Skoleleder

Skoleleder er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Siden den dukket opp på den offentlige scenen, har den skapt uendelige debatter og vekket økende interesse for ulike disipliner. Dette fenomenet har vært gjenstand for studier av akademikere, har inspirert kunstnere og har utfordret konvensjoner i sin respektive bransje. Ettersom Skoleleder fortsetter å skape overskrifter og generere kontroverser, er det viktig å analysere dens innvirkning på dagens samfunn og forstå i hvilken grad det har formet måten vi tenker og handler på. I denne artikkelen vil vi utforske Skoleleder nøye og undersøke dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet vårt.

Skoleleder er et samlebegrep for personer som er ansatt for å lede og administrere en skole. Begrepet er oftest knyttet til ledere ved en grunnskole eller en videregående skole. Begrepet kan i vid forstand også omhandle ledere i en kommune eller fylkeskommune som ivaretar funksjonen som skoleeier, ofte kalt skolesjef. I senere tid er oppgaven gjerne lagt under tittelen oppvekstsjef.

Vanlige stillinger innenfor skoleledelse er rektor eller daglig leder som øverste leder, deretter assisterende rektor, eller stedfortredende rektor. Under disse er skoleleder tradisjonelt kalt inspektør (undervisningsinspektør), men i den senere tid har denne tittelen blitt overtatt av ulike titler som avdelingsleder, mellomleder, pedagogisk leder, utviklingsleder, fornyingsleder og så videre. Det er ikke uvanlig at en skoleleder har undervisning som en del av sin stilling, i noen tilfeller også rektor, avhengig av skolens størrelse.

Skolelederutdannelse

Skoleledere i norsk grunnskole har tradisjonelt ikke hatt formell lederutdanning. Siden 2000 er der derimot blitt vanligere at det foreligger formell skolelederutdannelse, eller at dette gjennomføres kort tid etter tiltredelse.[1]

Utdanningsdirektoratet ga Høgskolen BI, ILS ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen i oppdrag å tilby nasjonal rektorutdanning fra høsten 2009. Denne utdanningen blir først tilbudt nytilsatte rektorer og utgjør 30 studiepoeng på deltid. Utdanningsdirektoratet utarbeidet i denne sammenheng kompetansekrav for rektorer.[2] Det er også andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr videreutdanning i skoleledelse, som NTNU.

Februar 2009 ble det etablert et nettverk for skoleledere på nettsamfunnet LinkedIn .[3]

Se også

Referanser

  1. ^ «Skolelederutdanning er blitt et marked». Utdanning (tidsskrift). 20. november 2002. Besøkt 14. juli 2008. [død lenke]
  2. ^ «Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer». Utdanningsdirektoratet. 13. august 2008. Besøkt 23. februar 2009. [død lenke]
  3. ^ «Nettverk for skoleledere». Skoleledelse: Beste praksis (nettverk). 22. februar 2009. Arkivert fra originalen 19. mai 2017. Besøkt 23. februar 2009. 

Eksterne lenker