IRIS-T

I dagens verden har IRIS-T blitt et tema med stor interesse og relevans. Over tid har dette temaet vært gjenstand for debatt, forskning og analyser av eksperter og forskere fra ulike disipliner. Fra sin opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn, har IRIS-T spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av menneskeheten. I denne artikkelen vil vi utforske dette spennende emnet i dybden, undersøke dets forskjellige aspekter og dets innflytelse på forskjellige områder. Gjennom grundig analyse og en omfattende visjon vil vi søke å kaste lys over dette emnet for bedre å forstå dets betydning og relevans i dagens verden.

IRIS-T
Modell av IRIS-T
Type:luft-til-luft missil
Rekkevidde:25 km
Stridshoder:HE fragmentering
Framdrift:fast drivstoff rakett
Plattform:F-16
F-18
F-4
Saab 39 Gripen
Tornado
Typhoon
Styresystem:Infrarød
Makshastighet:Mach 3
Lengde:2936 mm
Diameter:127 mm
Vekt:87,4 kg
Produsent:Diehl BGT Defence
Enhetskost:400 000 €
I bruk siden:desember 2005
Stater:Hellas
Italia
Norge
Spania
Sverige
Tyskland
Østerrike
IRIS-T på Commons

IRIS-T (Infra Red Imaging System Tail/Thrust Vector-Controlled) er et flernasjonalt, tyskledet utviklingsprogram for et kortholds luft-til-luft-missil som erstatning for AIM-9 Sidewinder. Missilet er designet som et «skyt-og-glem»-våpen.

Historie

Tidlig på 1980-tallet var Vest-Tyskland partner med Storbritannia i ASRAAM-programmer. Etter den tyske gjenforeningen satt Tyskland igjen med store lager av den sovjetiske AA-11 Archer, og konkluderte med at AA-11 sine egenskaper var alvorlig undervurdert. Spesielt var den høye manøvreringsevnen og den kraftige søkeren interessant. Dette gjorde at Tyskland stilte spørsmål ved visse aspekter av ASRAAM-programmet, spesielt mangelen på thrust-vectoring for å forbedre manøvrerbarheten. Ettersom Storbritannia og Tyskland ikke kunne bli enige om et design for ASRAAM, endte det med at Tyskland i 1990 trakk seg fra prosjektet. Storbritannia fortsatte og ferdigstilte og produserte missilet.

I 1995 startet Tyskland et utviklingsprogram for IRIS-T sammen med Hellas, Italia, Norge, Sverige og Canada. Canada trakk seg senere ut.

Arbeidsfordelingen var som følger:

  • Tyskland 46%
  • Italia 19%
  • Sverige 18%
  • Hellas 13%
  • Resten var delt mellom Canada og Norge.

I oktober 2003 kom Spania med som en innkjøpspartner med en bestilling på 700 missiler.[1]

IRIS-T skal kunne monteres på ethvert fly som kan bære Sidewinder.

Det tyske luftforsvaret mottok første leveranse av missilet 5. desember 2005.

Norske forhold

Missilet kom i bruk i Norge som erstatning for AIM-9L Sidewinder. Norge har handlet inn 150 stk[2] noe som har kostet (inkludert hjelmsikte) 1,4 milliarder kroner fra 2005.[3]

Iris-T var i bruk på F-16 inntil disse ble faset ut i 2022, men kan ikke brukes F-35-kampfly. Kampluftvernbatteriet i Hæren bruker missilene på ACSV G5 panservogner.[4]

Varianter

  • IRIS-T: Luftavfyrt missil. Første variant som ble utviklet.
  • IRIS-T SL: Bakkeavfyrt missil

Referanser

  1. ^ «IRIS-T». web.archive.org. 19. oktober 2006. Arkivert fra originalen 19. oktober 2006. Besøkt 2. mai 2024. 
  2. ^ «Diehl Defence: IRIS-T, the short-distance missile of the latest generation». Diehl.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. april 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. mars 2014. Besøkt 13. februar 2017. 
  3. ^ Dalløkken, Per Erlien (6. februar 2017). «For første gang på 14 år kan Hæren selv beskytte seg mot luftangrep». Tu.no (på norsk). Besøkt 2. mai 2024. 
  4. ^ «Demonstrerte Hærens nye kampluftvern». Norsk (på norsk). Besøkt 3. mai 2024. 

Eksterne lenker