Hughesmedaljen
I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Hughesmedaljen, utforske alle relevante aspekter og gi en fullstendig og detaljert visjon om dette emnet. Ansett som et av de viktigste aspektene i dag, er Hughesmedaljen et tema som fortjener å bli studert og forstått i dybden. Gjennom denne artikkelen vil vi oppdage historien, dens praktiske anvendelser, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dagens verden. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene og meningene om saken, og dermed gi en fullstendig og objektiv visjon om Hughesmedaljen Gjør deg klar til å fordype deg i en kunnskaps- og oppdagelsesreise om Hughesmedaljen!
| Hughesmedaljen | |||
|---|---|---|---|
| Hughes Medal | |||
 | |||
| Utdeler | Royal Society | ||
| Oppkalt etter | David Edward Hughes | ||
| Innstiftet | 1902 | ||
| Land | Storbritannia | ||
| Nettsted | royalsociety | ||
Hughesmedaljen er en pris innstiftet i 1902 av det britiske Royal Society. Den deles ut årlig for oppdagelser innen fysikken, særlig når det gjelder elektrisitet og magnetisme eller deres bruk. Medaljen er av forgylt sølv.
Den er oppkalt etter David E. Hughes. Med medaljen følger en gave på 1 000 pund. Medaljen ble utdelt for første gang i 1902 til J.J. Thomson «for hans mange bidrag til elektrisk vitenskap, spesielt i forhold til fenomener av elektrisk utladning i gasser», og har siden blitt delt ut over ett hundre ganger. I motsetning til andre av Royal Societys medaljer er Hughes Medaljen aldri blitt gitt til samme person mer enn én gang. En nylig mottaker var Michele Dougherty, som fikk medaljen «for innovativ bruk av magnetisk felt data som førte til oppdagelsen av en atmosfære rundt en av Saturns måner og måten det revolusjonerte vårt syn på den rolle av planetenes måner har i solsystemet».[1]
Medaljen har ved flere anledninger blitt tildelt flere personer samtidig; i 1938 ble vunnet av John Cockcroft og Ernest Walton «for deres oppdagelse av kunstige kjerner kunne bli oppløst av bombardere partikler»,[2] i 1981 til Peter Higgs og Tom Kibble «for deres internasjonale bidrag om det spontane brudd på grunnleggende symmetrier i elementær-partikkel teorien»,[2]. I1982 til Drummond Matthews og Fredrik Vine «for klarlegging av magnetiske egenskaper i havets nivåer som senere førte til den tektoniske plate hypotesen» og i 1988 til Archibald Howie og M.J. Whelan «for deres bidrag til teorien om elektron diffraksjon og mikroskopi, og til studiet av gitter defekter i krystaller».
Pristakere
Referanser
- ^ «The Hughes Medal (1902)». Royal Society. Arkivert fra originalen 9. juni 2008. Besøkt 5. februar 2009.
- ^ a b «Hughes archive winners 1989 - 1902». Royal Society. Arkivert fra originalen 9. juni 2008. Besøkt 5. februar 2009.