Nå for tiden har Øyvind Østerud blitt et tema av stor interesse for mange mennesker rundt om i verden. Dens relevans har utvidet seg til forskjellige områder, fra vitenskap og teknologi, til kultur og underholdning. Øyvind Østerud har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og har skapt lidenskapelige debatter og en konstant flyt av informasjon og nyheter. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Øyvind Østerud og utforske dens innvirkning på dagens samfunn. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden, gjennom dens mulige fremtidige projeksjoner, vil vi fordype oss i en dybdestudie som vil hjelpe oss å bedre forstå dette fenomenet som er så tilstede i våre dager.
Øyvind Østerud | |||
---|---|---|---|
Født | 27. apr. 1944![]() | ||
Beskjeftigelse | Professor ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Det Norske Videnskaps-Akademi Academia Europaea (2014–) (tilknytning: AE section Social sciences)[1] |
Øyvind Østerud (født 1944) er en norsk statsviter. Han er professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo; han var professor i konflikt- og fredsforskning fra 1980 til 1985 og professor i internasjonale konfliktstudier fra 1985. Han har særlig publisert om demokrati, styreformer og regimeendringer, geopolitikk og internasjonale konflikter, suverenitet og nasjonalisme.[2]
Han tok magistergraden ved Universitetet i Oslo i 1970[3] og var tidlig i 1970-årene ansatt ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. I 1974 forsvarte han doktorgraden ved London School of Economics (LSE).[4] I 1980 ble han utnevnt til professor i fredsforskning, som Johan Galtungs etterfølger i den lærestolen som Stortinget hadde opprettet i 1967. Etter ønske fra Østerud ble fagområdet fra 1985 betegnet internasjonale konfliktstudier.[5]
Fra 1998 til 2003 ledet han makt- og demokratiutredningen.[6] Dette var et stort tverrfaglig samfunnsvitenskapelig forskningsprogram med et budsjett på 50 millioner kr. Utredningens hovedkonklusjon var at demokratiet var i ferd med å forvitre, ettersom makt var blitt overført fra folkevalgte organer som sto til ansvar for borgerne i valg, til ikke-folkevalgte organer og rettsvesen, ved at innbyggerne var tildelt individuelle rettigheter.
Han har skrevet to innføringsbøker i statsvitenskap som er de fleste norske studenters første møte med faget (Statsvitenskap: innføring i politisk analyse og Invitasjon til statsvitenskap). Dessuten har han vært redaktør for Statsvitenskapelig leksikon, som gir en grundig oversikt over fagets terminologi. [7] I 2009 oppsummerte han sitt internasjonale konflikter med Hva er krig?.[8]
Han har vært en av syv redaksjonsmedlemmer i Nytt Norsk Tidsskrift. Øyvind Østerud var styreleder ved Institutt for fredsforskning (PRIO) 2003–2006. Han har vært medlem av redaksjonsrådet for Journal of Peace Research. Siden 1983 har han vært rådgiver for Den Norske Nobelkomite. Han ble valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1995 og var akademiets visepreses og deretter preses i perioden 2008–2011.