Russlands invasjon av Ukraina 2022

Russlands invasjon av Ukraina 2022
Konflikt: Krigen i Ukraina
Dato 24. februar 2022– Sted Ukraina Resultat Pågående: Russiske bakkestyrker har gått inn i Ukraina fra Russland, Krim og Belarus.
Stridende parter
Russland	Ukraina
Kommandanter og ledere
V. Putin	V. Zelenskyj
Styrker
Russland: 175 000–190 000[1][2]	Ukraina: 209 000 (forsvaret) 102 000 (paramilitære) 900 000 (reserve)[3]

Russlands invasjon av Ukraina 2022 begynte tidlig om morgenen 24. februar, da russiske styrker gjennomførte et stort angrep på Ukraina. Dette var en kraftig opptrapping av krigen i Ukraina, som har pågått siden 2014 og blant annet omfattet okkupasjon av Krym. Invasjonen har ført til titusenvis av døde på hver side, og ledet til Europas største flyktningkrise siden andre verdenskrig. Om lag 8 millioner ukrainere var internflyktninger i juni 2022, og over 8 millioner hadde flyktet fra landet i mai 2023.

I løpet av invasjonens første uker tok Russland kontroll over 27 % av Ukrainas areal. Ved motoffensiv tok ukraniske styrker tilbake Kherson og Kharkiv, og russiske styrker har de etterfølgende årene hatt kontroll over rundt 18 % av Ukraina (opplysninger per februar 2025). Frontene har beveget seg lite og i 2024 tok russiske styrker 3500 km².^[4]

I flere måneder før invasjonen hadde russiske styrker blitt samlet langs Ukrainas grenser, mens russiske talspersoner gjentatte ganger benektet at de planla å angripe. Den 24. februar 2022 kunngjorde Russlands president Vladimir Putin en «spesiell militær operasjon» for å støtte de russisk-kontrollerte utbryterområdene i Donetsk og Lugansk. Han oppga at målet var å «demilitarisere» og «denazifisere» Ukraina. Putin støttet gjenerobring av russiske områder (irredentisme), han fornektet Ukrainas rett til å eksistere og hevdet at landet var styrt av nynazister som forfulgte den etniske russiske minoriteten. Minutter etter angrep russiske fly- og bakkestyrker fra nord gjennom Belarus mot Kyiv, fra nordøst mot Kharkiv, fra sørøst mot Donbass og fra Krym i sør mot Kherson. Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj erklærte unntakstilstand og alminnelig mobilisering. Som en forklaring på utviklingen på bakken pekes det fra flere hold på god stridsmoral hos de ukrainske forsvarerne, og tilsvarende dårligere stridsmoral hos de russiske styrkene.

Grunnet uventet sterk ukrainsk motstand trakk russiske styrker seg tilbake fra den nordlige fronten i april 2022. På den sørlige og sørøstlige fronten erobret Russland byen Kherson i mars 2022 og Mariupol i mai, etter en ødeleggende beleiring. I april 2022 innledet russiske styrker en fornyet offensiv i Donbass. Russiske styrker fortsatte å bombe både militære og sivile mål langt fra frontlinjen, inkludert Ukrainas strømforsyning. Høsten 2022 begynte ukrainske styrker mot-offensiver i sør og øst. Kort etter kunngjorde Russland den folkerettsstridige anneksjonen av fire delvis okkuperte ukrainske oblaster (tilnærmet norske fylker). I november 2022 frigjorde Ukraina deler av Kherson oblast, inkludert byen Kherson. I februar 2023 mobiliserte Russland nær 200 000 for en fornyet offensiv i Donbass. I juni 2023 iverksatte Ukraina en ny mot-offensiv mot russiske styrker i Kherson, Zaporizjzja og de vestlige delene av Donetsk oblast.

Etter tilbakeslag i invasjonens første uker endret Putin målet med krigen fra avnazifisering og demilitarisering av Ukraina til "frigjøring" av Donbas.^[5]

De militære tapstallene (døde, sårede og savnede) ble i midten av februar 2023 (etter nesten ett år med krig) anslått til å ligge på om lag 150 000 på hver side. Vestlig etterretning har ofte anslått de russiske tapstallene å være noe høyere enn tapene på ukrainsk side. Blant annet anslo britisk etterretning på samme tid de russiske tapstallene til over 175 000. Tidlig i 2025 (etter nesten 3 års krig) anslo International Institute for Strategic Studies at minst 172.000 russiske soldater var drept og 611.000 såret hvorav over halvparten så alvorlig såret at det ikke er stridsdyktige.^[6]

Russlands invasjon har blitt møtt med bred internasjonal fordømmelse. FNs generalforsamling vedtok resolusjon ES-11/1 som fordømte invasjonen og forlangte full tilbaketrekning av russiske styrker. Den internasjonale domstolen (FNs øverste juridiske organ) beordret Russland til å stoppe militære operasjoner og Europarådet ekskluderte Russland. Mange land innførte sanksjoner mot Russland og dets allierte Belarus, og ga humanitær og militær hjelp til Ukraina. Det var protester verden over mot Russlands invasjon, de i Russland ble møtt med arrestasjoner og sensur av media. Over 1 000 utenlandske firma forlot Russland og Belarus som følge av invasjonen. Den internasjonale straffedomstolen åpnet etterforskning i mulige forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, barnebortføringer og folkemord under invasjonen, og domstolen utstedte en arrestordre mot president Putin i mars 2023.

Under den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021 stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra Øst-Europa.^[7] NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere (deployere) store styrker mot grensen til Ukraina.

Flere private selskaper har satellittfotografier av den militære virksomheten i og rundt Ukraina. Ukrainas forsvar drar nytte av disse bildene. Nytt for denne krigen er at offentligheten har tilgang til slike bilder, blant annet har det amerikanske selskapet Planet Labs lagt bildene fritt tilgjengelig på sine nettsider.^[8]

Russland sto i 2021 for 45 % av EUs import av gass og dessuten 46 % av EUs import av kull samt 25 % av EUs oljeimport. EU hadde ved krigens utbrudd ikke alternative kilder som kunne erstatte leveransene fra Russland. Tyskland importerte 55 % av gassforbruket og 34 % av sitt oljeforbruk fra Russland. EU-landene betalte daglig omkring 7 milliarder kroner til Russland for disse leveransene også etter at krigen begynte.^[9][10]

Naturgass fra Russland utgjør 6 til 8 % av EU-landenes totale energiforbruk. Ungarn er mest avhengig av russisk gass ved at denne dekker 40 % av energiforbruket i landet. Italia, Latvia, Slovakia og Tsjekkia får rundt 20 % av sitt energiforbruk dekket av russisk gass. Halvparten av tyske boliger varmes opp med gass og 15 % av Tysklands elektrisitet produseres ved hjelp av russisk gass. Tyskland er den største kjøperen av russisk gass og har få alternativer.^[11]

Russland og Ukraina står til sammen for nær 30 % av verdens eksport av hvete. De to landene står til sammen for 60 % verdens produksjon av solsikkeolje.^[12][13] Omtrent 25 % av råvarene til verdens samlede produksjon av kunstgjødsel kommer fra Russland. Nitrogen, kalium og fosfor er de viktigste og særlig innenfor kalium er Russland en stor produsent.^[14][15][16]

CIA bidro med avgjørende informasjon til Ukrainas myndigheter i ukene og dagene før invasjonen.^[17] De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etteretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten.^[18] Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten.^[19] Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten i Norge, kjente til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv.^[20] De norske forskerne Karen-Anna Eggen og Tor Bukkvoll ved Institutt for forsvarsstudier advarte i november 2021 om muligheten for fullskala krig.^[21] Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere og at Russland kunne angripe i løpet av vinteren.^[22][23] Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina.^[24]

Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter olympiske vinterleker i Beijing (avsluttet 20. februar), blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Russlands okkupasjon av Krim i 2014 begynte noen dager etter Vinter-OL 2014 i den russiske byen Sotsji. Krigen i Sør-Ossetia 2008 begynte samtidig som Sommer-OL 2008.^[25][26][27]

Utover vinteren 2022 advarte NATO og USA mot at et russisk angrep var nært forestående.^[28][29] President Biden orienterte fredag 18. februar president Macron, generalsekretær Stoltenberg og andre NATO-ledere om at Putin hadde bestemt seg for å invadere. Biden fortalte pressen at russiske styrker ville invadere i løpet av få dager eller en uke.^[30]

I dagene før invasjonen anerkjente Russland de selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk, og 21. februar ble det meldt om at styrker fra Russlands forsvar ble sendt inn i Donbas-regionen i Øst-Ukraina.^[31]

Mange land evakuerte diplomater og egne borgere før invasjonen. Kina begynte evakuering av egne borgere 1. mars 2022.^[32]

Ifølge Bloomberg News var det Putin selv, sammen med tre «hauker» i toppledelsen, som tok den endelige beslutningen om å invadere Ukraina; forsvarsminister Sergej Sjojgu, leder i Russlands sikkerhetsråd Nikolaj Patrusjev og sjef for generalstaben Valerij Gerasimov.^[33][34]

Beslutninger om krigføringen blir ifølge The Guardian tatt av Putin i samråd med et sikkerhetsråd bestående av «hauker» og teknokrater. Det enkelte medlem av sikkerhetsrådet har relativt liten innflytelse og utenom de ukentlige møtene må tjenestemennene vente til Putin tar kontakt.^[35] Jermey Fleming, leder for den britiske etterretningen GCHQ, hevdet at medarbeiderne er redde for å fortelle Putin sannheten slik at Putin ikke får et riktig bilde av utviklingen. Vestlig etterretning fremstiller Putin som en isolert leder som tar dårlige besltuninger fordi han ikke får presis informasjon og ærlige synspunkter fra medarbeiderne.^[36] Ifølge The Guardian (mai 2022) er Putin involvert i detaljerte operative og taktiske beslutninger om krigføringen, på det nivå der beslutninger normalt tas av en oberst eller brigadegeneral.^[37]

I et skrift fra 2021 med tittel Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere vektlegger Putin hovedsakelig historiske og kulturelle forhold, med tilbakeblikk til Russlands røtter tilbake til det gamle «Rus» (Kievriket) og tilknytningen til ortodoks kristendom etter Dåpen av Rus (i Kyiv).^[38]

I en tale natt til 24. februar da angrepet startet fokuserte Putin på den nære historien, og en geopolitisk motivert frykt for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder.^{[39] [40]} Putin sa at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina,^[41] ikke å okkupere landet.^[42][43][44] Putin beskyldte NATO for å true «vår historiske fremtid som nasjon». Putin begrunnet angrepet med å ville beskytte befolkningen mot forfølgelse og folkemord.

Russiske myndigheter hevdet 24. februar at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer.^[42]

Propaganda fra Putin har i mange år gitt inntrykk av at sosiale og politiske forhold i Ukraina styres av nazister. Putin forsøker å fremstille angrepet på Ukraina som en fortsettelse av krigen mot nazistene (det vil si andre verdenskrig) 1941–1945.^[45] Sovjetunionens rolle som en av de allierte i etterkrigstidens Tyskland innebar et fokus på å demilitarisere og avnazifisere Tyskland, og forestillingen om «landet som bekjempet nazistene» ble i 1960-årene fremmet som en del av den sovjetiske identiteten.^[46][47]

Russiske myndigheter i mange år før bygget opp en forestilling om at Ukraina driver folkemord og at Ukraina er styrt av fascister som støttes av Vesten. Informasjonskampanjen om drap og overgrep på etniske russere er ofte emosjonelt fremstilt og med vanskelig etterprøvbare påstander. Opprinnelig rettferdiggjorde denne fremstillingen konflikten i Donbas fra 2014, i 2022 brukes det til å rettferdiggjøre krigen i Ukraina.^[48]

I september 2024 beordret Putin utvidelse av Russlands hær med 180.000 vervede soldater til totalt 2,38 millioner hvorav 1,5 millioner er i aktiv tjeneste. Dette var tredje gang hæren ble utvidet siden invasjonen i 2022.^[49]

Ukrainas forsvar har blitt reformert og noe oppgradert siden 2014,^[50] blant annet med våpen (inkludert FGM-148 Javelin panservernmissil, patruljebåter, kjøretøy, rifler for skarpskytter, droner (både militære og sivile) og elektronisk utstyr) fra vestlige land samt fra Polen, Litauen og Tyrkia.^[51][50][52] CIA innledet i 2015 opplæring av spesialstyrker og etterretningspersonell i Ukraina.^[53] USAs militære bistand til Ukraina økte etter Russlands invasjon av Krym i 2014 og ble trappet opp under Donald Trumps første periode mens Barack Obama var tilbakeholden.^[54]

De tyrkiske dronene Bayraktar TB2 har et vingespenn på 12 meter og flyr relativt sakte (220 km/t) og er sårbare for håndvåpen på bakken samt elektronisk krigføring. De kan være i luften i opp til ett døgn, frakt 150 kg våpen og styres av en operatør 300 km unna. Disse dronene er relativt stillegående, avgir lite varme som kan brukes av varmesøkende våpen og flyr så lavt at de ikke oppdages av radar. Bayraktar TB2 kan utrustes med fire laserstyrte missiler med stor treffsikkerhet. Slike droner er gunstige for land som Ukraina med presset offentlig økonomi (Ukraina betalt 10-20 millioner kroner for hver). Aserbajdsjan brukte med stor suksess slike tyrkiske droner i krigen med Armenia i 2020.^[55]

Ukrainas hær hadde per februar 2022 omkring 145 000 soldater (mot 64 000 i 2014), 850 stridsvogner og 1184 andre pansrede kjøretøy til bruk i strid, 1818 artillerienheter, minst 75 luftvernbatterier og 90 ballistiske missiler med kort rekkevidde. Den ukrainske forsvarsmakten hadde generelt mye utstyr som stridsvogner og artilleri, og en del av dette er gammelt som vel 700 T-64 stridsvogner..^{[51][56][57][58]}

En av det ukrainske forsvarets tidligere svake punkter var militærdoktriner overtatt fra Sovjetunionen noe som gjorde det forutsigbart for russiske styrker. Det ukrainske militæret har siden 2014 realistisk erfaring fra konflikten øst i landet med preg av geriljakrig og små trefninger. Det ukrainske flyvåpenet har ikke blitt brukt ved konflikten i øst. Ukrainas militære fly er for det meste fra før 1991, og pilotene har lite trening.^[50]

Ukraina hadde 900 000 reservister (personer som har gjort militærtjeneste de siste 5 årene), mot Russlands 2 millioner. Russlands forsvarsbudsjett var de foregående årene på rundt 40 milliarder amerikanske dollar, mens Ukrainas forsvarsbudsjett har vært på 1 til 3 milliarder dollar.^[59]

Ukrainas forsvarsbudsjett økte fra 1,5 % av BNP i 2014 til 4 % i 2020; Russlands forsvarsbudsjett var i 2020 på omtrent samme andel av BNP.^[50] Ifølge Reuters er Ukrainas forsvarsbudsjett på om lag 3 % av BNP, og en like stor andel har årlig blitt brukt på innenlands sikkerhet.^[51] Russlands forsvarsbudsjett er omtrent 10 ganger så stort som Ukrainas.^[52] Russland bruker en langt større andel av BNP på militære formål enn de fleste europeiske land, og på samme måte som det var i Sovjetunionen, representerer militærbudsjettet en stor belastning på landets totale økonomi.^[60]

Russlands flyvåpen er Ukrainas helt overlegent i utrustning. I 2022 hadde Russland 800 angrepsfly (mot under 50 i Ukraina), 400 angrepshelikoptre (mot 30 i Ukraina) og 250 jagerfly (mindre enn 100 i Ukraina).^[61] Det russiske flyvåpenet har en svakhet når det gjelder luftetterretning som kan oppdatere bildet av motstanderens posisjoner.^[62]

Det russiske militæret er overlegent med hensyn til rekognosering, etterretning og elektronisk krigføring. Russlands bakkestyrker bestod av rundt 400 000 soldater, hvorav 280 000 er i hæren, 50 000 er luftbårne og 35 000 er marineinfanterister. Russland hadde 2840 stridsvogner og 5220 andre kampkjøretøyer, 4684 artillerienheter, minst 1500 luftvernbatterier og 150 ballistiske missiler.^{[51][56][57][58]}

Ifølge forskeren Ståle Ulriksen ved Forsvarets høgskole er logistikk et svakt punkt for russiske styrker: De er avhengig av jernbane og har liten kapasitet til å etterforsyne styrker i felt.^[57] Ukrainsk luftvern er for en stor del fra Sovjetunionen^[63] og regnes som et svak punkt. Det ukrainske forsvaret er utstyrt med nytt anti-tank-våpen blant amerikanskprodusert og luftvernskyts med kort rekkevidde.^[52]

Russlands militære styrker var i dårlig forfatning rundt år 2000, da Putin tok over. Krigen i Sør-Ossetia i 2008 avslørte betydelige svakheter i det tekniske utstyret, for eksempel hva angikk driftssikkerheten til kjøretøyene og radiokommunikasjon. Under Putins ledelse har den russiske hæren blitt sterkt oppgradert og modernisert i form av moderne våpen, reformert kommandostruktur og profesjonelle soldater – kjernen i militæret består av 400 000 vervede soldater. I årene 2010–2020 anskaffet det russiske forsvaret 1000 nye fly, deriblant Su-35S som er Russlands mest avanserte kampfly. Deltakelsen i krigen i Syria ga russiske styrker trening og mulighet til å prøve ut våpen. Russlands evne til elektronisk krigføring antas per 2022 å være klart overlegent USAs tilsvarende evne.^[60]

Russland hadde per februar 2022 rundt 150 000 mannskap i marinen med 74 krigsskip og 51 ubåter. Ukraina hadde per februar 2022 rundt 15 000 soldater i marinen med to krigsskip (samt mindre patrulje- og hjelpefartøy). Russlands luftforsvar hadde per februar 2022 rundt 165 000 mannskap med 1328 fly (inkludert MiG-29 og Su-24) og minst 478 helikoptre (inkludert Mi-24 og Ka-52). Ukraina hadde på samme tidspunkt 35 000 i luftforsvaret med 146 fly (inkludert MiG-29, Su-27 og Su-24) og 42 helikoptre (inkludert kamphelikoptre av typen Mi-24).^[59][56] Russlands krigsskip er relativt gamle, men er ofte utrustet med moderne kryssermissiler.^[64] I 2021 ble det anslått at Russland hadde 10.000 stridsvogner (det er uklart hvor mange av disse var reelt operative).^[65]

Dersom det blir erklært krig kan myndighetene i Russland kalle inn vernepliktig og reservister utover de opprinnelig styrkene utplassert for å delta i invasjonen. Verneplikten omfatter i prinsippet en stor del av befolkningen. Oberstløytnant Joakim Paasikivi i den svenske hæren tror det i praksis kan dreie seg om 100.000 til 200.000 soldater.^[66]

Ifølge Foreign Policy er knapt 200 000 soldater trolig klart for lite til å opprettholde en fiendtlig okkupasjon av et så stort land som Ukraina. Under den andre krigen i Tsjetsjenia var det rundt 90 000 russiske soldater i et lite land med rundt 1 million innbyggere. Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia omfattet opprinnelig 250 000 soldater og ble økt til 500 000 etter kort tid.^[67] Ukrainas forsvars- og sikkerhetsråd anslo per februar 2022 at det trengtes én million soldater for å okkupere et så stort land.^[68] I forkant av angrepet ble det antatt at ved en eventuell okkupasjon ville den ukrainske befolkningen trolig være negativt innstilt til okkupanten, og at Ukrainas store areal og lange grenser til NATO-land ga gode forutsetninger for motstandsbevegelser.^[53]

Fred Kagan ved American Enterprise Institute anslo tidlig i januar 2022 at det ville være behov for over 300 000 soldater for å holde Kyiv samt 3-4 hovedbyer sør og øst i landet. Han ventet at en russisk invasjon ville komme langs fire ruter: fra nord mot Kyiv og mot Kharkiv, fra øst via utbryterrepublikkene, og fra Krim mot Kherson. Invasjonen var ventet i februar mens det fortsatt var tele som kunne bære de tunge kjøretøyene.^[69][70][71] Ifølge Seth Jones, ved CSIS, er 150 000 russiske soldater (3,4 soldater per 1000 innbygger) langt fra nok til å holde et land som Ukraina okkupert. Jones viser til den allierte okkupasjonen av Tyskland der det var 90 soldater per 1000 innbyggere, IFOR i Bosnia hadde 17 per 1000 og KFOR hadde 19 per 1000. Ifølge Jones er den russiske styrken heller ikke store nok til å holde de store byene.^[72] En krig inne i en storby som Kyiv er angrep med bakkestyrker risikabelt og det anslås at angriperen trenger fem ganger så mange soldater som forsvarerne.^[73]

Før invasjonen ble medlemmer av kongressen i USA gitt informasjon, hvor konklusjonen fra USAs ledelse var at krigen ville være over i løpet av tre dager, og at deretter måtte USA begrense seg til å støtte en motstandsbevegelse.^[74]

Aleksandr Dvornikov overtok i april 2022 ledelsen av de samlede russiske styrkene i angrepet mot Ukraina.^[75]

Russland har anklaget den vestlige alliansen NATO for å drive en fordekt krig mot landet ved å støtte Ukraina med våpen. NATO-landene har samlet et bruttonasjonalprodukt om lag 30 ganger større enn Russlands, og bruker rundt 15 ganger mer på forsvar enn hva Russland gjør.^[76] Før invasjonen ble Russland regnet som verdens nest største militærmakt, bare forbigått av USA.^[77] Ifølge en studie publisert i 2024 har USA i løpet av de foregående årene fått stadig større og bedre slagkraft, sårlig i form av missiler, relativt til Russland. Studien anslår at USA kan uskadeliggjøre alle Russlands utskytingsanlegg for atomvåpen ved hjelp av konvensjonelle våpen.^[78]

I september 2024 ble det klart at Ukraina løslater fanger fra soning i fengsel til militærtjeneste; tjeneste er frivillig. Russland begynte i 2022 å løslate fanger og skal ha løslatt 100.000 fanger til krigstjeneste i 2022 og 2023.^[79]

Rundt klokken 04.00 sentraleuropeisk tid (05.00 Ukraina-tid) kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at en militæroperasjon var i gang i østlige Ukraina. Kort tid etter ble flere ukrainske byer og flybaser rammet av missilangrep (kryssermissiler og ballistiske missiler), blant dem hovedstaden Kyiv. Ukrainas grensetjeneste meldte samtidig at landets grenseoverganger mot Russland og Belarus (også kjent som Hviterussland) var under angrep.^[80][61] Klokken 07.00 sentraleuropeisk tid rykket bakkestyrker inn i Ukraina, og flere nye angrep fulgte utover dagen.^{[7] [81]} Det russiske angrepet er det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.^[82]

Ramzan Kadyrov, Tsjetsjenias leder, uttalte 26. februar at tsjetsjenske styrker var sendt til Ukraina og han oppfordret ukrainerne til å avsette regjeringen i landet. Kadyrov mente at russiske styrker lett ville ta Kyiv og andre hovedbyer i landet.^[83]

Rundt 200.000 russiske soldater ble satt inn i selve invasjonen, inkludert soldater rekruttert i utbryterregionene øst i Ukraina. Det reelle tallet soldater kan ha vært betydelig lavere.^[65] Ifølge britisk etterretning utgjorde angrepsstyrken 65 % av de russiske landstyrkene.^[84] Den 9. juni ble det anslått at Russland kontrollerte om lag 20 % av Ukrainas territorium, opp fra om lag 7 % før krigen brøt ut (okkupasjon av Krym og den østlige delen av Donbass fra 2014).^[85]

Rett etter invasjonen i februar 2022 kontrollerte Russland om lag 25 % av Ukrainas territorium, andelen var redusert til om lag 15 % i februar 2023.^[86]

I løpet av krigens første år begynte russiske myndigheter å sende rekrutter med lite opplæring til fronten i Donbas, blant dem en del soldater rekruttert fra fengsler (opp mot 50 000 straffedømte ifølge estiske myndigheter).^[87]

Russiske styrker tok kontroll over Kherson oblast i løpet av 24. februar og det pågikk kamper ved Hostomel-flyplassen utenfor Kyiv (etter russisk angrep med helikoptre). Flyplassen ble først okkupert av russerne, og deretter gjenerobret av ukrainske styrker.^[88] Et militært kommandosenter i Kharkiv ble truffet av russiske raketter.^[89][90] Ifølge The Guardian krysset de russiske styrkene grensen rett nord for Kyiv og ved Kharkiv (der den militære flyplassen ble bombet). I sør krysset styrkene delelinjen mot Krim samt fra den opprørskontrollerte delen av Luhansk oblast. Styrkene som rykket nordover fra Krim møtte liten motstand.^[91]

Ifølge The Guardian og Julie Wilhelmsen ved NUPI var målet å omringe Kyiv og fremtvinge regimeskifte. Marianne Riddervold ved NUPI uttalte at Putin ønsker sikkerhetsbuffer mellom Russland og vesten.^[92][90][93] Den ukrainske overkommandoen fikk natt til 22. februar sikker og sensitiv etterretning om det forestående angrepet og flyttet i full fart deler av flyvåpenet og andre styrker. Dette medvirket til at det russiske angrepet ikke var så vellykket som ventet.^[94]

Per 11. mars hadde russiske styrker kontroll over en stripe langs den nordlige grensen fra Tsjernobyl til Kharkiv, inkludert byen Konotop. I øst hadde russiske styrker kontroll over vesentlige deler av Donbas. I sør hadde russiske styrker tatt kontroll over områdene nærmest Krim inkludert byene Kherson og Melitopol samt Zaporozjzjya kjernekraftverk. Mariupol var omringet.^[95] Det var små endringer frontlinjene i løpet av de syv foregående dagene.^[96]

Russiske styrker trakk seg i slutten av mars ut av områdene ved Kyiv. Ukrainske myndigheter hevdet ukrainske styrker også tok tilbake kontrollen over områdene mellom Sumy og grensen i nord.^[97]

I slutten av april ble det meldt at russisk og pro-russiske styrker i Transnistria mobiliserte.^[98]

Det var opprinnelig ventet at Russland raskt ville ta kontroll over Ukraina og at det ukrainske forsvaret ville kollapse. I slutten av april var det klart at de russiske styrkene møtte mye motstand. De russiske styrkene hadde tatt kontroll over en stripe land i sør fra Kherson til Donetsk; og de russiske styrkene hadde på dette tidspunktet ikke erobret særlig land i fylkene Luhansk og Donetsk. Russiske styrker hadde ikke lykkes å erobre Kharkiv som er 40 km fra grensen.^[99] Den russiske ledelsen hadde opprinnelige regnet med å ta Kharkiv på 3 dager. Etter bombing og inntrenging i Kharkiv var det harde kamper i ukrainske styrker drev tilbake de russiske styrkene. Noen av de russiske styrkene ble helt utslettet av de ukrainske.^[100]

Ifølge britisk etterretning var en fjerdedel av de russiske angrepsstyrkene kampudyktige per 1. mai 2022.^[84]

9. september 2022 iverksatte ukrainske styrker et omfattende motangrep i retning Kharkiv. I forberedelsesfasen, omkring 29. august, hadde Ukrainas hær kunngjort og gjennomført en rekke angrep sør i landet for å lokke russiske tropper bort fra hovedangrepet, hva som lyktes, idet Russland omgrupperte viktige hærenheter til den sørlige sektoren. De russiske gjenværende russiske styrkene ved Kharkiv var uforberedt på det omfattende angrepet. Desinformasjon om forestående stort angrep ved Kherson ble spredt blant annet via internett samtidig som store ukrainske styrker i det stille ble ble flyttet nord til Kharkiv.^{[101][102][103][7][104]}

Motangrepet ble utført med strategisk rådgivning fra blant annet USA, og var avhengig av vestlig militærmateriell, slik som HIMARS- og AGM-88 HARM-missiler, som var blitt levert på forhånd.^[105]

I sin daglige tale 12. september hevdet president Zelenskyj at landets tropper hadde gjenerobret rundt 6 000 kvadratkilometer territorium.^[106]

The Economist meldte at til slutten av september hadde ukrainske styrker sikret seg minst 380 russiske stridsvogner.^[107] Ifølge Forbes har russiske styrker til slutten av september mistet minst 1000 stridsvogner (ødelagt eller kapret av ukrainske styrker) hvorav over 750 T-72.^[108] Ukrainske myndigheter hevdet at Russland hadde mistet minst 2000 stridsvogner.^[109]

Russland gjennomførte 10-11. oktober 2022 missilangrep mot flere byer i Ukraina. Dette var det største missilangrepet siden krigen begynte og omfattet omkring 80 krysserraketter av typen kalibr. Hvert missil koster ifølge Reuters over 6,5 millioner dollar slik at angrepet kostet rundt 500 millioner dollar. USA lovet avanserte luftforsvarssystemer til Ukraina etter det russiske angrepet.^{[110][111][112]} Angrepet antas å være svar på eksplosjonen på Kertsjbroen noen dager tidligere.^[113][112]

Etter at den planlagt raske erobringen mislykkes i begynnelsen av krigen gikk Russland over til tradisjonell taktikk med bruk av overlegen ildkraft. I løpet av august 2022 avfyrte russiske styrker rundt 60.000 granater daglig mot ukrainske stillinger. Russiske styrker fikk i løpet av 2022 knapphet på ammunisjon. Våpensystemer sendt fra vestlige land er overlegne når det gjelder presisjon, og til dels i sprengkraft og mobilitet. En del russisk utstyr som 2S3 SPG ble produsert på tidlig 1970-tallet og er teknologisk utdatert. I september 2022 tok russiske styrker i bruk den iranske dronen Shahed-136 som detonerer når den treffer målet og kan brukes på samme måte som en krysserrakett. Shahed-136 koster rundt 20.000 dollar. Høsten 2022 sendte russiske myndigheter stadig flere T-62-stridsvogner til fronten; denne modellen ble produsert på 1960-tallet og regnes som utdatert. Innen utgangen av 2022 hadde russiske styrker avfyrt over 16.000 missiler mot Ukraina, tildels mot byer og infrastruktur. Missilene ble avfyrt fra bakken, fra skip i Svartehavet og fra fly. I sist del av 2022 brukte Russland i økende grad missiler. Ukrainsk luftvern, blant annet det tyske IRIS-T, fikk samtidig stadig bedre treffsikkerhet med for eksempel rundt 75 % nedskytninger på en dag i november. Noen missiler er kostbare: For eksempel koster et eksemplar av Kalibr (kryssermissil) rundt 6,5 millioner doller.^[65] I november ble amerikanskskaffede NASAMS operativt med nedskytinger av missiler og droner.^[114]

Russiske styrker trakk seg 31. mars ut av Tsjernobyl kjernekraftverk som de hadde kontrollert siden 24. februar. Ukrainsk personell overtok deretter kontrollen. IAEA ble orientert om overføringen.^[115][116]

De første dagene av angrepet var områdene vest for elva Dnipro lite berørt av krigshandlinger.^[117]

Per 26. februar hadde russiske styrker inntatt Melitopol og var i ferd med å etablere en korridor mellom Donetsk og Krim via Mariupol.^[118]

Kherson ble inntatt av russiske styrker 2. mars, dette var den første hovedbyen erobret av russiske styrker.^{[119][120][121]}

Russiske styrker tok 4. mars kontroll over kjernekraftverket Zaporozjzjya ved elven Dnipro i byen Enerhodar. Verket er det største i Europa, det har seks reaktorer og står for 20 % av landets elektrisitetsproduksjon. Det var krigshandlinger med bombenedslag og brann ved verket før de russiske styrkene tok kontroll.^[122][123]

I den innledende fasen av krigen ble den befestede Slangeøya (ved Odesa) angrepet av russiske skip under ledelse av krysseren «Moskva» og inntatt av russiske styrker. I slutten av juni 2022 ble det meldt at øya var gjenerobret av ukrainske styrker.^[124]

Britisk etterretning meldte 28. juli at de russiske styrkene i Kherson i stor grad var avskåret fra øvrige erobrede områder etter ukrainsk motoffensiv. Den russiske ledelsen kan ha gjort feil å satse både på Donbas og Kherson, uttalte Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant. Kherson er vesentlig for en eventuell russisk fremrykning mot Odesa over land.^[125][126]

Rundt 4. november beordret Putin evakuering av sivile fra Kherson med omland trolig i påvente av et større slag om byen. Hver dag ble 5000 sivile fraktet over til østsiden av elven Dnipro. I ukene før hadde ukrainske styrker gjenerobret store områder i Kherson oblast, men fremrykningen gikk sakter da de nærmet seg elven. I slutten av oktober forlot den regionale administrasjonen vestsiden av elven. Kherson er en havneby ved Dnipros nedre del nær utløpet til Svartehavet.^[127][128]

Det ble 9. november meldt at den russiske forsvarsledelsen hadde beordret tilbaketrekking fra Dnipros vestlige side og ut av Kherson. Det ble samtidig meldt at ukrainske styrker rykket stadig nærmere Kherson og sto bare 15 kilometer fra byen.^[129] Kherson var den eneste regionale hovedstad som russiske styrker hadde erobret fullt ut.^[130] Bakgrunnen for tilbaketrekkingen fra Kherson var ukrainsk motoffensiv som begynte 29. august og tidlig i november 2022 sto russiske styrker i fare for å bli omringet. Tilbaketrekkingen omtales som en betydelig seier for Ukraina og et de største tapene for Russland. Kontroll over Kherson gir ukrainske styrker et fortrinn med hensyn til å angripe russiske stillinger. Samtidig har russiske styrker befestet sine stillinger på elvens østside der de utnytter naturlige barrierer som kanaler og våtmarker.^[131] Kontroll over Kherson bidrar til kontroll over Dnipro som løper midt gjennom Ukraina. Kherson og omland er forbindelsen til Krim som Russland okkuperte i 2014.^[132] Det ble 11. november meldt om harde kamper ved Kherson og russiske styrker hadde problemer under tilbaketrekking blant annet på grunn av at broene over Dnipro var sprengt.^[133] Ukrainske styrker nådde sentrum av Kherson 11. november.^[134][135] Det ble 12. november meldt at alle russiske soldater hadde krysset elven og Kherson var under ukrainsk kontroll^[136] og vestlige journalister reiste inn i byen.^[137]

Tapet av Kherson er et stort prestisjenederlag for Putin og han har problemer med å forklare dette hjemme i Russland.^[138] Putin erklærte Kherson-regionen som en del av Russland seks uker tidligere. Russiske kommentatorer og tjenestemenn har unngått å kalle det en tilbaketrekning, og omtaler det i stedet som omgruppering av styrkene til bedre stillinger.^[139] Etter gjenerobringen av byen Kherson var fortsatt 70 % av Kherson-regionen under russisk kontroll. Kherson med omland er porten til Krim og med kontroll over omlandet kan ukrainske styrker angripe russiske stillinger på Krime og ukrainske myndigheter kan kontrollere ferskvannstilgangen på Krim.^[140]

Mariupol ble omringet og bombet samtidig med Kherson 2. mars. Mariupol er strategisk viktig fordi kontroll over byen vil danne en landveis korridor mellom Donetsk og Krim.^{[141][142][143]} Mariupol er Ukrainas nest viktigste havneby.^[144] Byen hadde anslagsvis 450.000 innbyggere før krigen, og 21. april 2022 meldte NRK at det fleste hadde flyktet og det var 100.000 sivile igjen i byen mens sluttkampene pågikk.^[145]

Lørdag 5. mars ble forsøkt å opprettholde en våpenhvile for å evakuere sivile fra Mariupol.^[146] Nytt forsøk på evakuering 6. mars lyktes ikke.^[147] Etter mange dagers beleiring ble det 19. mars meldt at kampen om Mariupol hadde flyttet seg inn i selve bygatene.^[148] Omkring 3500 soldater forsvarte byen mot 14 000 russiske soldater.^[149]

I slutten av april sto kampene særlig omkring stålverket Azovstal som er et av verdens største. Det store anlegget med sitt omfattende nettverk av relativt bombesikre underjordiske ganger og kommunikasjonssystemer gir forsvarerne et stort fortrinn. Stålverket dekker rundt 10 kvadratkilometer langs sjøkanten og ble opprinnelig oppført under sovjetisk styre i mellomkrigstiden. Verket ble rasert i kamp mot tyske styrker under andre verdenskrig og gjennombygget. Mariupol var midt i april den siste vesentlige byen i Donetsk utenfor full russisk kontroll. Azovstal utgjorde sammen med det andre stålverket i Mariupol omtrent 30 % av Ukrainas stålproduksjon og sysselsatte 40.000 personer.^[144][150] Russiske myndigheter anslo 21. april at 2000 ukrainske soldater hadde forskanset seg inne på området; Ukrainske myndigheter meldte at det dessuten var 1000 sivile og 500 sårede soldater der.^[145] Putin uttalte 21. april at han ville stanse stormingen av Azovstal og i stedet «blokkere stålverket så ikke en flue slipper inn».^[145] Tre dager senere rapporterte Ukraina at russiske styrker igjen angrep stålverket.^[151]

I slutten av april konsentrerte russiske styrkene angrep i Donbas, og 29. april ble meldt om russisk offensiv fra flere retninger mot Kramatorsk.^[98]

Svitlodarsk i Donetsk fylke ble rundt 23. mai erobrert av russiske styrker støttet av lokale separatister, ifølge reportasjer 26. mai. Det russiske flagget ble heist på byens administrasjonsbygg. De ukrainske styrkene trakk seg raskt ut for å unngå å bli omringet. Ukrainske myndigheter beskrev kampene som de mest intense så langt i krigen. Byen fikk store skader under kamper med separatistene 2014-2016.^[152]

Rundt 10. juni var striden om Donbas konsentrert om Sievjerodonetsk. Det ble 11. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over store deler av byen. Kampene pågikk i bygatene.^[153] Dersom Russland får kontroll over Sievjerodonetsk samt nabobyen Lysytsjansk vil Russland ha erobret Luhansk fylke. Krigen hadde på dette tidspunkt et statisk preg med relative lite bevegelse i frontlinjene.^[154][155] Det ble 25. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over Sievjerodonetsk.^[156]

I løpet av september 2022 gjenerobret ukrainske styrker store deler av Kharkiv-regionen.^[157] Da russiske styrker ved Kharkiv trakk seg tilbake etterlot de et stort antall stridsvogner og ukrainske styrker fikk blant annet tak i et stort sett intakt eksemplar av den moderne T-90M (tatt i bruk i 2020). Informasjonen fra denne T-90M er av stor verdi for ukrainsk militære og vestlig etterretning. T-90M er den meste moderne i den russiske hæren og antas å være utstyrt med det nyeste av teknologi.^{[107][158][159][160][161]}

Ukrainske styrker meldte 1. oktober 2022 at de hadde gjenerobret byen Lyman i Donetsk oblast etter harde kamper. Byen hadde vært under russisk kontroll siden juni.^[162] Lyman regnes som strategisk viktig blant annet fordi den er et jernbaneknutepunkt.^[163] Russiske myndigheter meldte 1. oktober at deres styrker ble trukket tilbake fra Lyman, trolig av frykt for å bli omringet.^[164]

Omkring 3. mars ble en flere mil lang kolonne med russiske militærkjøretøy (inkludert stridsvogner) stående i flere dager nord for Kyivs Hostomel-flyplass. Konvoien sto stille på samme sted 8. mars. Kolonnen ble fotografert av en satellitt tilhørende Maxar Technologies. Det ble antatt at kjøretøyene var en del av en landstyrke som skulle innta eller omringe Kyiv. Konvoyen ble angrepet fra siden av ukrainske styrker med panserbrytende raketter og med droner ovenfra. Kjørtøyene stanset trolig opp på grunn av mangel på forsyninger (drivstoff), tekniske problemer med kjøretøyene, traffikkork, ukrainsk motstand og gjørme i vårløsningen (russisk: rasputitsa). Området er preget av myrer og skog noe som gjør det vanskelig kom forbi gjennom terrenget. En bro på vei mot Kyiv var ødelagt og forsinket trolig fremdriften.^{[165][166][167][168]} Ukrainske fly skal også ha angrepet konvoien.^[96] Oversvømmelser i det flate terrenget kan ha vært skapt med vilje for å hindre russiske fremrykning.^[169] Straks etter invasjonen begynte åpnet ukrainske styrker en demning i elven Irpin slik at over 100.000 dekar i Kyivs nordvestlige utkant ble oversvømmet og gjort ufremkommelig. Før demningen ble anlagt av Sovjetunionen var området en naturlig våtmark.^[170]

Ifølge Los Angeles Times er den russisk hæren godt forberedt på å kjøre i gjørme. Det ble før invasjonen antatt at den russiske hæren var avhengig av tele nord for Kyiv for å kunne invadere. Raspusitsa stanset Napoleons fremdrift i 1812 og den tyske hærens fremdrift i 1941.^[171][172] Forsøket på å omringe Kyiv tok lenger tid en ventet og hadde per 10. mars ikke lykkes.^[173] Fredag 11. mars ble det meldt at konvoien hadde fordelt seg utover og var i langsom bevegelse til dels i retning Kyiv.^{[95] [174]}

Lørdag 12. mars ble det meldt at konvoien som hadde stått stille på veien omkring om en uke var spredt og det var en delvis vellykket russisk fremrykning mot Kyiv.^[175]

Kyivs forsteder i vest (Irpin) og i øst (Brovary) ble angrepet av russiske styrker fra 12. mars.^[176] Russiske styrker har nærmet seg byen, og 16. mars ble det meldt om kraftig motstand ved de ytre forstedene.^[177] Ifølge The Guardian hadde de russiske styrkene problemer med å krysse Irpin-elven. Mens de russiske styrkene har nærmet seg langsomt har innbyggerne i Kyiv forberedt forsvaret av byen blant annet med fysiske hindringer for militære kjøretøy og ved at en del har meldt seg frivillig som reservister for hæren.^[178]

Russiske styrker tok kontroll over Hostomel-flyplassen (også kjent som Antonov-flyplassen) ved Kyiv 24. februar straks etter invasjonen. Satellittbilder offentliggjort 2. april viser at russiske styrker trakk seg ut av flyplassen.^[179]

Russland brukte mindre flyangrep enn det de på forhånd var antatt å ha kapasitet til. Ekspertene var overrasket over dette, og det er usikkert hvorfor flyvåpenet har blitt lite brukt. De russiske flyene har stort sett fløyet to sammen, og få fly er i luften i samtidig i store operasjoner eller formasjoner. De russiske flyene har stort sett flydd lavt der de er mindre utsatt for luftvern og radarovervåking. Ukraina har amerikanske stinger-antiflymissiler som søker mot varmen fra jetmotorer og er effektive mot fly og helikoptre i lav høyde. Ved innledningen til invasjonen sendte russiske styrker missiler mot flybaser i et forsøk på å slå ut Ukrainas flystyrker og luftvern; dette angrepet ga lite resultat og Ukraina spredte sitt luftvern slik at det ble vanskeligere å lokalisere.^[180][61] Ukraine varslet luftangrep med luftalarm og smarttelefoner.^[181] Ifølge BBC skal russiske myndigheter den 18. mars 2022 ha delt en video på Twitter som viser øyeblikket våpenlageret i byen Deliatyn, som ligger 10 mil fra grensa til Romania ble truffet av et Kh-47M2 Kinzjal missil.^[182][183] Det har i ettertid blitt påvist at missilet traff en gård i øst-Ukraina^[184].

Missilkrysseren «Moskva» sank 14. april etter ukrainsk angrep. Dette er det Russlands største tap av marinefartøy siden andre verdenskrig og blir av The Economist beskrevet som et avgjørende øyeblikk i krigen.^[185] Senkingen hadde stor betydning for moralen og gjorde et eventuelt russisk fremstøt mot Odesa vanskeligere. Senkingen av ARA «General Belgrano» (1951) i 1982 var forrige gang et skip av denne størrelsen ble senket.^[186]

Etter senkingen av Moskva og flere ukrainske angrep med droner og missiler har Russland siden høsten 2023 trukket krigsskip bort fra Krim. Det siste forlot Krim i juli 2024.^{[187][188][189]}

Tidlig i august 2022 var det eksplosjoner på den russiske flybasen Saky på Krim. Flere russiske krigsfly ble ødelagt i det som antas å ha vært et ukrainsk angrep.^[191] Noen dager senere eksploderte et våpenlager i Maiske på Krim.^[192][193] Ukrainske myndigheter tok i september på seg ansvaret for eksplosjonen.^[194]

På Kertsjbroen var det 8. oktober 2022 en stor eksplosjon. Deler av veibane kollapset og falt i vannet og videoopptak viser at flere jernbanevogner lastet med drivstoff i full fyr. Jernbanenlinjen på broen går parallelt med veibanen. Russiske myndigheter uttalte samme dag at det var en lastebil som eksploderte. En talsperson for Ukrainas president antydet at det var et ukrainsk angrep.^{[195][196][197]} Eksplosjonen har militærstrategisk betydning fordi det er viktigste forbindelse mellom Russland og Krim; øvrige veiforbindelser fra Russland går gjennom områder erobret fra Ukraina i 2022. Bil- og togtrafikken ble stanset etter eksplosjonen.^[198] For de russiske styrkene i det sørlige Ukraina, rundt Kherson og Zaporizjzja, er dette trolig den viktigste forsyningsruten.^[199][200] Broen ble delvis gjenåpnet noen timer etter eksplosjonen.^[201]

Svartehavsflåten i Sevastopol ble 29. oktober utsatt for et omfattende angrep med droner i luften og i sjøen. Russiske myndigheter hevdet at britiske styrker medvirket i angrepet. Skadeomfanget på den russiske flåten er usikkert. Det ble meldt om eksplosjoner i havnen og utenfor.^[202][203] Amatørvideoer skal ha vist angrep på fregatten «Admiral Makarov» (som erstattet flaggskipet «Moskva» som ble senket i april).^[204] Russiske myndigheter uttalte at et droneangrep ble slått tilbake av marinen.^[205] Russland svarte at de ikke ville følge opp avtalen om transport av korn fra Ukraina ut via Svartehavet.^[206]

Ukrainas forventede motoffensiv sommeren 2023 begynte for fullt 4. juni.^[207] Motoffensiven gikk på forsommeren sakte blant annet på grunn av omfattende russiske minefelt (trolig flere hundretusen eller millioner miner) og solide russiske befestninger. De russiske forsvarsverkene langs frontlinjen er de meste omfattende siden andre verdenskrig. I midten av august ble det meldt om små fremrykninger (10-20 km i flere retninger) og mindre taktiske seire. Ukrainsk fremrykning har blant annet gått i retning av Melitopol og Berdjansk ved Asov-havet. Ukrainske myndigheter ønsker med dette å bryte landforbindelsen mellom Krim og øvrige russiskkontrollerte områder; denne landforbindelsen er viktig for russiske forsyninger vestover (den andre forbindelsen går over Kertsjbroen). Vestlige stridsvogner og andre tunge våpen har begrenset nytte uten støtte av kampfly.^[208][209]

Frontlinjen i Øst-Ukraina er 1500 km lang. Etterretning fra vestlige om russiske styrker er trolig den viktigste militære bistanden til Ukraina. I august 2023 pågikk det kamper øst for Kharkiv, ved Bakhmut, ved Zaporizja og Kherson. Ukrainas ventede motoffensiv begynte tidlig i juni og i løpet to sommermåneder frigjorde ukrainiske styrker 170 km². Ukrainske styrker angrep russiske styrkers bakre områder med droner og raketter, mens selve fronten ble angrepet med artilleri. Palle Ydstebø ved Krigsskolen beskriver det som en skyttergravskrig med langsom bevegelse.^[210]

Ukrainske styrker trakk seg i februar 2024 ut av byen Avdijivka nær Donetsk by. Dette skjedde etter flere måneder med harde kamper. Dette regnes som den største seieren for Russland siden Bakhmut i mai 2023 og regnes som symbolsk viktig for Putin. Avdijivka lå i en lomme langs frontlinjen og russiske styrker kunne angripe fra tre kanter.^[211][212] Byen har vært et viktig støttepunkt for Ukraina etter tapet av Donetsk by i 2014.^[213] Etter kampene i 2023-2024 er byen for en stor del ødelagt og mindre enn 1000 av byens 30.000 innbyggere var igjen da russiske styrker overtok. Anslagsvis en halv million kilogram bomber har blitt sluppet fra fly på et 30 km² område.^[214] Erobringen av Avdijivka gjør det lettere for russiske styrker å beskytte Donetsk by.^[215]

I august 2024 krysset ukrainske styrker grensen, gikk omkring 20 km inn i Kursk-provinsen og tok kontroll over et lite område på russisk side, inkludert jernbanebyen Sudzja.^[216][217] Angrepet viser militær svakhet på russiske side ifølge Palle Ydstebø og er en politisk belastning for Putin ifølge Julie Wilhelmsen.^[218] Det ble 10. august meldt at kampene hadde pågått i 5 dager og at opp mot 76.000 innbyggere på russisk side var evakuert unna grenseområdet.^[219] Det ble 17. august meldt at 200.000 mennesker var evakuert på russisk side.^[220]

Formålet med angrepet er trolig å skape uro internt i Russland og å trekke russiske styrker bort fra fronten i det østlige Ukraina samt styrke Ukrainas posisjon ved en eventuell forhandling. Angrepet styrker trolig den ukrainske moralen.^{[221][222][223]} Dette er første gang siden andre verdenskrig Russland har blitt invadert.^[224] Ifølge Carl Bildt gir angrepet Putin et innenrikspolitisk forklaringsproblem.^[225] Sverre Diesen mener Ukraina tok en stor risiko med angrepet og kan tape strategisk.^[226]

Det ble 14. august 2024 meldt om ukrainske angrep også mot regionen Belgorod, øst for Kursk-regionen som ble angrepet noen dager tidligere.^[227]

Amerikanske myndigheter hevdet 28. februar 2022 at belarusiske styrker var klare til å gå inn i Ukraina i løpet av noen dager.^[228] Ukrainske myndigheter hevdet 1. mars at belarusiske styrker hadde krysset grensen til Ukraina.^[229][230] Lukasjenko opplyste 2. mars at han flyttet belarusiske styrker til grensen mot Ukraina.^[231]

Sårede russiske soldater ble evakuert blant annet til Mazyr i Homjel voblasts i Belarus.^[232]

Ifølge den britiske avisen The Times (28. februar 2022) hadde Russland sendt leiesoldater fra Wagnergruppen inn i Ukraina for ta livet av president Volodymyr Zelenskyj. Angrep fra leiesoldatene ble slått tilbake.^[233][234] The Times meldte 3. mars at Zelenskyj hadde blitt utsatt for minst tre angrep fra Wagnergruppen og fra tsjetsjenske spesialstyrker.^[235] Ifølge ukrainske ble Zelenskyj utsatt for over ti angrep de to første ukene av krigen.^[236][237]

Sjef for Etterretningstjenesten i Norge, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, uttalte 17. mars 2022 at Putin og den russiske ledelsen gjorde flere betydelig feilvurderinger blant annet når det gjelder Ukrainas evne og vilje til å yte motstand. Stensønes uttalte at den russiske planen opprinnelig var å bruke lette styrker som raskt ville innta Kyiv og ta kontroll. Angrep flere steder samtidig skulle ifølge den russiske planen føre til at det ukrainske forsvaret ville gå i oppløsning.^[238] Den pensjonerte norske generalløytnanten Arne Bård Dalhaug uttalte 18. mars at de russiske bakkestyrkene tilsynelatende ikke hadde kapasitet til å omringe Kyiv.^[239] Dalhaug uttalte 2. april 2022 at den russiske krigføringen har vært preget av dårlig planlegging og mangel på disiplin.^[240]

Ukrainas standhaftighet mot den russiske invasjonen, ved både ukrainske sivile og militæres vilje til å forsvare landet, synes å ha vært en avgjørende faktor for at den innledende fasen av angrepet ikke nådde sine mål. En kommentar fra en ansatt hos den britiske tankesmien Royal United Services Institute (RUSI) peker på den ukrainske sidens moral som vesentlig, og tilsvarende manglende moral og motivering hos de russiske angripernes styrker.^[241] Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt peker også på høy moral hos de ukrainske styrkene, og tilsvarende lav moral hos de angripende russiske soldatene.^[242] New York Times, BBC og The Guardian vektlegger lav moral hos de russiske styrkene, og tilsvarende høy moral hos de ukrainske forsvarerne som vesentlig for utviklingen av krigen.^{[243][244][245]} Den britiske forsvarssjefen, admiral Tony Radakin, uttalte 31. mars 2022 i et intervju med den britiske avisen Financial Times at de russiske styrkenes moral var synkende, grunnet misnøye blant både soldater og offiserer.^[246] Britisk etterretning hevdet at russiske soldater har sabotert krigføringen ved å gjøre sabotasje på eget utstyr og ved å ikke følge ordre.^[247]

Krigens innretning og mål var et regimeskifte i Ukraina. Med henvisning til Clausewitz's forståelse av at det finnes to typer krig, den ene typen har avgrensede mål, den andre typen har som mål å velte fienden fullstendig - uttaler den franske krigsteoretikeren Edouard Jolly til Morgenbladet en måned ut i krigen - «Nå vet vi ikke hvilken krig vi står overfor.»^[248]

Det er ingen som har gjort mer for å etablere den ukrainske nasjonen enn Putin Tidligere kunne ikke innbyggerne i det østlige Ukraina forstå oss i det vestlige Ukraina og hvorfor hatet vi Russland for alle overgrepene under andre verdenskrig. Nå forstår de.^[a]

Yaroslav Azhnyuk, ukrainsk gründer, til nettstedet Politico^[249]

Ifølge en artikkel fra nettstedet Politico synes den russiske invasjonen av Ukraina å ha ledet til en vesentlig sterkere følelse av nasjonal samhørighet i landet. Før invasjonen den 24. februar beskriver artikkelen eksempler på forskjell i holdning mellom de østlige og sørlige delene av landet (med flere russisktalende) og de vestlige (med et flertall ukrainsktalende). Invasjonen endret holdningene raskt, eksempelvis ble det etter invasjonen mer vanlig for tospråklige i sør og øst å bruke ukrainsk som dagligspråk, som en form for protest mot invasjonen.^[250]

Den russiske offiseren og forhenværende agent i FSB (Russland), Igor Vsevolodovitsj Girkin (kjent som Igor Strelkov), ble av Politico gjengitt som kritisk til den russiske krigføringen i Ukraina. I artikkelen i Politico ble det vist til at Girkin mente den russiske invasjonen begynte å feile allerede den femte dagen, at de russiske styrkene hadde lidd nederlag ved Kyiv, og at det var fare for at de også ville lide nederlag i kampene ved Donbass. Girkin hevdet at invasjonen feilet fordi den var basert på at innbyggerne i Ukraina ikke ville kjempe, og at den nå (pr. 21. april 2022) har stanset opp på alle frontavsnitt.^[251] Girkin hadde en sentral rolle ved Russlands anneksjon av Krim i 2014, i den påfølgende krigen i Donbas, og er av nederlandske myndigheter ettersøkt som krigsforbryter etter hans antatte rolle i nedskytingen av Malaysia Airlines Flight 17 i 2014 over Ukraina.^[252]

Ifølge den ukrainske overkommandoen var anti-tank missiler (blant annet Javelin) viktig for å forsinke den russiske fremrykkingen, men tungt artilleri var avgjørende for å motstå de russiske styrkene.^[253]

The Economist beskriver (30. april) invasjonen av Ukraina som en katastrofe for de russiske militære med store tap av soldater, tap av tusenvis av kjøretøy (hvorav minst 1600 pansrede ifølge britiske myndigheter) og tap av flaggskipet «Moskva». Det som skulle være det avgjørende angrepet på Kyiv var kaotisk og mislykket.^[254]

Etterretningssjef Stensønes uttalte 8. mai at russiske styrkene på den tiden hadde kjørt seg fast: De tok noen nye områder, tapte andre og hadde relativt liten fremgang.^[255]

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen beskriver det russiske angrepet som et kuppforsøk ved at invasjonsstyrken forsøkte å ta Kyiv som raskt som mulig. Ifølge Ydstebø spilte angrep med panserbrytende raketter, molotovcocktails, droner og artilleri en vesentlig rolle for å forsinke eller stanse den russiske fremrykkingen. Forsyningskonvoien nord for Kyiv stanset blant annet på grunn av lite fremgang ved fronten og konvoien ble da utsatt for angrep. Ved Tsjernihiv stanset 1. stridsvognsbrigade (med 120 stridsvogner og 4000 soldater) den russiske fremrykkingen i fem uker. Ifølge Ydstebø ble de russiske soldatene overrasket over den sterke motstanden. I slutten av mars var de russiske styrkene i nord utmattet og Putin måtte endre tilnærming. I månedsskiftet mars/april ble de russiske styrkene trukket tilbake fra grenseområdene nord for Kyiv, ved Tsjernihiv og ved Sumy. I første del av mai tapte de russiske styrkene terreng ved Kharkiv mens områder i Donbas ble erobret.^[256]

Tormod Heier ved Forsvarets høgskole uttalte i juli 2022 at Russland er i ferd med å tape krigen. Heier mener at Russland måtte hatt minst 500.000 soldater mer enn de 190.000 som ble satt inn i invasjonen for å vinne. Russland har ifølge Heier også tapt politisk på krigen og han tror at situasjonen i Ukraina gir økt fare for at Russland vil bruke atomvåpen. Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier mener vesten bør være forberedt på militær konflikt med Russland. Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt uttalte i juli 2022 at det på kort sikt er lite fare for konflikt mellom Russland og NATO. Østhagen fremholder at Russlands militærmakt, med unntak for atomvåpen, er ubetydelig sammenlignet med NATO og at Russland ikke har kapasitet til flere militær aksjoner.^[257]

Professor Øyvind Østerud skisserte i juni 2022 flere scenarier for utgangen av krigen. Ukrainsk seier og russisk tilbaketrekking anslo han som den minst sannsynlige utviklingen. Full russisk seier er ifølge Østerud lite trolig og det er uklart om russisk seier i så fall vil begrense seg til full kontroll over og annektering av Donbas. Østerud tror at en langvarig krig med permanent krigstilstand er mulig og vil innebære et stadig mer ødelagt Ukraina og økende politisk splittelse blant vestlige land. Full krig mellom NATO og Russland er det verst tenkelige scenariet. Østerud anslår at en forhandlet løsning er mest sannsynlig og det eneste som kan føre til fred; en forhandlet løsning vil innebære politiske eller territorielle innrømmelser noe som vil være politisk svært vanskelig for Zelenskyj. Tom Røseth ved Forsvarets høgskole tror det blir en langvarig utmattelseskrig der begge ønsker å vinne militært, mens Ukraina vil ha problemer med å gjenvinne territorium og frontlinjene trolig vil bli stillestående.^[258]

Richard Dannatt, Storbritannias tidligere hærsjef, uttalte i august 2022 at krigen har utviklet seg helt annerledes enn Putin og at krigen har blitt et mareritt for Putin. Dannatt tror at Putin håpet på en rask seier ved å invadere fra belrusisks territorium og ta kontroll over Ukraina ved å avsette regjeringen.^[259][260]

Oberst Palle Ydstebø ved Krigsskolen mener det var tre vendepunkter i krigen: (1) Det planlagte raske angrepet på Kyiv møtte problemer på invasjonens første dag da russiske styrker ikke klarte få rask kontroll over Hostomel-fyplassen. Deretter stoppet angrepet med 30.000 russiske soldater i en lange rekke kjøretøy og stridsvogner opp. Den russiske ledelsen ventet at Kyiv ville være tatt på 2 dager. (2) Per 25. mars hadde den russiske ledelsen gitt opp å ta politisk kontroll over Ukraina og skiftet ambisjon til å få kontroll over regionene Donetsk og Luhansk. Dette målet var innenfor rekkevidde med den kapasiteten de russiske styrkene hadde, men i løpet av 3 måneder hadde de russiske styrkene beveget seg bare 10-15 kilometer ifølge Ydstebø. (3) Det vellykkede ukrainske motangrepet ved Kharkiv og Kherson var krigens tredje vendepunkt.^[261]

Ifølge Ydstebø lykkes Ukraina fordi hele landet er i en eksistensiell krig. Det ukrainske militæret har siden 2014 gjennomgått en omfattende reform bort fra det toppstyrte systemet som ble arvet fra Sovjetunionen. I tillegg har det kommet betydelig militærhjelp fra vestlige land.^[262] Pensjonert general Arne Bård Dahlhaug er overrasket over hvor mislykket den russiske krigføringen har vært. Dahlhaug mener det er misforhold mellom Putins ambisjoner og den militære kapasiteten. Han mener ingen av målene satt av den russiske ledelsen er nådd. I midten av november 2022 anslo Dahlhaug at de russiske styrkene ikke hadde kapasitet til å være offensive.^[263]

Journalisten Hans-Wilhelm Steinfeld fremholder at med støtte fra vesten er det ikke mulig for Russland å vinne krigen: USA og EU har til sammen nesten 1 milliarder innbyggere mot Russlands 140 millioner; Russland har en økonomi på størrelse med Italia; NATOs samlede militærbudsjett er 25 ganger større enn Russlands.^[264]

Ifølge Halvor Tjønn var beslutning og planlegging styrt av Putin og forsvarsminister Sjojgu, som ikke er militære, mens generalene i stor grad og nesten helt frem til 24. februar ble holdt uvitende om hva Putin planla. Da ordren plutselig kom var de militære ikke forberedt og Tjønn mener det var amatørmessig.^[265]

I første del av 2024 brukte Russland stadig mer gamle stridsvogner ifølge International Institute for Strategic Studies fordi 3000 stridsvogner av nyere generasjon var tapt i strid. Ifølge Palle Ydstebø ved Krigsskolen har man ikke sett slike tap av stridsvogner og kjøretøy siden Østfronten under andre verdenskrig. Ukraina har fått forsyninger fra Vesten og har fått materiall av nyere generasjon og bedre kvalitet. Stort forbruk av ammunisjon og tap av materiell betyr at krigsindustriens kapasitet antas å være avgjørende for krigens utfall.^[266]

Julie Wilhelmsen uttalte i september 2024 at Putin etterhvert har endret målet med krigen. Ifølge Wilhelmsen har Putin gått bort fra opprinnelig plan om å ta kontroll over hele Ukraina og gått over til å fokusere på Øst-Ukraina. Bakgrunnen er blant annet at Putin har problemer med å legitimere krigen internt i Russland. Wilhelmsen fremholdt at Putin i løpet av krigen har unngått å komme i direkte konfrontasjon med NATO-land.^[267]

Den europeiske menneskerettsdomstolen konkluderte i januar 2023 med at Russland hadde vært til stede i øst-Ukraina fra 2014 og at det ikke var en borgerkrig i Donbas. Bakgrunnen var søksmål fra Ukraina og Nederland, og spørsmålet var om Russland kunne holdes ansvarlig for nedskyting av Malaysia Airlines Flight 17 i 2014. Domstolen fant det bevist at russiske militære var i Donbas og at Russland i realiteten hadde kontroll over området. De såkalte separatislederne i Donbas var ifølge domstolen russiske offiserer som tok ordre fra Moskva og Russland har forsynt området med våpen.^[268] Ukraina har gått til sak mot Russland i Den internasjonale domstolen i Haag i Nederland, hvor Ukraina hevder at Russland lyver om grunnlaget for invasjonen av landet, da Russland har påstått at det skjedde fordi Ukraina utførte et folkemord i den østre delen av landet. Rettssaken begynner 25. september 2023.^[269][270]

Bjørn Aksel Sund ved Institutt for forsvarsstudier mener at tanken om russisk bruk av taktiske atomvåpen mot ukrainske styrker er helt urealistisk: Ukraina er et stort land og landets styrker er spredt over store områder slik at noen få taktiske atomvåpen ikke vil ha betydning, det vil ifølge Sund være nødvendig med et massivt angrep. Før et massivt angrep må russiske soldater trekkes ut, et angrep vil føre til radioaktivt nedfall over Russland og Belarus, og slagmarken i Ukraina vil være radioaktiv.^[271] Fabian Hoffmann ved Universitetet i Oslo fremholder at bruk av taktiske atomvåpen stort er effektivt bare til å spre eller ødelegge konsentrerte styrker særlig pansrede kolonner. Et stridshode på størrelse med Hiroshima-bomben vil kunne ødelegge stridsvogner innenfor en radius på rundt 370 meter, noe som forutsetter at Ukrainske styrker er nokså konsentrerte. Kampene har så langt foregått med relativt små konsentrasjoner av styrker, Kharkiv-offensiven skal fra ukrainsk side ha involvert 14 stridsvogner. Bruk av større stridshoder vil i liten grad kompensere fordi effekten avtar raskt med avstanden. Hoffmann mener i tillegg at bruk av atomvåpen vil være brudd med viktig norm og isolere Russland ytterligere internasjonalt.^[272]

I forbindelse med et møte i G20 (en gruppe velstående land) i november 2022 understreket den amerikanske presidenten Joe Biden og den kinesiske lederen Xi Jinping deres motstand mot bruk av atomvåpen og trusler om samme, inkludert i forbindelse med krigen i Ukraina.^[273]

Ukraine Defense Contact Group ble etablert 26. april 2022 for å koordinere donasjonen av militærhjelp til Ukraina som da var gitt.

Ukraina hadde til september 2024 mottatt våpenhjelp fra 57 land. USA er viktigste leverandør med over halvparten av våpenhjelpen. Luftvern er isolert sett det viktigste bidraget fra USA.^[54] USA var USA hadde per 27. juni 2022 bevilget over 50 milliarder dollar til militær og humanitær bistand til Ukraina.^[274] USA hadde per 15. januar 2023 gitt eller lovet 44 milliarder euro i militær støtte, mens Storbritannia som den nest største hadde gitt vel 5 milliarder euro. EU hadde gitt rundt 30 milliarder euro i finansiell støtte, mens USA hadde gitt 25 milliarder. For alle typer bistand samlet hadde USA gitt mer en alle andre land til sammen.^[275] USAs kongress vedtok 19. april 2024 en ny støttepakke på 62 milliarder dollar. Vedtaket skjedde etter fire måneders tautrekking og sterk motstand mot videreføring av støtten særlig fra høyresiden i det republianske partiet.^[276] Flertallet (112) av republikanerne i representantenes hus stemte mot støtten.^[277][278]

USA har gitt våpen til Ukraina med forbehold om at for eksempel missiler ikke skulle brukes mot mål inne i Russland. Ifølge NRK åpnet Anthony Blinken 16. mai 2024 for at Ukraina kan bruke amerikanske våpen mot mål i selve Russland.^[279] USAs forsvarsdepartement sier samtidig at amerikanske våpen skal brukes innenfor Ukrainas grenser.^[280] Storbritannias utenriksminister David Cameron uttalte at Ukraina har rett til å bruke britiske våpen mot russiske mål utenfor Ukraina.^[279] Blinken uttalte at Ukraina selv må bestemme om de vil angripe mål inne i Russland.^[281][282] Jens Stoltenborg, NATOs generalsekretær, uttalte 7. mai at Ukraina har rett til å angripe mål inne i Russland.^[283] President Zelenskyj har bedt om tillatelse til å bruke vestlige våpen mot mål i Russland. Russiske styrker har tatt i bruk glidebomber som kan slippes fra fly i russisk luftrom og som ved hjelp av vinger og satelittnavigasjon kan treffe mål 70 km unna. Russland har trolig flere hundretusen kraftige bomber på lager fra sovjetisk tid og disse oppgraderes med vinger og satelittnavigasjon. Bombene er på rundt 1000 kg og Russland utvikler nye bomber på opp mot 3000 kg.^{[284][282][285]} I slutten av mai 2024 ga tyske myndigheter tillatelse til bruk av tyske våpen mot militære mål i Russland; tillatelsen gjaldt i grenseregionen ved Kharkiv i tråd med folkeretten.^[286] President Joe Biden ga i slutten av mai 2024 samme tillatelse for amerikanske våpen i grenseområdet ved Kharkiv. Norge og Frankrike har gitt samme tillatelse.^[287][288]

Den 25. februar 2022 organiserte Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace en digital donorkonferanse for militær støtte til Ukraina. NATO var også representert på konferansen, der Storbritannia, USA og 25 andre land ble enige om å forsyne Ukraina med ammunisjon, pansergjennomtrengende våpen og luftvernskyts, samt medisinsk utstyr.

Den 27. februar 2022 opplyste det norske utenriksdepartementet at land som hadde kjøpt ammunisjon produsert i Norge, hadde lov til å videreeksportere dette til Ukraina.^[289] Samme dag sa forsvarsminister Odd Roger Enoksen at det var riktig å donere militært utstyr til Ukraina, og at Norge i første omgang ville bidra med hjelmer og beskyttelsesvester, fordi Ukraina konkret hadde bedt om dét. Han sa videre at den norske regjeringen vurderte eventuelle andre behov fortløpende.^[290]

Den 20. april 2022 kunngjorde Forsvarsdepartementet at Norge har sendt over 100 luftvernmissiler av typen Mistral, samt utskytnigsenheter, til Ukraina.^[291] 29. juni ble det kunngjort at det er donert langtrekkende rakettartilleri av typen MLRS til Storbritannia. Da de norske skytsene har behov for oppgradering ble det avtalt at Storbritannia mottar de norske skytsene, og sender sitt eget skyts til Ukraina.^[292]

Den 27. februar 2022 kunngjorde EUs utenrikssjef Josep Borrell at EU skal levere våpen til en verdi av 450 millioner euro.

Den 28. februar 2022 kunngjorde EUs seniorrådgiver Alexandre Krauss at EU hadde besluttet å sende jagerfly av typen MiG-29 til Ukraina.^[293] Bulgaria og Slovakia uttalte 1. mars at de ikke kom til å donere jagerfly til Ukraina.^[294]

Den 28. februar 2022 bekreftet den norske regjeringen at Norge ville donere inntil 2000 panservernvåpen av typen M72 produsert av Nammo på Raufoss.^[295] Den 30. mars 2022 ble det kjent at Norge har donert ytterligere 2000 M72.^[296]

Den amerikanske generalen Mark A. Milley, Chairman of the Joint Chiefs of Staff, opplyste 7. april 2022 til det amerikanske senatet at vestlige land har levert 60 000 våpen mot stridsvogner og 25 000 luftvernsystemer til Ukraina.^[297]

Amerikanerne, britene og alle Ukrainas allierte må forstå én sak. Du kan ikke være halvveis gravid... Det er enten helt inn eller helt ute. Dette 'vi kan ikke gi dere dette, men vi kan kanskje gi dere dette' er meningsløst.^[298]

Dmytro Firtash, ukrainsk oligark, i intervju med Financial Times

USA har per 28. september gitt våpen og militær støtte verdt 184 milliarder kroner blant annet Mi-17 helikoptre, artillerisystemer, ammunisjon, håndvåpen, radarer, droner og over 8500 Javelin-missiler^[299][300]. Polen donerte i april 200 stridsvogner.^[301]

29. juli ble det kunngjort at Norge donerte pansrede kjøretøy av typen IVECO LAV III til Ukraina^[302] og 8. september ble det kunngjort donasjoner av Hellfire missiler og nattoptikk.^[303]

USA hadde til 2022 våpenboikott av Kypros på grunn av konflikten der. USA fjernet sanksjonene mot Kypros i september 2022 for å overføre russisk-produserte våpen fra Kypros til Ukraina. Kypros har stort lager av russisk-produserte bakke-til-luft-missiler og pansrede kjøretøy som landet ønsker å bytte mot moderne amerikanske våpen. Tyrkiske myndigheter var svært misfornøyde med at sanksjonene mot Kypros ble fjernet.^[304][305]

I februar 2023 ble det meldt at USAs militære øker produksjonen av artillerigranater (særlig 155 millimeter) fra 15.000 per måned til 70.000^[306] eller 90.000 per måned.^[307] I januar 2023 ble det anslått at ukrainske styrker skjøt 4000 til 7000 artillerigranater daglig (i november anslått til 4000 daglig). Dette er mye lavere enn antallet skutt fra russisk side, anslagene ligger på rundt 20.000 daglig.^{[308][309][310]} I september 2022 ble det meldt at USA alene hadde donert 1 million artillerigranater til Ukraina.^[311]

De ukrainske styrkene har for en stor del basert seg på stridsvogner fra Sovjetunionen, særlig den gamle T-72.^[312][313] Ukraina begynte vinteren 2022–2023 å få små lager av ammunisjon og reservedeler til dette sovjetiskproduserte materiellet.

Landet ønsket seg tilførsel av flere hundre nye stridsvogner som særlig vil være nyttig ved fremrykking under gjenvinning av territorium, blant annet Leopard 2, som er relativt enkle å bruke og vedlikeholde, og ventes å kunne være et vesentlig bidrag til de ukrainske styrkenes kampevne. Leopard har mer ildkraft og beskyttelse av personellet enn de sovjetiskproduserte. Leopard 2 har 120 mm kanon og toppfart på 70 km/t.Leopard er primært et offensivt våpen og brukes i front ved angrep og erobring av territorium. Det tar flere uker med opplæring for å få fullt utbytte av Leopard.^[314]

15. januar 2023 ble det klart at britiske myndigheter vil sende stridsvogner av typen Challenger.^[315][316]

Flere land har moderne tyskproduserte stridsvogner av typen Leopard 2. Salg eller overføring av dem til tredjeland har vært avhengig av tillatelse fra tyske myndigheter, og dette var et tema under et stort møte mellom forsvarsministre på Ramstein-basen 20. januar 2023. Tyskland var under sterkt internasjonalt press for å tillate at Leopard ble sendt til fronten. Den tyske regjeringen ga 25. januar klarsignal til overføring av Leopard-vognene til Ukraina og kunngjorde at Tyskland selv vil bidra med fjorten Leopard 2A6.^[317][318]

Det finnes i Europa omkring 2500 Leopard 2 i tjeneste eller på lager, hvorav over 500 i Tyskland.^[319]

Ifølge rapporter ville USA også begynne å forsyne landet med mer moderne stridsvogner av typen M1 Abrams, i første omgang 31.^[320][321]

Polen meddelte i januar 2023 at landet ville levere 60 stridsvogner, hvorav 14 Leopard 2 og 30 PT-91 Twardy.^[322] Norge meddelte i februar 2023 at landet ville levere åtte stridsvogner av Leopard-typen og fire støttevogner, i tillegg til ammunisjon og annet utstyr.^[323]

I slutten av april 2024 tok Ukraina i bruk langtrekkende amerikanske raketter av typen ATACMS med en rekkevidde på 300 km. USA sendte disse til Ukraina i hemmelighet etter at USA i utgangspunktet fryktet at missilene ville bli brukt mot russisk terrirtorium. Våpenet ble 17. april brukt mot en flybase på Krim. Våpen med lang rekkevidde tvinger motstanderen til å flytte seg lenger unna frontlinjen.^[324] Ifølge The Economist kan disse missilene nå alle russiske mål på Krim og har gjort halvøya til en "dødsfelle" for russiske styrker.^[325]

Ifølge avisen Dagens Næringsliv deltar soldater både fra Storbritannia og USA i krigen. De britiske soldatene kommer fra elitestyrken Special Air Service (SAS), mens de amerikanske soldatene skal tilhøre Deltastyrken. Deres oppgaver skal være opplæring og etterretning.^[326]

Det amerikanske mediekonsernet NBC News meldte 26. april at amerikansk etterretning har assistert ukrainske styrker med informasjon, blant annet koordinater (posisjon) for russiske styrker. Det har dels tillatt ukrainske styrker å flytte sine enheter så de ikke ble angrepet, dels latt ukrainske enheter beskyte russiske, blant annet ble et transportfly med flere hundre russiske soldater skutt ned i begynnelsen av invasjonen.^[327] Ifølge New York Times har ukrainske styrker brukt amerikansk etterretning til å målrette angrep på russiske generaler. Opprinnelig hadde CIA forbud mot å medvirke til offensive operasjoner. Angrep på skipet «Moskva» skal ha skjedd dels på grunnlag av amerikansk etterretning.^[328][329]

Den norske regjering kunngjorde 6. februar 2023 at landets bistand til Ukraina ville beløpe seg til ca. 75 milliarder kroner, som tilsvarte ca 7 milliarder euro. Beløpet gjaldt den kommende femårsperiode og skulle gå til både sivile og militære formål. Bistanden fikk navnet «Nansen-programmet for Ukraina».^{[330][331][332]}

Mariupol var per 20. mars særlig berørt av krigshandlinger etter at byen ble omringet og bombet av russiske styrker. Satellittbilder fra Maxar viser at mange boligblokker og butikker i sentrum har fått stor skader.^[333] Ifølge NRK/BBC har 90 % av byen skader etter bombing og kamper.^[334]

Togene internt i Ukraina, blant annet mellom Kyiv og Odesa, fortsatte for en stor del å gå mens krigshandlingene pågikk i februar-mars 2022. En stor del av flyktningene har reist med tog og natten går togene helt mørklagt. Etter invasjonen ble det iverksatt en hemmelig plan for drift av jernbane og tog i tilfelle nasjonal krise. Blant annet ble pensjonerte arbeidere satt i arbeid igjen og den sentrale ledelsen er om bord i tilfeldige tog og nesten i konstant for å unngå i bli truffet. Stasjonsmestre har fått vide fullmakter og arbeider sammen med militærpoliti for å holde stasjonene gående.^[335]

Den norske regjering økte den 24. februar den humanitære bistanden til Ukraina med 200 millioner kroner. ^[336] Den 27. februar satte regjeringen av ytterligere inntil to milliarder kroner til humanitær bistand til Ukraina.^[337]

7. april opplyste Tine at de ville sende 40 000 liter melk til Ukraina på forespørsel fra Ukrainas ambassade i Oslo.^[338]

I løpet av de fire første dagene etter den russiske invasjonen flyktet rundt 500 000 mennesker fra Ukraina, omtrent halvparten til Polen, ifølge FN. Polen slapp inn alle som kom til grensen. Ungarske myndigheter uttalte at alle fra Ukraina ville slippe inn. Rumenske myndigheter satte i løpet av krigens første dager i all hast opp flyktningmottak med provisorisk innkvartering ved grensen. Ukrainske myndigheter tillot ikke menn mellom 18 og 60 år å forlate landet, ettersom de ble ansett som stridsdyktige og var vernepliktige. FN venter at flere millioner vil forsøkte å flykte fra Ukraina.^{[339][340][341]} EU anslo i begynnelsen av mars 2022 at mellom 5 millioner og 7 millioner mennesker kunne komme til å forlate Ukraina i forbindelse med krigen.^[342]

Til Slovakia kom 10 000 flyktninger den første dagen av invasjonen.^[343] Slovakia kunngjorde 26. februar at landet ville ta i mot alle inkludert personer uten reisedokumenter.^[344] I løpet av de fem første dagene hadde 70 000 flyktninger tatt seg inn i Moldova.^[345]

Innen 3. mars hadde ifølge UNHCR rundt 1 million flyktet til nabolandene, omtrent halvparten av disse til Polen. Moldova hadde tatt i mot nær 100 000 flyktninger, rundt 140 000 hadde krysset grensen til Ungarn og knapt 50 000 hadde flyktet til Russland. Samtidig var flere hundre tusen på vei eller ventet på å komme seg over grensene. På noen grenseoverganger var det opp til 60 timer ventetid for å komme over. Noen flyktninger hadde gått til fots i flere dager for å komme til grensen.^{[346][347][348][349]} Fra invasjonen begynte til og med 5. mars hadde 750 000 reist til Polen.^[350][351] Reuters meldte 6. mars at så langt hadde 1,5 millioner flyktet. FNs høykommissær for flyktninger beskrev dette som den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig.^[352] Dette er det største registrerte antallet flyktninger fra et land på så kort tid.^[353] Per mandag 7. mars 2022 var det registrert ca. 1,735 millioner flyktninger, og ifølge Unicef var halvparten av dem barn.^[354] Av disse hadde 1 028 000 reist til Polen, 128 000 til Slovakia, 180 000 til Ungarn, 79 000 til Romania og 82 000 til Moldova. Ca. 183 000 var reist til andre stater i vest. Russland hadde mottatt 56 000 flyktninger og Belarus ca. 500.^[355]

FNs høykommissær uttalte at trolig rundt 4 millioner flykte fra landet før sommeren 2022, og i verste fall 10 millioner.^[354] Per 8. mars hadde 2 millioner forlatt Ukraina etter at invasjonen begynte; 1,2 millioner hadde flyktet til Polen og omkring 200 000 hadde reist videre fra Ukrainas nærmeste naboland til andre deler av Europa.^[356] Per 9. mars hadde 2,3 millioner flyktet til nabolandene, hvorav 1,4 millioner flyktninger hadde søkt tilflukt i Polen. De fleste flyktningene er kvinner og barn. Borgermesteren i Kyiv, Vitalij Klitsjko, sa 10. mars at halvparten av innbyggerne hadde forlatt Kyiv.^[342] Per 14. mars hadde 2,8 millioner flyktet til nabolandene.^[357] Per 15. mars hadde over 3 millioner krysset grensen til nabolandene. I tillegg var omtrent 2 millioner interne flyktninger.^[358] Per 18. mars hadde Moldova tatt i mot over 350 000 flyktninger.^[359]

Afrikanske og asiatiske studenter som forsøkte å komme seg ut av Ukraina opplevde forskjellsbehandling og problemer med å krysse grensene i vest.^[360]

Den 9. mars 2022 ble det åpnet en flyktningekorridor fra Sumy til Poltava. Fra Poltava skulle flyktningene reise videre til Lviv og naboland i EU. Andre flyktningekorridorer gikk fra Izium til Lozova og fra til Enerhodar til Zaporizjzja.^[361][362]

Det ble ventet 60.000 flyktninger til Norge i løpet av 2022.^[363]

De fleste flyktet til Polen som tok i mot flere flyktninger enn alle andre land til sammen. Rundt 600.000 ukrainere bor hjemme hos polske familier, de øvrige bor hos slektninger og venner, i hoteller og sovesaler. Polske myndigheter har omgjort kontorer og andre næringsbygg til flyktningemottak. I Polen arbeidet det før krigen rundt 110.000 ukrainske lastebilsjåfører, rundt 40.000 av disse reiste til Ukraina for å delta i krigen. Fra rundt 9. mai var det flere ukrainere som returnerte enn som forlot landet. Dette skjedde etter at russiske styrker trakk seg tilbake fra området ved Kyiv og Kharkiv, og situasjonen ble oppfattet som tryggere.^[364]

Ved slutten av januar 2023 var det ifølge UNHCR over 8 millioner flyktninger fra Ukraina i andre europeiske land:^[365]

• Russland 2,8 millioner
• Polen 1,5 millioner
• Tyskland 1,05 millioner
• Tsjekkia 486.000
• Italia 169.00
• Spania 161.000
• Storbritannia 158.000
• Frankrike 118.000
• Moldova 108.000
• Romania 108.000
• Slovakia 107.000

Meningsmålinger våren 2022 viste at 73,4 % av de spurte mente landet skulle fortsette å kjempe inntil det vant over Russland. 18,3 % oppga at det var avhengig av kompromisser ved fredsforhandlinger, mens 6,1 % svarte at det var avhengig av hvor store tap Ukraina fikk.^[366] Før den russiske invasjonen viste meningsmålinger at selv i den østlige delen av Ukraina var det et klart mindretall (maksimalt 18 % i Donbass) som ønsket at Russland og Ukraina skulle bli ett land.^[367]

I en meningsmåling utført i Ukraina i august 2023 svarte 90,4 % at de ikke godtok å anerkjenne de okkuperte områdene som en del av Russland. Mindre enn 5 % av ukrainere var villig til å avgi territorium for å få en slutt på krigen.^[368]

Konsekvensene internt i Ukraina:^[369]

• 35 % fall i brutto nasjonalprodukt
• 60 % av innbyggerne lever under fattigdomsgrensen (mot 18 % i 2021)
• Inflasjonen økt fra 9 % til 30 %
• 30 % fall i produksjon av korn
• 138 milliarder amerikanske dollar i skade på infrastruktur

Ifølge britiske myndigheter var det per 26. april 2022 15 000 drepte russiske soldater.^[372] Til sammenligning mistet Sovjetunionen 15 000 soldater i krigen i Afghanistan i løpet av 10 år og 35 000 sovjetiske soldater ble såret i Afghanistan.^[373]

Fire russiske generaler (blant andre Oleg Mitjajev og Andrej Sukhovetskyj), av totalt omkring 20, ble drept de tre første ukene; det regnes som uvanlig at generaler blir drept i strid.^[374][375]

Ifølge the Economist overgår de russiske tapstallene det første året av krigen summen av alle sovjetiske/russiske tap i krig siden 1945.^[376]

Ifølge britiske myndigheter hadde Russland tapt (såret eller drept) 350.000 soldater i løpet av fullskala krigens første to år.^[377] The Economist meldte i februar 2024 at mellom 290.000 og 460.000 russiske soldater var drept, såret eller savnet.^[378] BBC meldte at minst 45.000 navngitte russiske soldater er drept de to første årene, basert på åpne kilder.^[379]

Norsk etterretning anslo i februar 2025 at Russland permanent har mistet 200.000 soldater ved at de er døde eller varig tjenesteudyktige på grunn av skader.^[380]

Den ukrainske presidenten uttalte 25. februar 2024 at 31.000 ukrainske soldater var drept på de to årene; dette var første gang uttalte seg om egne tapstall.^[381] Anonyme amerikanske etterretningskilder oppgav i februar 2024 de ukrainske dødstallene til 70.000.^[382]

I november 2022 anslo Pentagon at om lag 40 000 sivile hadde blitt drept eller såret.^[383]

Det ble 16. mars meldt at journalistene Pierre Zakrzewski, Oleksandra Kuvshynova (arbeidet for Fox News) og amerikanske Brent Renaud hadde omkommet. Renaud arbeidet for Times.^[384][385]

Det britiske tidsskrifet The Economist skrev at russiske styrker har tapt fire ganger så mye utstyr som ukrainske styrker. Anslåtte tall (inkludert materiell tatt av motparten) til 14. mars:^[386]

• Lastebiler og lette kjørtøy: Russland 400; Ukraina 80
• Stridsvogner: Russland 200; Ukraina 50
• Pansrede stridskjøretøy: Russland 120; Ukraina 45
• Helikopter og fly: Russland 25; Ukraina 10

Britiske myndigheter anslo at russiske styrker per 26. april hadde mistet 2000 pansrede kjøretøy samt 60 helikoptre og jagerfly.^[372]

Den nederlandske nettsiden Oryxspioenkop som baserer seg på frikildeetterretning har per oktober 2022 dokumentert over 6800 russiske ødelagte, overtatte og forlatte kjøretøy.^[387] Oryx anslo at i november 2022 at Russland hadde mistet minst 1520 hovedstridsvogner, det reelle tallet er trolig høyere. En stor del av stridsvognene ble etterlatt og deretter tatt i bruk av ukrainske styrker.^[65]

Russiske styrker skal ha mistet 364 stridsvogner og 748 pansrede kjøretøy i slaget om Avdijivka.^{[388][389][390]}

Analysebyrået Oryx anslo i januar 2025 at Russland har mistet 20.000 stridsvogner og kjøretøy siden 2022. Det anslås at Russland mister 1 års produksjon av stridsvogner i løpet av 2 måneder krigshandlinger og at lagerbeholdningen er halvert siden 2022. Ved invasjonen i 2022 hadde Russland flere tusen moderne stridsvogner og etterhvert som disse gikk tapt tok Russland i bruk utstyr fra Sovjetunionens tid.^[391]

Invasjonen anses av folkerettsjurister som et brudd på FN-pakten og en angrepskrig eller aggresjonsforbrytelse (crime of aggression) etter internasjonal strafferett.^{[392][393][394]} Invasjonen var også et brudd på Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol.^[395][396]

Flere stater, folkerettsjurister og kommentatorer har tatt til orde for å straffeforfølge Putin, hans regjering og russiske soldater for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og angrepskrig, enten ved Den internasjonale straffedomstolen eller gjennom etablering av et eget krigsforbrytertribunal etter mønster av blant annet Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.^{[397][398][399][400][401][402][403][404]} USAs president Joe Biden har uttalt at Putin er en krigsforbryter.^[405]

I begynnelsen av april 2022 frigjorde ukrainske styrker forstaden Butsja utenfor Kyiv etter en periode med russisk okkupasjon, og avdekket Butsja-massakren der rapporter tyder på at flere hundre sivile hadde blitt torturert og drept.^[406]

Etter Ukraina ble angrepet er det flere eksempler på at russiske fanger har blitt fremstilt i sosiale media av den ukrainske siden, som et ledd i informasjonskrigen mellom de to landene. Det er i strid med regler for krigføring å fremstille krigsfanger slik.^[407][408]

Det fremkom i april 2022 en video som synes å vise at ukrainske soldater skyter russiske soldater som er tatt til fange. Dersom videoen viser skyting av fanger er det en krigsforbrytelse, i henhold til ukrainsk lov, og folkeretten.^[409][410]

Ifølge en artikkel i den amerikanske avisen New York Times, har en enhet i den ukrainske hæren, bestående av vestlige frivillige, flere ganger skutt russiske krigsfanger som har overgitt seg og er avvæpnet.^[411]

Den 26. februar 2022 anla Ukraina sak mot Russland ved Den internasjonale domstolen (ICJ) som er FNs høyeste domstol.^[412][413] ICJ ba i sin kjennelse 16. mars 2022 Russland om umiddelbart å stoppe krigshandlingene.^[413][414]

Den 27. februar 2022 ba Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om å innlede etterforskning av russiske krigsforbrytelser.^[415] Den 28. februar uttalte sjefanklager ved ICC Karim Ahmad Khan at det var «rimelig grunn» til å undersøke påstander om at Russland har begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.^[416][417] Den 3. mars åpnet ICC formell etterforskning.^[418]

Putin kan ikke stilles for ICC fordi Russland ikke har sluttet seg til domstolen.^[419] ICCs jurisdiksjon dekker ikke angrepskrig.^[420] Bare FNs sikkerhetsråd kan sende Russlands ledelse til domstolen noe som i praksis ikke vil skje uten et regimeskifte i Moskva. Domstolen kan straffe krigsforbrytelser begått av de militære styrkene.^[421]

Invasjonen ble møtt av fordømmelse og kritikk fra en rekke land, og flere land har innført omfattende økonomiske sanksjoner mot Russland.^[422][423]

Tyrkia annonserte 1. mars 2022 at Dardanellene og Bosporus-stredet kan bli stengt for militære fartøy. Tyrkias rett til å stenge adgangen til Svartehavet følger av Montreuxkonvensjonen av 1936.^[424][425]

Den amerikanske filmskaperen Sean Penn var i Ukraina for å lage en dokumentar om forholdene da Russland invaderte. Penn mente at USA burde støtte Ukraina mot den russiske invasjonen Penn uttalte at Putin hadde gjort en grusom feil ved å invadere (a most horrible mistake for all of humankind).^[426] Den amerikanske politikeren Nancy Pelosi besøkte Kyiv og møtte Zelenskyi 30. april.^[427]

Andrej Kozyrev, tidligere utenriksminister, mener at Putin gjorde tre alvorlig feil: Putin undervurderte Ukrainas styrke, han overvurderte Russlands militære styrke (blant annet basert på sminkede rapporter fra forsvaret) og han undervurderte reaksjonene som ville komme fra vesten (blant annet basert på forestilling om president Biden og EU som svake). Professor Jardar Østbø er enig i Kozyrevs analyse og mener Putin undervurderte patriotismen i Ukraina.^[428]

Russisk-ortodokse prester i Nederland brøt med patriarken i Moskva, Kirill, fordi de opplever press til å støtte krigen. Prestene har bedt om å bli knyttet til patriarken i Konstantinopel i stedet. Kirill har beskrevet motstandere av Russlands invasjon som «onde krefter» og motstandere av russisk enhet.^[429]

Den brasilianske politikeren Luiz Inacio Lula da Silva uttalte i mai 2022 at Zelenskyj er medskyldig i krigen. Lula mener at Ukraina skulle ha vært imøtekommende overfor Russlands krav om at landet ikke skulle inn i NATO. Lula mener at NATO og USA burde ha sagt klart fra at Ukraina ikke ville bli medlem, og problemet ville ha vært løst uten krig.^[430][431]

USAs president Joe Biden besøkte Kyiv 20. februar 2023. Biden kom med tog (fra Polen) og ikke fly av frykt for nedskyting ved et uhell.^[432][433] Amerikanske myndigheter informerte russiske myndigheter om besøket rett før Biden reiste.^[434]

Norges forsvarsminister og forsvarssjef besøkte Kyiv 10. mars 2023 og lovte da å gi luftvern til Ukraina.^[435]

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kom på overraskende besøk til Kyiv 20. april 2023. Dette er første gang generalsekretæren besøkte landet etter Russlands angrep. Stoltenberg uttalte at Ukrainas sin fremtid er i NATO.^[436]

En meningsmåling utført av Globesec Trends i 2023 viste at 40 % av innbyggerne i Slovakia mente at Russland var skyld i krigen mot 85 % i Polen og 71 % i Tsjekkia. I Latvia var andelen 74 %, i Litauen 79 %, Ungarn 54 %, Romania 65 % og Bulgaria 44 %.^[437]

Statsministrene fra Polen (Mateusz Morawiecki sammen med partileder Jarosław Kaczyński), Slovenia (Janez Jansa) og Tsjekkia (Petr Fiala) reiste 15. mars med tog fra Warszawa til Kyiv og hadde der møte med Volodymyr Zelenskyj. Det pågikk kamper i den vestlige utkanten av Kyiv mens møtet ble holdt om kvelden 15. mars. De reiste med tog fordi russiske myndigheter kunne oppfatte et polsk fly over Ukraina som fiendtlig.^[438][439] Ursula von der Leyen og Josep Borrell fra EU var i Kyiv 8. april. Boris Johnson, Storbritannias statsminister, reiste 9. april 2022 til Kyiv for å ha møte med president Zelenskyj. Østerrikes statsminister Karl Nehammer var 9. april i Kyiv for å møte Zelenskyj og borgermester Vitalij Klitsjko.^[440][441] Bulgarias statsminister Kiril Petkov besøkte krigsskadde områder ved Kyiv 28. april og uttalte at europeiske land ikke kan være likegyldige til det som skjer.^[442]

Østerrikes kansler, Karl Nehammer, var som den første vestlige leder etter invasjonen i Moskva 11. april. Etter samtalene med Putin der uttalte Nehammer at Putin opplever sanksjonene som harde, at Putin ønsker krigen snart er over og at Putin mener krigen er nødvendig av hensyn til Russlands sikkerhet.^[443]

I Tyskland førte invasjonen til at landets forsvarspolitikk (som i stor grad har vært uendret siden landet gikk inn i NATO) på kort tid ble lagt om. Det har siden andre verdenskrig vært en utbredt pasifistisk holdning i Tyskland. Den tyske regjeringen under sosialdemokratisk ledelse bestemte seg for å ruste opp og sende tunge våpen til det ukrainske forsvaret. Regjeringspartneren Bündnis 90/Die Grünen («De grønne») presset mest på for ommleggingen. De grønne begynte opprinnelig som et blant annet pasifistisk parti som ville nedlegge det tyske militæret.^{[444][445][446]}

Ledelsen i Frankrike og Tyskland har lite tro på russisk militær nederlag og har lagt mest vekt på diplomatiske løsninger. De baltiske landene har satset på russisk tap og har ønsket stadig mer våpenstøtte til Ukraina; en linje tidsskriftet The Economist har vært eksponent for.^[447]

24. februar ba de de baltiske landene Polen, Estland, Latvia og Litauen om konsultasjoner i NATO i tråd med Atlanterhavspaktens artikkel 4.^[448] 25. februar erklærte NATO at de aktiverte reaksjonsstyrken NATO Response Force og ville sende flere styrker til Øst-Europa.^[449][450]

Etter et besøk i Kyiv uttalte USAs forsvarsminister Lloyd Austin at USA ønsket å se Russland svekket. En artikkel i CNN knyttet uttalelsen til en endring i president Bidens linje overfor den russiske invasjonen av Ukraina. Mens USA etter invasjonen forsøkte å bistå Ukraina så landet hadde et godt utgangspunkt for forhandlinger, har USAs standpunkt blitt endret til å støtte en full seier for Ukraina.^[451][452]

På bakgrunn av NATO-landenes våpenleveranser hevdet utenriksminister Sergej Lavrov (26. april) at NATO i praksis er i krig med Russland.^[453] NATO og USA sier at landene ikke er i krig med Russland. President Biden utelukker direkte militær konfrontasjon med Russland. Tormod Heier uttalte at Lavrov har et poeng ved at det har blitt en stedfortrederkrig. Karsten Friis ved NUPI uttalte at man ikke er krig før man skyter direkte på hverandre. Ukraina mottar i tillegg etterretning fra Storbritannia og USA, noe som gir dem god oversikt over russiske styrkers bevegelser. I april utvidet de vestlige landene leveransene til å omfatte mer offensive våpen som stridsvogner.^[454] President Emmanuel Macron var i mars bekymret for at leveranse av tunge, offensive ville føre til at Russland definerte NATO som medvirkende (co-belligerent) i krigen og dermed gjøre NATO-land til legitime angrepsmål.^[455] Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit uttalte i mars at det ikke er i strid med FN-pakten å levere våpen til den ene parten og at det ikke gjør NATO-landene til part i krigen. Ifølge Hellestveit gjør våpenleveransene NATO-landene til medkrigere og Russland kan gjøre enkelte militære tiltak mot leveransene uten å bryte NATO-landenes suverenitet.^[456] Jussprofessor Knut Einar Skodvin uttalte i mars at det er lang praksis for at land har levert våpen uten å bli ansett som part i konflikten for eksempel USAs våpenleveranser før USA gikk inn i andre verdenskrig på Storbritannias side.^[457]

FNs generalsekretær António Guterres oppfordret Russland til å umiddelbart avslutte aggresjonen i Ukraina, mens de franske og amerikanske ambassadørene kunngjorde at de ville presentere en resolusjon for FNs sikkerhetsråd den 25. februar 2022. Storbritannia, USA, Canada, og EU stemplet angrepet som uprovosert og uberettiget og lovet harde sanksjoner mot russiske enkeltpersoner, bedrifter og eiendeler.^[458] Den 25. februar la Russland ned veto mot et utkast til resolusjon fra Sikkerhetsrådet som «på det sterkeste beklager den russiske føderasjonens aggresjon». Elleve land stemte for, og tre avsto: Kina, India og De forente arabiske emirater.^[459]

FNs ekstraordinære generalforsamling vedtok 2. mars 2022 en resolusjon som fordømte Russlands invasjon av Ukraina. 141 land stemte for og 35 avsto (inkludert Kina, India, Pakistan og Sør-Afrika). Fem land stemte i mot: Russland, Belarus, Nord-Korea, Eritrea og Syria.^[460][461]

Guterres besøkte Ukraina 28. april blant Borodjanka og andre ødelagte områder utenfor Kyiv. Guterres uttalte at krig er absurd, ondskapsfult og uakseptabelt.^[462][442] Sentrale deler av Kyiv ble truffet av russiske missiler mens Guterres var i byen.^[98]

FNs generalforsamling behandlet vedtok 24. februar 2025 et resolusjonsforslag som fordømte Russland for invasjonen av Ukraina 3 år tidligere. USA stemte mot. Nord-Korea, Belarus og 14 andre Russland-vennlige land stemte mot.^[463][464] USAs resolusjonsforslag som oppfordret til å få slutt på krigen uten å nevne Russland som angripende part og Ukrainas suverenitet ble ikke vedtatt. En variant av USAs forslag krevde umiddelbar russisk tilbaketrekking ble vedtatt med 93 mot 18 stemmer; 65 land inkludert USA avsto fra å stemme. Tidligere resolusjoner om Ukraina-krigen har blitt støttet av 140 land.^[465][466] FNs sikkerhetsråd vedtok kort etter en resolusjon om å få slutt på krigen uten å kritisere Russland. USA og Russland stemte for, Storbritannia og Frankrike avsto fra å stemme.^[467]

USA, EU og Storbritannia innførte en rekke strenge sanksjoner mot Russland og Belarus. Målet med sanksjonene var å ramme Russland i lang tid, og minimere konsekvenser for Europa. SWIFT ble omtalt som et særlig omfattende og viktig sanksjons-virkemiddel mot Russland.^[468] EU-landene fortsatte å kjøpe olje og gass fra Russland til en verdi av rundt 1 milliarder dollar daglig.^[469] Etter Butsja-massakren i april 2022 ble sanksjoner mot russisk olje og gass diskutert, mens det tyske kanslerkontoret anså at den tyske økonomien ikke kunne tåle tap av russisk olje og gass.^[470]

Russiske myndigheter innførte mulighet for fengselsstraff for spredning av «falsk informasjon» om hendelsene i Ukraina. Det er ikke tillatt å bruke orde «krig» og «invasjon» og russiske media omtaler det i stedet som en «spesiell militær operasjon». Det ukrainske forsvaret omtales som «nasjonalister» eller «nasjonalistiske bataljoner», og Ukraina omtales som «territorium» (ikke som egen stat). Enkelt russere tror på Putins fremstilling om at russiske styrker skal redde Ukraina fra nazister.^{[471][472][473]} BBC, Voice of America og Deutsche Welle ble blokkert i Russland 4. mars.^{[474][475][476]}

• Russland blokkerte Facebook og Twitter, basert på påstander om at disse krenker rettigheter og friheter til russiske borgere.^[477]
• Russland stengte russiske massemedia som fortalte noe annet enn den offisielle russiske versjonen av hva som skjer. ^[477]
• Russland innførte en lov om inntil 15 års fengsel for de som forteller noe annet enn den offisielle russiske versjonen av hva som skjer. ^[477]
• Russland blokkerte Instagram, basert på at Meta (moderselskapet til Facebook og Instagram) endret retningslinjene slik at det i noen land var lov til å publisere innhold som «Død over Putin».^[478]
• Russland innførte sanksjoner mot USAs president Joe Biden, utenriksminister Antony Blinken, forsvarsminister Lloyd Austin og en rekke andre amerikanske ledere.^[479]
• Russland forbød Meta, morselskapet til Facebook og Instagram i Russland etter at en domstol stemplet selskapet som «ekstremistisk».^[480][481]
• Russland vil trekke seg ut av Europarådet etter kritikk.^[482]
• Russland trekker seg fra Den europeiske menneskerettskonvensjon med virkning fra 16. september. ^[483]
• Russland har krevet at Wikipedia må slette informasjon om Russlands invasjon av Ukraina 2022 i den russisk-språlige versjonen. Det ble påstått at Wikipedia formidlet «falsk» informasjon til det russiske folk. Blant annet er det forbudt å omtale invasjonen som en krig i Russland. ^{[484][485][486]} Det ser ikke ut til at Wikipedia har etterkommet kravet.
• Registrering av Amnesty og Human Rights Watch i Russland trukket tilbake. ^[487]

Den russiske komikeren Maksim Galkin kritiserte krigføringen og sa at Russland er ansvarlig for skrekkelige ting. Galkin er også kjent som Alla Pugatsjovas ektemann. De to har flyttet til Israel. Galkin er en av Russlands ledende komikere og har 9,5 millioner følgere på instagram.^{[488][489][490]}

Putin har gjort det ulovlig å si at andre verdenskrig begynte med en allianse mellom Hitler og Stalin, og at Stalin begrunnet invasjonen av Polen i 1939 omtrent på samme måte som Putin begrunnet invasjonen av Ukraina. Russiske forlag ble etter invasjonen pålagt å fjerne omtale av Ukraina fra skolebøker.^[491][492]

I mai 2022 ble det meldt at 3,8 millioner innbyggere har forlatt Russland siden invasjonen. Blant disse anslås det å være 100.000 IT-ingeniører og det er ventet at flere titusen vil følge etter. Russland har en betydelig IT-sektor med mange dyktige IT-arbeidere og IT-selskapene har dels konkurrert med og dels vært underleverandører til store internasjonale selskap.^[493]

Den russiske statsviteren Greg Yudin anslår at den russiske befolkningen grovt kan deles i tre hovedkategorier: (1) De radikale utgjør 15-25 % og er «hauker» støtter krigen høylytt. (2) Dissidentene utgjør 20-25 % og er sterkt undertrykte motstandere av krigen. (3) Passive lekfolk utgjør 50-60 % og holder seg unna krig og politikk; disse kan støtte krigen på en passiv måte uten å ønske delta i krigen for eksempel ved mobilisering.^[494]

Den russiske journalisten Anton Krasovsky ble i november 2022 tatt av luften i fjernsynskanalen RT. Bakgrunnen var at han argumenterte for å drukne ukrainske barn og at ukrainere burde stenges inne i husene for å bli brent levende.^[495]

Patriark Kirills (Den russisk-ortodokse kirkes leder i Moskva) posisjon etter invasjonen har blitt forstått som uttrykk for en teologisk legitimering av invasjonen, samtidig som det hevdes en kirkelig autoritet over Kyivs kirkeledere.^[496] Kirill utstedte i mars 2024 der invasjonen av Ukraina blir beskrevet som en hellig krig. Dokumentet beskriver invasjonen som en spesiell militæroperasjon der Russland og dets folk forsvarer det hellige Rus' enhetlige åndelige rom; målet med krigen er å beskytte verden mot globalisme og vesten som har gått over til satanismen, ifølge dokumentet. Halvor Tjønn skriver at dokumentet legger til grunn at den russiske staten bør omfatte alle som kjenner seg som russere.^[497][498]

Den 5. mars 2022 godkjente Russlands regjering en liste over stater og territorier som Russland mente begikk «uvennlige handlinger mot Russland», russiske selskaper og russiske borgere. Russland grunngav landene i listen med at de hadde sluttet seg til sanksjonene mot Russland etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette innebar at russiske enkeltpersoner, selskaper og myndigheter som har utenlandske handels-obligasjoner i utenlandske selskaper, kunne betale utenlandske kreditorer i rubler.^[499]

Listen inneholdt følgende stater og territorier:

• USA
• Canada
• EU-landene
• Storbritannia (inkludert Jersey, Anguilla, De britiske jomfruøyer, Gibraltar)
• Ukraina
• Montenegro
• Sveits
• Albania
• Andorra
• Island
• Liechtenstein
• Monaco
• Norge
• San Marino
• Nord-Makedonia
• Japan
• Sør-Korea
• Australia
• Mikronesia
• New Zealand
• Singapore
• Taiwan

Russland stengte 8. april 2022 kontorene til 15 internasjonale kontorer i landet, herunder kontorene til Human Rights Watch og Amnesty International. Russland stanset også all kontakt med partinære tyske stiftelser som Adenauer-, Ebert-, Böll-, Naumann- og Brandt-stiftelsene.^[500]

Russiske myndigheter offentliggjorde 21. mai 2022 en liste over 963 amerikanske borgere som er utestengt fra Russland. Listen omfatter blant andre president Joe Biden, visepresident Kamala Harris, utenriksminister Anthony Blinken, Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg og skuespiller Morgan Freeman.^[501]

Ved at så mange russiske menn ble opptatt med krigshandlinger, ble drept eller invalidisert i kamper, flyktet fra Russland for å unngå mobilisering, eller ble flyttet over til rustningsindustri, oppstod mangel på arbeidskraft i en del bransjer, som for eksempel jordbruk og maskinførere.^[502]

Den første runden med resultatløse forhandlinger mellom delegasjoner fra Russland og Ukraina, ble holdt mandag 28. februar 2022. Torsdag 3. mars og^[503] og 7. mars 2022 var det samtaler uten resultat.^[504] Torsdag 9. mars 2022 møttes den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba og russlands utenriksminister Sergej Lavrov i Antalya, Tyrkia, møtet førte ikke til noen våpenhvile.^{[505][506][507]}

Den 23. februar 2023 la Kina frem en plan på 12 punkter for å få en politisk løsning på konflikten. Fredsforslaget fikk blandet mottakelse. Russland og Ukraina stilte seg positive, mens USA var mer avvisende.^[508]

I slutten av september 2022 ble det i fire regioner under delvis russisk kontroll avholdt folkeavstemninger om tilslutning til Russland. President Putin erklærte straks deretter (30. september) annektering av Luhansk oblast, Donetsk oblast, Zaporizjzja oblast og Kherson oblast. Putins raske avgjørelse kan ha bakgrunn i de ukrainske styrkenes fremgang blant annet rundt byen Lyman.^[509][510]

Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at krigen fører til raskere utfasing av fossil energi slik russisk gass, olje og kull erstattes av fornybar energi. Volumnedgang har på kort sikt blitt kompensert av økt priser som har opprettholdt Russlands inntekter. Krigen fil trolig føre til at de europeiske landene vil forsøke å gjøre seg uavhengig av fossil energi fra Russland, særlig gass. Russlands andel av verdenshandelen med energi ventes å fall fra 20 % til 13 % i 2030. Norge ventes å tjene 900 milliarder kroner mer på salg av gass i 2022 på grunn av økte priser.^[511]

De meste omfattende russiske luftangrepene anslås å koste rundt 7 milliarder kroner daglig. Missilene Х-101 er de dyreste koster over 100 millioner kroner hver. Krigen utgjør 6 % av russiske BNP ifølge El Pais,^[512][513] andre anslag er på 10 % av BNP og 40 % av statsbudsjettet. Økonomiprofessor Renaud Foucart ved Lancaster University mener Russlands utgifter ikke er bærekraftige. Cecilie Sendstad ved FFI anslår at Russland bruker 2 milliarder kroner daglig på krigen og anslår at Russland kan bære disse utgiftene i lang tid.^[514]

Russlands utgifter på krigen er hemmelig. Russland hadde i 2023 et samlet militærbudsjett på over 100 milliarder amerikanske dollar, noe som er tre ganger så mye som i 2021. Korrigert for prisnivået i Russland tilsvarer dette omkring 300 milliarder dollar i vesten. Fredsforskningsinstituttet i Stockholm (SIPRI) anslår at Russlands offisielle statsbudsjett viser omkring 75 % av de virkelige militærutgiftene.^[515][516] Utgiftene i 2024 ventes å være over 100 milliarder dollar. Utgiftene dekkes ved ekstraordinære skatter og avgifter blant annet en ekstra avgift for vestlige bedrifter som trekker seg ut av Russland og ekstra avgifter på alkohol og tobakk.^[517]

Ifølge The Economist gikk Russlands militærutgifter opp med omkring 24 milliarder dollar fra 2022 til 2023, mens Ukrainas gikk opp med 20 milliarder dollar. På grunn av kostnadsforskjeller mellom land gir ikke disse nominelle tallene uttrykk for den reelle endringen. Omregnet til kjøpekraftsparitet relativt til USA økte Ukrainas utgifter med over 110 milliarder dollar og Russlands med over 80 milliarder. Tallene for Polen er 10 millarder (nominell økning) og 25 milliarder (økning i kjøpekraftsparitet).^[518] I det føderale budsjettet for 2025 utgjør militær utgifter offisielt en tredjedel av statens samlede utgifter, tilsvarende 6,3 % av BNP; de reelle utgiftene er trolig høyere fordi en del sivile budsjettposter finansierer militæret slik at militære utgifter kan utgjøre opp mot 8,8 % av BNP.^[519]

• Budapest-memorandumet (1994)
• Øvelse Unionens besluttsomhet-2022

• 
  Bygning i Kyiv truffet av et missilfragment, 24. februar 2022

  Foto: Arrikel
• 
  En boligblokk i Kyiv (Oleksandr Koshyts gate) etter bombing, 25. februar 2022.

  Foto: Kyiv City Council
• 
  Boligblokk i Kyiv (Valeriy Lobanovskyi allé) truffet av et missil, 26. februar 2022.

  Foto: Kyiv City Council
• 
  Boligblokk i Kharkiv delvis ødelagt av et missil, 26. februar 2022.

  Foto: State Emergency Service of Ukraine
• 
  Utstyr fra en russisk sabotasje- og rekognoseringsgruppe som ble tatt til fange i Odesa oblast.

  Foto: Border Guard Service of Ukraine
• 
  Sentrumsgate i Kharkiv ødelagt etter bombing, 28. februar 2022.

  Foto: Ministry of Internal Affairs of Ukraine
• 
  Fakkeltog og paroler i Longyearbyen, 1. mars 2022.

  Foto: Ssu
• 
  Ødeleggelser etter en bombing av Russlands invasjon av Ukraina. Tsjernihiv oblast, 28. februar 2022.

  Foto: Emergency Service of Ukraine
• 
  Brandenburger Tor opplyst med det ukrainske flagget.

  Foto: Leonhard Lenz
• 
  Szczecin-filharmonien med ukrainsk flaggbelysning, 27. februar 2022.

  Foto: Szczecinolog
• 
  Ukrainske sivile drept under den russiske bombingen av Tsjernihiv, 28. februar 2022.

  Foto: Ministry of Internal Affairs of Ukraine
• 
  Ødelagte russiske våpen etter slaget ved Konotop, 25. februar 2022.

  Foto: ZomBear
• 
  Buss som brenner på veien mellom Kharkiv og Kyiv, 24. februar 2022.

  Foto: Yan Boechat/VOA

• Kjøretur fra Kharkiv, mot hovedstaden Kyiv 24. februar 2022.

  Foto: Voice of America
• Russisk beskytning mot den regionale statsadministrasjonen i Kharkiv, 1. mars 2022.

  Foto: State Emergency Service of Ukraine