I dagens verden er Chișinău et tema som har fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Enten det er på det politiske, sosiale, kulturelle eller teknologiske feltet, har Chișinău vakt stor interesse og debatt blant spesialister og eksperter. Over tid har Chișinău blitt et tema for konstant diskusjon, ettersom dets implikasjoner og effekter har en betydelig innvirkning på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike dimensjonene og perspektivene til Chișinău, med sikte på å bedre forstå dens betydning og innflytelse i dagens samfunn.
Chișinău er hovedstaden i Moldova. Med sine 707 700 innbyggere (2004) er den også landets klart største by. Den ligger midt i landet, ved elven Bîc.
Bydelene
Chișinău er inndelt i fem administrative bydeler: Centru, Rîșcani, Botanica, Buiucani og Ciocana.[2] I tillegg til disse bydelene bruker lokalbefolkningen navn som f.eks. «Telecentru» og «Posta Veche» (Gamle posten) for å beskrive geografiske områder innenfor bygrensen.
Kultur
Som landets hovedstad er Chișinău rik på kulturliv både innenfor nasjonal folklore og klassiske uttrykksformer. Byen er arena for festivaler og markeringer av nasjonale høytidsdager, men har også sin egen «Bydag» den 14. oktober. Denne dagen fylles hovedgaten «Ștefan cel Mare» med kulturelle aktiviteter i hele sin lengde.
Byen har mange gode konsertlokaler, egen opera/ballett, museer og en rekke teatre – deriblant Nasjonalteateret «Mihai Eminescu», som blant annet satte opp stykker av Henrik Ibsen i Ibsenåret 2006.
Byen har et godt utbygd offentlig transportnett som består av trolleybusser (billettpris per 2012 = 2 lei = 1,00 kr), vanlige busser (3 lei = 1,50 kr) eller minibusser som følger en fast marsj-rute og dermed kalles «Marsrutka» (3 lei = 1,50 kr) – sistnevnte kan du stoppe for av- og påstigning når det måtte passe deg. Det er stadig flere taxiselskaper i byen, og prisen er ca. 4 lei (2 kr) pr. km.
Historie
1436 Stedet «Chesenau» er dokumentert for første gang. Det er mange versjoner av navnets opprinnelse, men betydningen «brønn/kilde» går igjen i de fleste av dem. En symbolsk steinblokk marker stedet hvor kilden var lokalisert.
1466 Stedets verdi blir fastsatt til 120 sølvmynter.
1917 Sfatul Țării (Bessarabias nasjonalforsamling) blir etablert. Den hadde representanter fra alle nasjonaliteter – 138 utsendinger som erklærte Den Demokratiske Moldovske Republikks uavhengighet.
1940 Kong Carol II taler i Chișinău og understreker at Bessarabia fra gammelt av var Romanias territorium. Ștefan cel Mare-monumentet blir evakuert. Bessarabia blir okkupert av Sovjetunionen og Den Sovjetiske Sosialistiske Moldovske Republikk blir etablert.
1989 Ștefan cel Mare-monumentet kommer igjen tilbake på sin opprinnelige plass. Sovjetunionen godkjenner moldovsk som offisielt språk og tillater at dette skrives med latinske bokstaver.
1990 Ordførerembetet blir gjenopprettet og Chișinăus første ordfører blir Nicolae Costin. Loven om statsflagget «Trikoloren» blir vedtatt. Den Moldovske Republikk erklærer sin suverenitet. Presidentembetet blir etablert og den første president blir Mircea Snegur.
1991 Uavhengighetserklæringen blir godkjent. Moldova blir medlem av OSCE og FN.
Folketellingen i 2004 viste følgende etniske sammensetning:
moldovere – 68,4 %
russere – 13,7 %
ukrainere – 8,4 %
rumenere – 4,4 %
bulgarere – 1,2 %
gagauzere – 0,9 %
andre – 2,9 %
Klima
Klimadata for Chisinau
Måned
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
År
Normal maks. temp. °C
0.9
2.6
8.1
15.4
22.0
25.2
27.5
27.2
21.5
15.1
7.5
2.3
14,61
Døgnmiddeltemp. °C
−1.9
−0.8
3.7
10.4
16.5
19.9
22.1
21.7
16.3
10.5
4.1
−0.6
10,16
Normal min. temp. °C
−4.3
−3.6
0.2
5.9
11.6
15.2
17.3
16.9
12.0
6.8
1.6
-2.8
6,40
Nedbør (mm)
36
31
34
39
46
65
62
56
62
36
37
39
Diagram
Alle verdier gjelder for perioden 1981−2000. • Kilde: pogoda.ru.net
^Chişinău, Primăria Municipiului. «Preturi de sector /». www.chisinau.md (på rumensk). Arkivert fra originalen 30. oktober 2016. Besøkt 30. oktober 2016.