Kjørefeltreduksjon

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Kjørefeltreduksjon. Fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne liv, har Kjørefeltreduksjon spilt en avgjørende rolle i flere aspekter av samfunnet. Dette emnet har ikke bare fanget nysgjerrigheten til akademikere og eksperter, men har også skapt massiv interesse blant allmennheten. I løpet av de neste sidene vil vi fordype oss i historien, betydningen og fremtiden til Kjørefeltreduksjon, i håp om å gi en dypere og mer meningsfull innsikt i dette emnet som er så relevant i dag.

Før
En veg i Davis, California, med fire felt fra kantstein til kantstein
Etter
Samme veg med ny vegmerking etter kjørefeltreduksjon, med to kjørefelt for gjennomfart, pluss sykkelfelter og et avkjøringsfelt i midten
Počernická-gaten i Praha pleide å være fire kjørefelt bred, men i 2010-årene fikk den to parkeringsfelt og sykkelfelt på hver side av vehen

En kjørefeltreduksjon[1] er en teknikk i trafikkplanlegging der antall kjørefelt eller bredden på vegen reduseres for å oppnå systemiske forbedringer. Typisk innebærer det å redusere antall kjørefelt på et bilveg for å gi plass til andre transportmetoder.[2] For eksempel kan en tovegs firefelts veg reduseres til ett kjørefelt i hver retning.[3]

Den frigjorte plassen kan brukes for:

  • Legge til eller utvide gangsti eller fortau
  • Legge til sykkelfelt på en eller begge sider av vegen
  • Legge adskilte trikkespor, vanligvis i midten av vegen
  • Utvide gjenværende kjørefelt (hvis tidligere flerfelts veg hadde for smale kjørefelt)
  • Legge til reversibelt kjørefelt for rushtrafikk
  • Konvertering av ytterste kjørefelt til vegskulder

Kjørefeltreduksjon bør ofte akkompagneres av andre passende tiltak som rundkjøringer, trafikkdemping i parallelle gater, og andre midler for å holde trafikken jevn og uniform.[trenger referanse]

Virkning

Forskning har vist at kjørefeltreduksjon kan redusere ulykkesfrekvensen med mellom 19 % til 43 %, med størst reduksjon i småbyer.[4]

En artikkel fra 1999 bemerket at i to tilfeller var 95% av innbyggerne opprinnelig imot innsnevring av vehbanen,[5] men ytterligere studier har vist at positive effekter oppnås uten å redusere trafikkvolumet.

En studie fra 2004 fant at risikoen for kollisjoner og alvorlige skader ble redusert. Når den gjennomsnittlige daglige trafikken overstiger 20 000 kjøretøy kommer imidlertid denne økningen i sikkerhet med avveiningen av økt kø og muligheter for å omdirigere trafikk til alternative ruter.[6]

Se også

  • 2+1-vei, veg med to felt i én retning og ett felt i den andre, skilt med midtdeler
  • Reversibelt kjørefelt, kjørefelt der trafikk kjører ulik retning til ulike tider på dagen
  • Ta tilbake gatene, endring av gater fra å fokusere på bilbruk til annen bruk
  • Taktisk urbanisme, lavpris midlertidig forbedring av en by
  • Transit mall, bygate reservert for kollektivtransport, syklister og fotgjengere

Referanser

  1. ^ «Gate på prøve». Statens vegvesen. Besøkt 15. juni 2024. 
  2. ^ McGreevy, Patrick (27. mai 2019). «Using California gas tax to reduce traffic lanes? Not how it should be spent, some say». Los Angeles Times. Besøkt 28. mai 2019. 
  3. ^ «Road Diet Guide - Car Free America». Car Free America. Besøkt 31. oktober 2017. 
  4. ^ Turner-Fairbank Highway Research Center. «Evaluation of Lane Reduction 'Road Diet' Measures on Crashes». Federal Highway Administration. FHWA-HRT-10-053. 
  5. ^ Burden, Dan. «Road Diets: Fixing the Big Roads» (PDF). Walkable Communities. Arkivert fra originalen (PDF) 6. september 2023. Besøkt 15. juni 2024. 
  6. ^ Turner-Fairbank Highway Research Center. «Evaluation of Lane Reduction 'Road Diet' Measures and Their Effects on Crashes and Injuries». Federal Highway Administration. FHWA-HRT-04-082.