Haavard Martinsen
I våre dager er Haavard Martinsen et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Haavard Martinsen blitt et nøkkelord i folks vokabular da det dekker ulike aspekter av dagliglivet. Fra politikk, økonomi, kultur, helse, til underholdning, har Haavard Martinsen posisjonert seg som et tema av allmenn interesse, og skapt debatter, refleksjoner og handlinger på ulike områder. Dette er grunnen til at det er viktig å grundig analysere og forstå viktigheten av Haavard Martinsen i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Haavard Martinsen og dens innvirkning på samfunnet, samt mulige fremtidsperspektiver som er sett for seg rundt dette emnet.
| Haavard Martinsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. feb. 1879[1] Nedre Eiker | ||
| Død | 2. aug. 1967[1] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kjemiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Gustav Martinsen | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden Oranje-Nassau-ordenen Æreslegionen Offiser av Den britiske imperieordenen Medlem av Den britiske imperieordenen | ||
Haavard Martinsen (født 6. februar 1879 i Nedre Eiker, død 2. august 1967 i Oslo) var en norsk kjemiker, politiker og forretningsmann.[2]
Etter latinartium på Gjertsens skole i Kristiania i 1896, gikk han på Krigsskolen og studerte senere kjemi i Dresden. I 1904 leverte han avhandlingen Bidrag til nitreringsprocessens reaktionskinetik, veiledet av Heinrich Jacob Goldschmidt, og ble første dr.philos. fra Kjemisk institutt (UiO).[2]
Han var sønn av Gustav Martinsen (1843–1920) som grunnla Bjølsen Valsemølle i 1884. Selv var Haavard fra 1908 i ledelsen ved Bjølsen Valsemølle, fra 1918 som direktør og styreformann.[2] Svigersønnen Jon Skotte overtok i 1951. På Stovner fikk man i 1968 Haavard Martinsens vei mellom Østre Aker vei og Fossumveien.
Verv og utmerkelser
- Mølleforeningen, formann 1913 (overtok vervet etter faren)
- Meltollkomiteen av 1912, medlem, videreførte farens iver mot tysk rugtoll
- Kornmonopolkommisjonen, der han støttet statlig monopol
- Centralbanken for Norge, ulike formannsverv
- Den Norske Creditbank, direksjonens formann 1931-46
- De Forenede Uldvarefabrikker, direksjonsformann 1923-52
- A/S Bjølvefossen, styreformann 1931-45
- Norges økonomiske Selvhjelpsråd, formann 1931-39
- Kristiania bystyre, medlem for Høyre 1920-25
- Ordfører i Kristiania 1920-22[2]
- St. Olavs Orden, ridder i første klasse 1939[2]
- Oranje-Nassau-ordenen (hollandsk), stor offiser
- Æreslegionen (fransk), kommandør
- Order of the British Empire
- St. Hallvard-medaljen, 1957[3]
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Haavard_Martinsen
- ^ a b c d e «Direktør Haavard Martinsen død». Aftenposten Aften: 2. 3. august 1967.
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
Oslos ordfører 1905–1941 | ||
|---|---|---|
Johan Skougaard (1905) · Fredrik Moltke Bugge (1906–1908) · Olaf Berg (1909–1910) · Cath. Bang (1910) · Lyder Nicolaysen (1911) · Hieronymus Heyerdahl (1912–1914) · Peter Meinich (1915–1916) · Carl Jeppesen (1917–1919) · Haavard Martinsen (1920–1922) · Borger With (1923–1928) · Adolf Indrebø (1929–1931) · Eyvind Getz (1932–1934) · Trygve Nilsen (1935–1936) · Oscar Torp (1936) · Trygve Nilsen (1936–1940) · Einar Gerhardsen (1940) · Rolf Stranger (1940–1941) |  | |