I dagens verden fortsetter Sykkelaktivisme å være et tema for interesse, debatt og refleksjon for mange mennesker. Dens relevans har vart over tid, og dens innvirkning kan sees i ulike kontekster og situasjoner. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens betydning i kulturen, har Sykkelaktivisme satt et betydelig spor som fortjener å bli utforsket og analysert. Gjennom denne artikkelen vil vi nøye undersøke rollen og relevansen til Sykkelaktivisme, med sikte på å dykke dypere inn i dens betydning og forstå dens innvirkning på den moderne verden.
Sykkelaktivisme er aktiviteter som krever, promoterer eller muliggjør økning i sykling og støtte for sykling, inkludert bedre sikkerhet og bekvemmelighet for syklister. De kan fokusere på politiske, administrative og juridiske endringer (hensynet til sykling i all styring), etablering av bedre sykkelinfrastruktur (inkludert design av veger og vegkryss, og opprettelse og vedlikehold av sykkelfelt og egne sykkelveger, samt sykkelparkering), og promotering av helse-, transport- og miljøfordelene ved sykling både for enkeltpersoner og lokalsamfunn.[1]
Det er fins mange organisasjoner over hele verden som har som hovedoppgave å fremme disse målene. De fleste er ideelle organisasjoner støttet av donasjoner, medlemskontingenter og frivillige.[2][3] I Norge arbeider Syklistenes Landsforening for å fremme hverdagssykling, og er knyttet til European Cyclists’ Federation som paraplyorganisasjon i Europa og World Cycling Alliance internasjonalt. I 2018 utpekte FN den 3. juni som verdens sykkeldag.
I Europa har det også blitt opprettet flere sykkelambassader for å fungere som nettverk for etablerte kunnskapsorganer angående sykkelinfrastruktur og sykkelpromotering til andre nasjonale, statlige og kommunale myndigheter. Etablerte sykkelambassader inkluderer den nederlandske sykkelambassaden, Danmarks sykkelambassade og Storbritannias sykkelambassade .
«Københavnisering»[4][5] er en designstrategi hvor hovudfokuset til byplanlegging og design er å gjøre et tettsted mer tilgjengelig for syklister og fotgjengere, og mindre bilavhengig.[6][7] Begrepet ble popularisert av den danske bydesignkonsulenten Jan Gehl[8] som har vært medvirkende til å fremme og implementere politikken i København .[9] Den danske bydesignkonsulenten Mikael Colville-Andersen tok til seg uttrykket og introduserte det til et bredere publikum fra og med 2007 med Copenhagenize.com-bloggen[10] som fremhever hvordan sykkelen kan være et viktig verktøy i å skape livlige byer. Begrepet har siden spredt seg til Storbritannia, Europa og andre steder internasjonalt. Copenhagenize.com-bloggen har inspirert opprettelsen av andre blogger med samme fokus for byer som Amsterdam, Portland, Lisboa, Hamburg og München.[11][12][13][14]