I den neste artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Fattigdomsgrense. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Fattigdomsgrense vært gjenstand for studier og interesse for ulike disipliner. Gjennom historien har Fattigdomsgrense spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og påvirket så forskjellige aspekter som kultur, økonomi, politikk og teknologi. Gjennom omfattende analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Fattigdomsgrense, fra dets mest grunnleggende aspekter til dets mest moderne implikasjoner. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise som vil føre deg til bedre å forstå viktigheten og betydningen av Fattigdomsgrense i dagens verden.
Fattigdomsgrensen er det minste inntektsnivået som anses nødvendig for å oppnå en tilstrekkelig levestandard i et gitt land.[1] Med andre ord er det betegnelsen på inntektsnivået der grensen går mellom å ha råd til å kjøpe alle ressursene som kreves for å overleve eller ikke. Folk som har en inntekt under fattigdomsgrensen har per definisjon ingen disponibel inntekt. I likhet med definisjonen av fattigdom er den offisielle eller vanlige forståelsen av fattigdomsgrensen i praksis betydelig høyere i utviklede land enn i utviklingsland.[2]
Hvor denne grensen går er et omdiskutert emne, men en vanlig internasjonal definisjon på ekstrem fattigdom er å leve på under én amerikansk dollar om dagen, eller nærmere bestemt 1,08 USD justert etter kjøpekraftspariteten i 1993.[3] I 2008 økte Verdensbanken grensen til 1,25 USD, etter kjøpekraftspariteten i 2005.[4]
Fastsettelsen av fattigdomsgrensen gjøres vanligvis ved å finne de samlede kostnadene for alle essensielle ressurser som et gjennomsnittlig, voksent menneske forbruker på ett år.[1] Denne tilnærmingen er behovsbasert siden en vurdering gis ut fra det minste utgiftsnivået som er krevd for å opprettholde et tålelig liv. Dette var det opprinnelige grunnlaget for fattigdomsgrensen i USA, som ble beregnet på en forenklet måte for å ta utgangspunkt utelukkende i matkostnader og blir oppdatert hvert år. I utviklingsland er boligkostnader vanligvis de dyreste av disse ressursene. Økonomer i slike land følger derfor nøye med på eiendomsmarkedet og boligprisene på grunn av deres sterke påvirkning på fattigdomsgrensen.
Individuelle faktorer brukes ofte til å gjøre rede for ulike forhold, for eksempel om man er forelder, eldre, et barn, gift etc. Fattigdomsgrensen kan bli justert hvert år.
Fattigdomsgrensen er nyttig som et økonomisk verktøy til å måle folks levestandard med og vurdere sosioøkonomiske reformer slik som velferd og arbeidsledighetsforsikring, som et ledd i fattigdomsbekjempelse verden over.