tillate sykling på fortau i 1970-årene.^[13] Noen hevder at å tillate sykling på fortau er med på å hindre utvikling av egen sykkelinfrastruktur. Det har også vært hevdet at utvikling av egen sykkelinfrastruktur vil være til nytte for både bilister og fotgjengere.^[14]

Årsaker til at mange syklister velger å sykle på fortau kan være mindre opplevd risiko, selv om faktisk risiko ofte er høyere sammenlignet med sykling på vegen.^[1] Noen syklister gjør det fordi det er oppfattes som «raskere» vegvalg. Noen velge å sykle raskt for treningens skyld, eller sykler innom fortau og ut igjen med ønske om å unngå å «miste fart». Av og til foretrekker syklister fortau sammenlignet med å sykle på smale sykkelfelt (som mangler beskyttelse mot bilene).^[1]

Sykling på fortau er assosiert med mange typer alvorlige ulykker mellom biler og sykler,^[5] særlig i kryss og fotgjengerfelt, fordi bilister ikke vanligvis forventer at det kommer trafikk fra fortau i høy hastighet, eller kan ha vanskeligeter med å se syklister på grunn av utformingen av kryss (uavhengig av hvem som har forkjørsrett).^[5]

Risikoen for kollisjoner med biler øker signifikant, og det har blitt hevdet at voksne opplever 4-6 ganger flere kollisjoner ved sykling på fortau sammenlignet med sykling på veg.^[16] Man blir mindre synlig for bilister,^[1][17] og graden av improvisasjon resulterer i større fare for at syklisters manøvre fremstår som uventede for bilister.^[16] I kryss kan bilister oppleve at syklister «kommer ut fra intet». Ved sykling på fortau bør syklister også være særlig oppmerksomme ved kryssing av innkjørsler og utkjørsler.

Noen syklister mener det er ydmykende å sykle på fortauet, og at de har rett til å sykle på veien.^[18] Sykling på fortau blir også sett på som «forbudt frukt» av enkelte.^[18] På den andre siden mener noen at man må være fryktløs som syklist for å tørre å sykle med bilene.^[1]

Siden syklister har betydelig høyere hastighet enn fotgjengere kan dette dette få fotgjengere til å føle seg utrygge.^[19] Det har særlig vært flere eksempler på konflikter mellom hundeeiere og syklister, av ulike årsaker, siden hunder kan bevege seg uforutsigbart.^{[20][21][22][23][24]}

Noen anbefaler at man alltid skal gå av og leie sykkelen på fortau.^[5] I tilfeller hvor det er tillatt å sykle på fortau finnes det regler og anbefalinger for å sikre at fotgjengere skal føle seg trygge. For eksempel legger de norske trafikkreglene opp til at syklister skal passere i gangfart, med god avstand, og uansett ikke over 6 km/t,^[25] men dette har i praksis vist seg vanskelig å etterleve for syklister.^[26]

Dersom man må sykle på fortau eller gangsti bør man ta ytterst hensyn til fotgjengere:

• Redusere hastigheten,^[8] og sykle så nært gangfart som mulig^[5]
• Vike for fotgjengere^[5][8]
• Gi lydsignal for å advare fotgjengere om at man nærmer seg^[1][5][8]
• Passere fotgjengere skånsomt og med respekt^[5][8]
• Gå av og leie sykkelen dersom forholdene tilsier det^[8]
• Holde avstand til dører og sidestier, og alltid se opp for biler som kan krysse fortauet^[5]
• Ikke sykle mot trafikken , og om nødvendig krysse vegen for å fortsette på rett side^[5]
• Gå tilbake til å sykle på veg ved første mulighet det er trygt^[8]

• Døring, sykkelkollisjon grunnet bildør som åpnes
• Stor venstresving, manøver for å svinge over kjørefelt med motgående trafikk
• Rågjengeri, å gå på eller krysse en veg (inkludert sykkelveg) ulovlig til fots
• Råsykling, hensynsløs sykling
• Trygg sykkelinfrastruktur, hvordan designvalg for sykkelveger og tilstøtende fortau, gangfelt og bilveger påvirker sikkerheten for syklister og fotgjengere

• Bicyclists on Sidewalks | Planetizen
• Trafikkregler for syklister | Statens vegvesen