Sykkelaktivisme

I dagens verden fortsetter Sykkelaktivisme å være et tema for interesse, debatt og refleksjon for mange mennesker. Dens relevans har vart over tid, og dens innvirkning kan sees i ulike kontekster og situasjoner. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens betydning i kulturen, har Sykkelaktivisme satt et betydelig spor som fortjener å bli utforsket og analysert. Gjennom denne artikkelen vil vi nøye undersøke rollen og relevansen til Sykkelaktivisme, med sikte på å dykke dypere inn i dens betydning og forstå dens innvirkning på den moderne verden.

Protestaksjon hvor deltakerne spiller døde utenfor inngangen til byrådet i Dublin, Irland (2019)

Sykkelaktivisme er aktiviteter som krever, promoterer eller muliggjør økning i sykling og støtte for sykling, inkludert bedre sikkerhet og bekvemmelighet for syklister. De kan fokusere på politiske, administrative og juridiske endringer (hensynet til sykling i all styring), etablering av bedre sykkelinfrastruktur (inkludert design av veger og vegkryss, og opprettelse og vedlikehold av sykkelfelt og egne sykkelveger, samt sykkelparkering), og promotering av helse-, transport- og miljøfordelene ved sykling både for enkeltpersoner og lokalsamfunn.[1]

Det er fins mange organisasjoner over hele verden som har som hovedoppgave å fremme disse målene. De fleste er ideelle organisasjoner støttet av donasjoner, medlemskontingenter og frivillige.[2][3] I Norge arbeider Syklistenes Landsforening for å fremme hverdagssykling, og er knyttet til European Cyclists’ Federation som paraplyorganisasjon i Europa og World Cycling Alliance internasjonalt. I 2018 utpekte FN den 3. juni som verdens sykkeldag.

I Europa har det også blitt opprettet flere sykkelambassader for å fungere som nettverk for etablerte kunnskapsorganer angående sykkelinfrastruktur og sykkelpromotering til andre nasjonale, statlige og kommunale myndigheter. Etablerte sykkelambassader inkluderer den nederlandske sykkelambassaden, Danmarks sykkelambassade og Storbritannias sykkelambassade .

Sykler i rushtiden i København
Propagandaplakat som taler for «Københavnisering» hvor man tar tilbake gatene fra biler og gir bedre vilkår for syklister og annen transport

«Københavnisering»[4][5] er en designstrategi hvor hovudfokuset til byplanlegging og design er å gjøre et tettsted mer tilgjengelig for syklister og fotgjengere, og mindre bilavhengig.[6][7] Begrepet ble popularisert av den danske bydesignkonsulenten Jan Gehl[8] som har vært medvirkende til å fremme og implementere politikken i København .[9] Den danske bydesignkonsulenten Mikael Colville-Andersen tok til seg uttrykket og introduserte det til et bredere publikum fra og med 2007 med Copenhagenize.com-bloggen[10] som fremhever hvordan sykkelen kan være et viktig verktøy i å skape livlige byer. Begrepet har siden spredt seg til Storbritannia, Europa og andre steder internasjonalt. Copenhagenize.com-bloggen har inspirert opprettelsen av andre blogger med samme fokus for byer som Amsterdam, Portland, Lisboa, Hamburg og München.[11][12][13][14]

Se også

Referanser

  1. ^ «SFBC Strategic Plan 2008-2012». San Francisco Bicycle Coalition. Besøkt 6. mai 2011. 
  2. ^ «Join MassBike». Massachusetts Bicycle Coalition. Arkivert fra originalen 11. april 2011. Besøkt 6. mai 2011. 
  3. ^ «Volunteer/Intern MassBike». Massachusetts Bicycle Coalition. Arkivert fra originalen 10. april 2011. Besøkt 6. mai 2011. 
  4. ^ «København vil slå verdensrekord i cyklisme». Politiken (på dansk). 16. april 2011. Besøkt 9. juni 2024. «I dag omtales anlæggelse af cykelstier som en 'københavnisering'.» 
  5. ^ brev, Morten Mikkelsen Journalist Indtast din e-mail adresse Ved opskrivning accepterer jeg at modtage særtilbud fra Kristeligt Dagblad på; E-Mail, Telefon Eller. «Cykel-Danmark risikerer at knække over». Kristeligt Dagblad (på dansk). Besøkt 9. juni 2024. «... man betegnelsen copenhagenization (københavnisering) om byplanlægning, der indtænker cykler.» 
  6. ^ «On your bike: What the world can learn about cycling from Copenhagen». The Independent. 18. oktober 2009. 
  7. ^ «Bicycle-friendly Copenhagen a model for big cities». Reuters. 14. desember 2009. 
  8. ^ A Danish Urban-Planning Guru vs. Moscow, New Yorker, Sally McGrane, 8 Oct 2012
  9. ^ «The Strøget Solution – Ottawa Citizen, Canada.com March 22, 2008». Arkivert fra originalen 4. november 2012. Besøkt 27. mars 2012. 
  10. ^ Mikael Colville Andersen. «Copenhagenize.com - Bicycle Culture by Design: Copenhagenize Origins». Besøkt 12. april 2015. 
  11. ^ «On your bike: What the world can learn about cycling from Copenhagen». Besøkt 12. april 2015. 
  12. ^ Interview: 'EU must give cities strong tools for sustainable mobility' | EU – European Information on Transport & Services – EurActiv.com
  13. ^ «COP15 Warm Up: Pedal Power to Light up the Christmas Tree». Open Publishing. Arkivert fra originalen 7. desember 2021. Besøkt 6. juli 2009. 
  14. ^ Henriette Jacobsen (14. desember 2009). «Bicycle-friendly Copenhagen a model for big cities». Reuters. Besøkt 11. januar 2010.