etruskisk † | |
---|---|
Snakket inn | Etruria |
Periode | sent 8. århundre f.Kr. - 1. århundre e.Kr. [1] (50 e.Kr.) |
Høyttalere | |
Klassifisering | utryddet |
Annen informasjon | |
Skriving | Etruskisk alfabet |
Fyr | agglutinerende |
Taksonomi | |
Fylogeni | Tyrrenske språk etruskisk språk |
Klassifikasjonskoder | |
ISO 639-3 | ett( NO ) |
Glottolog | etru1241( NO ) |
Det etruskiske eller etruskiske språket var et tirsenisk språk som ble snakket og skrevet av etruskerne etter å ha adoptert det euboiske alfabetet Chalcis [2] sannsynligvis fra Pithecusa på 700-tallet f.Kr. på øya Ischia i Cuma . Det var utbredt i forskjellige områder av Italia : hovedsakelig i Etruria , dagens Toscana , vestlige Umbria og nordlige Lazio .
Det etruskiske språket attesteres av rundt 13 000 inskripsjoner (7 500 tekster [4] ), datert mellom det åttende århundre f.Kr. og det første århundre f.Kr., funnet i Lazio ( Roma , Satricum , Praeneste ) [4] , Toscana , vestlige Umbria Po-dalen , spesielt Emilia-Romagna ( Felsina - Bologna , Adria , Spina , Marzabotto [4] ) og Mantua [4] , og noen områder av Campania rundt Capua og Pontecagnano , Nola og Suessula [4] . Etruskiske inskripsjoner er også funnet i Genova , i Busca og Mombasiglio i provinsen Cuneo , i Lattes og Pech Maho i Frankrike , i Aleria på Korsika , og, som dateres tilbake til det første århundre f.Kr., i Wadi Milian, i Tunisia . [5]
Etruskisk regnes som et pre- indoeuropeisk [6] og paleo -europeisk språk [7] , men forholdet mellom etruskisk og de indoeuropeiske språkene, som Massimo Pallottino uttaler , er komplekst og udiskutabelt. [8] Den italienske språkforskeren Giacomo Devoto støttet definisjonen av peri-indoeuropeisk for det etruskiske språket, [9] fordi etruskisk har hybride indoeuropeiske og ikke-indoeuropeiske tegn ("anaindoeuropei").
Noen lærde, inkludert den tyske lingvisten Helmut Rix , knytter etruskisk til det rhaetiske språket , snakket av Reti i alpeområdet minst frem til det første århundre f.Kr., og teoretiserer eksistensen av en tyrrensk språkfamilie . [10] [11] I kjølvannet av Rix, antok påfølgende studier av Stefan Schumacher, [12] [13] Norbert Oettinger, [14] Carlo De Simone og Simona Marchesini [15] [3] hypotesen at rhaetian og etruskisk stammer fra en "vanlig tyrrensk", som ikke tilhører den indoeuropeiske familien og som de ville ha delt seg fra i antikken, i en forhistorieperiode før bronsealderen .
Språket som attesteres i inskripsjonene fra øya Lemnos ville også være en del av den samme tyrrenske språkfamilien, men med en tid med adskillelse mellom det etruskiske språket og det lemniske språket mye senere enn det mellom det etruskiske språket og det rhétiske språket, kompatibelt med hypotesen om at det lemniske språket kan tilskrives en protohistorisk utvidelse av etruskere fra vest, som allerede hevdet av Carlo De Simone som på lemnian ser vitnesbyrdet om en etruskisk piratbosetning på øya i den nordlige delen av Egeerhavet som fant sted før 700 f.Kr., [16] mens noen lingvister tidligere hadde antatt at lemniumet tilhørte et forhistorisk egeisk eller Paragreco-substrat som strekker seg fra Lilleasia til Balkan, Hellas og Italia. [17]
Tidligere lingvister som Francisco Rodríguez Adrados , [18] anså det i det minste delvis avledet fra de indoeuropeiske språkene, spesielt fra de indoeuropeiske i Anatolia , slik som Luwian , [19] mens Paul Kretschmer anså det som proto -indo - Europeisk . [8] Selv om det ikke kan utelukkes at de indoeuropeiske elementene i det etruskiske språket i hovedsak skyldes substratet , eller adstratet , Villanovan eller Proto-Villanovan som stammer fra urnefeltene , og påfølgende kontakter med de kursive språkene , spesielt latin og , ogumbrisk gammelgresk .
Fra det 1. århundre f.Kr. erstattet latin gradvis, men fullstendig etruskisk, og etterlot bare noen dokumenter og lånord på latin; for eksempel person (fra etruskisk φersu ), og en rekke geografiske navn, inkludert Tarquinia , Volterra , Perugia , Mantua , Modena , kanskje Parma , og mange toponymer som slutter på "-ena / -enna", som Cesena, Bolsena, Siena , Chiavenna, Ravenna.
Retiansk skrift, hvis tidligste attester tilhører det sjette århundre f.Kr., [15] vitnes om av rundt 280 tekstinnskrifter på 230 gjenstander. Rhetiske inskripsjoner er funnet i et område som inkluderer, i Italia, Trentino , Alto-Adige og deler av det nordlige og vestlige Veneto , det nordlige Tyrol i Østerrike , og den nedre Engadin-dalen i kantonen Graubünden i Sveits . [15]
Tre eldgamle forfattere Titus Livius , Pompeo Trogo og Plinius den eldste overleverer forbindelsen mellom Reti og etruskerne.
I følge den latinske historikeren Tito Livio stammer Reti fra etruskerne , trukket tilbake fra Alpene etter de keltiske invasjonene i Nord-Italia, og gikk derfor vill. [20] Mens Trogo hevder at etruskerne okkuperte alpeområdene etter å ha mistet sine opprinnelige steder. Og den latinske historikeren Plinius den eldre henter navnet Reti fra den eponyme kongen "Reto", kommandør for den etruskiske befolkningen som, bosatte seg i Po-området , ble tvunget til å søke tilflukt i de alpine fjellene ved ankomsten av gallerne . [21]
Blant de første inskripsjonene som ble funnet på det rætiske språket er det situlaen til Val di Cembra på 400-tallet f.Kr., også kjent som Situla Giovanelli, oppdaget i 1828 av Simone Nicolodi på Doss Caslir di Cembra, kjøpt av den daværende borgermesteren i Trento Benedetto Giovanelli og i dag holdt i provinsmuseet til Buonconsiglio-slottet . Situla, helt i bronse, var sannsynligvis et kar som inneholdt vinen som skulle ofres til gudene under religiøse seremonier. Votivinskripsjonen er sammensatt av fem ord gravert med et alfabet som ligner på det etruskiske, og språket som brukes er klassifisert som sentralrhetisk. En annen inskripsjon som ble oppdaget i 1845, av Giovannelli selv, er Situla di Matrei, fra navnet på lokaliteten Matrei am Brenner i det østerrikske Tirol hvor den ble funnet, som tilhører V-IV århundre f.Kr., og som vil være for mer enn et århundre ble den nordligste rætiske inskripsjonen aldri gjenopprettet. [22]
Giovanelli vil snakke om en språklig forbindelse mellom rhaetian og etruskisk i sin Dei Rezj. Om opprinnelsen til folkeslagene i Italia og en rezio-etruskisk inskripsjon , publisert i Trento i 1844. Men Giovanelli omgjorde den tradisjonelle visjonen overlevert av de klassiske forfatterne av det latinske språket, og hevdet at det var etruskerne som migrerte til Sentral-Italia fra nord, fra de alpine territoriene til Reti, og at det derfor var etruskerne som stammet fra Reti, og ikke omvendt. [22]
På linje med Giovanelli er også en rekke autoritative arkeologer og historikere fra 1800-tallet, som Barthold Georg Niebuhr , Karl Otfried Müller , Theodor Mommsen , Wolfgang Helbig , Gaetano De Sanctis og Luigi Pareti , som betrakter etruskerne som med opprinnelse i de etterkommere . av Reti .
I 1885, på den greske øya Lemnos , i lokaliteten Kaminia, ble stelen til Lemnos , en dobbel inskripsjon innlemmet i søylen til en kirke, funnet. Denne inskripsjonen ser ut til å vitne om et pre-hellenisk språk som ligner veldig på etruskernes. I følge den største greske historikeren Thukydides var øya Lemnos bebodd av grupper av Τυρσηνοί (Tyrsenoí - " Tirreni ", det greske navnet på etruskerne ), og oppdagelsen ga et sikkert bevis på at på den egeiske øya , fortsatt på det sjette århundre. f.Kr. ble det snakket et språk nært beslektet med etruskisk. Lemnos-inskripsjonen ble funnet på en gravstein som en kriger er skåret på. Inskripsjonen løper rundt hodet og langs den ene siden av krigerskikkelsen, og er skrevet i et epikorisk gresk alfabet fra 600-tallet f.Kr. Blant de lett lesbare ordene er det to: aviš og sialchveiš , som sammenlignes med de etruskiske ordene avil "år" og sealch , tallet "40". Den lemniske inskripsjonen ble først utgitt av den svenske filologen Ernst Nachmanson i 1908. [23]
Spor etter etruskerne vises i noen navn på egeiske steder: et av eksemplene er Μύρινα (ligner på det etruskiske adelige navnet Murina av Tarquinia og Chiusi) og bynavn i selve Lemnos. Noen lingvister har sporet utrygge tilknytninger mellom etruskiske-latinske navn og personnavn funnet i de lineære B -tavlene til Knossos : for eksempel ki-ke-ro . Disse dataene tolkes av noen forskere som en indikasjon på etruskernes østlige opprinnelse, mens de tvert imot anses som et tegn på sen bronsealderforhold mellom det vestlige og østlige Middelhavet, av andre forskere, som integrerer vitnesbyrdet om inskripsjonen til Lemnos med inskripsjonen til de egyptiske hieroglyfene til Medinet Habu , som snakker om folkene i havet , og også lister opp Trš.w blant inntrengerne (i de geografiske inskripsjonene er det variantene Twrwšʾ.w , Twrjšʾ.w og Twjrš.w [24] ) navn som er sammenlignet med det greske Turs-anòi ( dorisk ) og Tyrs-enòi ( ionisk ) og Tyrrh-enoi ( loftet ) og med det latinske Tus-ci (fra * Turs-ci ) og E-trus-ci .
Den nederlandske historikeren Luuk de Ligt, basert på en Eeteocretese-inskripsjon funnet i Praisos, i den østlige delen av Kreta , som antas å være skrevet på et indoeuropeisk språk som tilhører den osco-umbriske grenen av de italiske språkene , antar at dette språket ankom Kreta under sen bronsealder , da mykenerne rekrutterte leiesoldater fra Sicilia, Sardinia og andre områder på den italienske halvøya. Da det mykenske kraftsystemet kollapset rundt 1200 f.Kr., ville noen av disse gruppene dermed ha flyttet til øyene i det nordlige Egeerhavet , til Kypros og til noen kystområder i Levanten . I følge denne rekonstruksjonen vil tilstedeværelsen på 600-tallet f.Kr. på øya Lemnos av et samfunn som snakket et språk som ligner på etruskisk, skyldes disse bevegelsene, og kan derfor forklares som en etruskisk bosetning i Egeerhavet. Av samme mening lingvisten Carlo De Simone, og den østerrikske arkeologen Reinhard Jung som forbinder disse bevegelsene av krigere fra Italia til Egeerhavet, og fra Egeerhavet til Det nære Østen, til Havets folk. [25]
For det etruskiske språket har vi to forskjellige typer dokumenter: direkte dokumenter , dvs. de som har kommet ned til oss på det etruskiske språket (nesten utelukkende via epigrafer ) og indirekte dokumenter , dvs. sitater av etruskiske litterære verk i tekster på andre språk (og derfor oversatt) eller ordlister med etruskiske ord på andre språk.
De etruskiske inskripsjonene er mange og vokser stadig, spesielt de av begravelses- eller rosende karakter. Imidlertid har de ofte den mangelen at de er veldig korte og rapporterer nesten utelukkende personnavn eller guddommer.
Blant de lengste eller spesielt interessante inskripsjonene er:
Det etruskiske alfabetet stammer fra det vestgreske som ble overført av Calcidesi [26] , som ble introdusert i Sør-Italia og blant etruskerne rundt 700 f.Kr. [26] kanskje samtidig og på forskjellige steder. [26]
Lugano -alfabetet , det venetianske alfabetet , det rhetiske alfabetet , det lepontiske alfabetet , det kamuniske alfabetet og den eldgamle fuþark , som er den eldste varianten , antas å stamme fra det etruskiske alfabetet, og spesielt fra det nordlige runealfabetet . [27]
Skriften er høyrehendt eller boustrofedisk for en god del inskripsjoner før midten av 600-tallet f.Kr. [28] , mens den senere vil gå fra høyre til venstre [28] og i en sen periode, på grunn av latinsk påvirkning, den kommer tilbake i noen høyrehendte inskripsjoner. [28]
Orddeling er indikert med prikker (·) eller mer sjelden med mellomrom; i den arkaiske perioden hadde nesten alle tekstene ingen skille mellom ordene (dvs. de var i scriptio continua ). [28]
I den følgende tabellen, ved siden av det etruskiske tegnet, vises bokstaven i det latinske eller greske alfabetet som best tilnærmer det, det fonetiske forslaget følger:
Etruskisk alfabet | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Arkaisk | Nylig | |||||||
Sør | Nordlig | |||||||
Brev | Translitterasjon | Fonetisk verdi ( PAH ) | Brev | Translitterasjon | Fonetisk verdi ( PAH ) | Brev | Translitterasjon | Fonetisk verdi ( PAH ) |
a [26] | / a / [29] | a [26] | / a / [29] | a [26] | / a / [29] | |||
b [30] [31] | - | b [30] [31] | - | - | ||||
c [26] | / k / eller / c, kˊ / eller / kˣ / [note 1] [32] | - | c [26] | / k / , [g̊] [note 2] eller / c, kˊ / eller / kˣ / [note 1] [32] | ||||
d [30] [31] | - | d [30] [31] | - | - | d [30] [31] | - | ||
og [26] | / og / [29] | og [26] | / og / [29] | og [26] | / og / [29] | |||
- | ê [30] | - | ||||||
v [26] | / u̯, w / [33] | v [26] | / u̯, w / [33] | v [26] | / u̯, w / [33] | |||
z [26] | / t͡s / [34] | z [26] | / t͡s / [34] | z [26] | / t͡s / [34] | |||
h [26] | / t / [35] | h [26] | / t / [35] | h [26] | / t / [35] | |||
θ [26] | / tʼ / eller / tʰ / [note 3] [34] | θ [26] | / tʼ / eller / tʰ / [note 3] [34] | θ [26] | / tʼ / eller / tʰ / [note 3] [34] | |||
jeg [26] | / i, i̯, / [note 4] [36] | jeg [26] | / i, i̯ / [note 4] [36] | jeg [26] | / i, i̯ / [note 4] [36] | |||
k [26] | / k / [37] | k [26] | / k / [37] | - | ||||
l [26] | / l / , / l̥ / [note 5] , / ɫ / [note 6] , / lʼ / [note 7] [38] | l [26] | / l / , / l̥ / [note 5] , / ɫ / [note 6] , / lʼ / [note 7] [38] | l [26] | / l / , / l̥ / [note 5] , / ɫ / [note 6] , / lʼ / [note 7] [38] | |||
m [26] | / m / , / m̥ / [note 8] [33] | m [26] | / m / , / m̥ / [note 8] [33] | [note 9] | m [26] | / m / , / m̥ / [note 8] [33] | ||
n [26] | / n / , / n̥ / , / ɲ / [note 10] [33] | n [26] | / n / , / n̥ / , / ɲ / [note 10] [33] | n [26] | / n / , / n̥ / , / ɲ / [note 10] [33] | |||
- | o [26] | - | ||||||
s [26] | / p / [32] | s [26] | / p / [32] | s [26] | / p / [32] | |||
σ [26] | / ss / eller / ʃ / [34] | ś [26] | / s / [34] | ś / σ [26] | / s / | |||
q [26] | / k / | - | ||||||
r [26] | / r / , / r̥ / [note 11] , / rʼ / [note 12] | r [26] | / r / , / r̥ / [note 11] | r [26] | / r / , / r̥ / [note 11] | |||
s [26] | / s / [34] | σ´ / s [26] | / ss / eller / ʃ / [34] | σ´ / s [26] | / s / | |||
t [26] | / t / [32] | t [26] | / t / [32] | t [26] | / t / [32] | |||
u [26] | / u / [39] | u [26] | / u / [39] | u [26] | / u / , / u̯ / [note 13] [39] | |||
χs [26] | / s / [26] | - | ||||||
φ [26] | / pʼ / eller kanskje / pʰ / [note 14] [34] | φ [26] | / pʼ / eller kanskje / pʰ / [note 14] [34] | φ [26] | / pʼ / eller kanskje / pʰ / [note 14] [34] | |||
χ [26] | / kʰ / [40] | χ [26] | / kʰ / [40] | χ [26] | / kʰ / [40] | |||
( vh ) [26] | / f / [41] | f [26] | / f / [41] | f [26] | / f / [41] |
Etruskisk har en morfologisk-grammatisk struktur med en syntetisk , spesifikt agglutinerende karakter , som baskisk , koreansk , japansk , kaukasiske språk , dravidiske språk , uraliske språk og altaiske språk , og det er sannsynlig at det var preget av en passiv ergativitet . , en grammatisk funksjon som den deler for eksempel med de nevnte baskiske , berberiske , australske aboriginalspråkene , mayaspråkene og sumerisk . Videre antar noen at det også hadde en en-til-en semantisk korrespondanse, en verbal funksjon som også kan sees i noen uraliske språk av den finsk-ugriske avstamningen [42] .
Etruskisk er som nevnt et syntetisk språk med agglutinativ karakter.
På etruskisk er det to klasser av navn : animerte navn , som inkluderer levende skapninger, og livløse navn , som inkluderer ting. Videre, fra det 7. århundre f.Kr., ble slekten introdusert for adelige navn.
NummerDet er to tall : entall og flertall . [43]
FleksjonSak | Entall | Flertall |
---|---|---|
Nominativ - akkusativ | -, - | - r , -χva (- cva , - va , - ua ) [44] |
Genitiv | - s / vokal + - s , - l / vokal + - l / - al [44] | - r - s |
Lokalisert | - jeg [44] | |
Ablativ | - s [note 15] , - al - s [note 16] / - ala - s [note 17] [44] | |
Relevant | - se [note 18] , - le [note 19] [44] |
Flertallsendelsene er, en ora, to: - r for animerte substantiv (alltid innledet av a , e eller u ) og - χva for livløse substantiv, som kan bli - cva hvis substantivstammen ender på dental eller - va (- ua ) hvis det innledes med palatal . [44] Suffikset av flertall er noen ganger utelatt med adjektivet og talltallet. [44]
Forbindelsesvokalen, som går foran suffikset - r , representerer en rest av det forhistoriske temaet (f.eks . klan , "sønn" - clen-ar ). Eksistensen av et suffiks -θur for kollektive substantiver har blitt antatt.
Eks. Clena r - (I) sønner - fra klanen [44]
fler χva - (I) ofringer - fra fler [44]
cil θ cva - (Le) arci - fra cilθ [44]
hup n i va - (Nisjene) - fra hupni [44]
telur hil - Grenser (?) - fra hil [44]
avil XXVI - Years 26 - av avil [44]
Nominativ - akkusativ uttrykker funksjonen til subjekt , objekt og predikativt komplement ; den brukes også som et supplement til kall og "casus pendens". [44] Lokativet uttrykker funksjonen til komplement av sted , tid , modus og medium . [44] Genitiv uttrykker besittelse. [44] Ablativ uttrykker opprinnelseskomplementet og agenten i den passive diatesen . [44] Det pertinente har en usikker funksjon [44] og tilsvarer kanskje komplementet til agent ved å uttrykke hvem som utfører handlingen eller hvem som er interessert i den. [44]
For personnavn er det som nevnt mulig å bestemme fordelingen av deklinasjoner:
Personnavn følger spesielle regler: selv om det på etruskisk vanligvis ikke er noen forskjell på grammatisk kjønn, er kvinnenavn, enten de er fornavn eller gentilzi, ofte merket med -io -ia. I det sørlige Etruria er navnet på den mannlige adelen merket med -s.
I sen epoke sprer et lokativ i -e (<-ai), mens suffikset -i ofte er erstattet av partikkelen -θi ("i, inni") brukt som etterstilling; dessuten, alltid i sen epoke, finnes ablativ I in -es (<-a-is).
Mange substantiv er dannet av verbalstammer, som i seg selv representerer finitte verbformer.
zic → skriv
zic-n → skriften, skribenten
zic-n-ce → skrev han
Det etruskiske adjektivet følger navnet som skisserer en eller flere kjennetegn og kan ikke avvises. [45]
Den er dannet med suffiksene - ne , - na , - av , - au , - ev , - c , - χ , - va o - ve nesten alltid med utgangspunkt i et substantiv. [46]
F.eks. Eis na - fra "eis" "gud" - guddommelig [46]
husl ne - fra "husl" "ung" - roman [46]
eter av - fra "etera" "partner" - sosial [46]
eter au - fra "eter" "partner" - sosial [46]
macstr ev - fra "macstr" "magistrate" - magistrate [45]
zamθi c - fra "zamaθi" «gull» - gylden [45]
Rumaχ - Romano [45]
ati nacnu va - fra "ati nacna" "bestemor" - oldemor [45]
acal ve - fra "acala" «juni» - i forhold til juni [45]
På etruskisk er pronomenet bøyd med en riktig form for akkusativ. [47]
Personlig pronomen 1. personSak | Entall | Flertall |
---|---|---|
Navn | meg [47] | - |
Genitiv | - | - |
Akkusativ | mini [Note 20] [47] | - |
For eksempel mini mulveneke velθur pupliana - Velthur Pupliana ga meg
Demonstrativt pronomenDe demonstrative pronomenene på etruskisk er ika (også skrevet ica ; eca , ca i nyere tid) [47] og ita (eller alder , ta i nyere tid) [47] som kan ha enklitisk verdi . [47] Mellom ica og ita , når de er i opposisjon, ser det ut til å være en forskjell i nærhet, større ( ica ) eller mindre ( ita ) enn taleren. Ica og ita kan også ha funksjon som enklitiske artikler . [48]
Fleksjonika [47] -
Saker / Antall | Entall | Flertall |
---|---|---|
Navn | ika - [47] | - |
Akkusativ | ikan [47] | - |
Genitiv I | - i - caś [47] | - |
eca [47] -
Saker / Antall | Entall | Flertall |
---|---|---|
Navn | eca [47] | - |
Akkusativ | ecn [47] | - |
Genitiv I | ecs [47] | - |
Lokalt + utsettelse | eclθi [47] | - |
ca [47] -
Saker / Antall | Entall | Flertall |
---|---|---|
Navn | ca [47] | - |
Akkusativ | cn , cen [47] | - |
Genitiv I | cś [47] | - |
Ablativ I | - cś , ces [47] | - |
Genitiv II | cla [47] | - |
Ablativ II | clz (?) [47] | - |
Relevant II | - cle [47] | - |
Lokalisert | cei (?) [47] | - |
Lokalt + utsettelse | clθi , celθi , clθ [47] | - |
Lokalt + utsettelse | calti [47] | - |
eng [47] -
Saker / Antall | Entall | Flertall |
---|---|---|
Navn | eng [47] | - |
Akkusativ | itan , itun [47] | - |
Genitiv I | itaś (?) [47] | - |
Genitiv II | - itala , - itula [47] | - |
Relevant II | - itale , - itule [47] | - |
Lokalt + utsettelse | - italte , - itultei [47] | - |
alder [47] -
Saker / Antall | Entall | Flertall |
---|---|---|
Navn | alder [47] | - |
Akkusativ | etn - [47] | - |
ta [47] -
Saker / Antall | Entall | Flertall |
---|---|---|
Navn | ta [47] | - |
Akkusativ | tn [47] | - |
Genitiv I | - tś [47] | - |
Ablativ I | teiś [47] | - |
Genitiv II | - tla [47] | - |
Relevant II | - tle [47] | - |
Lokalisert | tei [47] | - |
Eks. Ita tmia - Denne plassen [47]
eca - Dette [47]
selvans sanχun eta - Silvano, den som tilhører Sanco [47]
θapneś tś - Foran kalken [47]
Det er tvilsomt om (i) σa er et enklitisk besittende pronomen ("hans") eller et tredje demonstrativt pronomen.
Relative pronomenRelative pronomen på etruskisk er en og i , forskjellene som det ennå ikke har vært mulig å forstå. [49]
F.eks vel matunas larisaliσ´a an cn σ´uθi ceri χ unce - Vel Matunas, (sønnen) til Laris; som denne graven hadde bygget. [49]
Spørrende pronomenSpørrepronomenet er ipa , som også har en relativ funksjon. [49]
FleksjonSaker / Antall | Entall | Flertall |
---|---|---|
Navn | ipa [49] | - |
Akkusativ | inpa [49] | - |
Genitiv I | ipaś [49] | - |
Genitiv II | ipal [49] | - |
Lokalisert | ipei [49] | - |
Lokalt + utsettelse | hyperikler [49] | - |
Eks. Ipaś ikam - Hvem sin (er) denne tingen? [49]
ipe ipa macθcva ama - Uansett hva macθ er [49]
Verb kan ha to former : en aktiv diatese og en passiv .
ModusPå etruskisk er det fem endelige måter, konjunktiv , imperativ , nødvendig , påbud og fortid, og tre ubestemte moduser , infinitiv , partisipp og det verbale (eller liggende ) substantivet.
Nåtid faller sammen med temaet for verbet .
KonjunktivDen etruskiske konjunktiven har verdien av forespørsel ( iussive ) eller forventning ( prospektiv ). [50]
Dette oppnås ved å legge til suffikset - a til temaet . [50]
Eks. Menn a → fra stammen menn (konstruksjon) med suffiks - a → du må konstruere ( forespørsel )
ImperativDen imperative måten . Det faller sammen med det atematiske temaet til verbet, det vil si med fraværet av den endelige vokalen . [50]
Eks. Tur → fra stammen tur u (å vie) med fall av sluttvokalen → dedikere!
NødvendigI etruskisk uttrykker nødvendigheten et nødvendig behov. [51] Det dannes ved å legge til suffikset -ri til temaet .
Eks. Θeze ri → fra stammen θeze (immolate) med suffiks - ri → det er nødvendig (det er nødvendig) å immolere
PåbudPåbudsmodusen uttrykker en handling uten å referere til tid. [50] Dette oppnås ved å legge til suffikset - e til temaet . [50]
Ex.mulun e → fra stammen mulun ( u ) (donere) med suffiks - e → don (ò) (uten å angi tidspunktet)
TidligereFortiden tilsvarer den italienske fortiden . Den dannes ved å legge til suffikset - ce ( o - ke ), for den aktive formen , og - χe , for den passive formen , til verbalstammen . [50]
F.eks acas ce → fra stammen acas (å gjøre) med suffiks - ce → har gjort
ziχu χe → fra stammen ziχu (skriv) med suffiks - χe → ble skrevet
PartisippDet oppnås ved å legge til suffikset - θas (o - θasa ) eller - anas (o - nasa ) til verbstammen . [50]
VerbalsubstantivTil slutt er det også suffikser som danner agentnavn (- (a) θ; f.eks. zilaθ - "han som gjør rettferdighet, praetor") og handlingsnavn (-il; f.eks. ac-il - "opera", fra ac- , " gjøre").
Etruskisk vokabular (Marchesini 2009: 132-135): [52]
etruskisk | italiensk |
---|---|
avil | 'år' |
cel | 'Jord' |
pulumχva | 'stjerner' |
θesan | 'aurora' |
θi | 'vann' |
tinia | 'dag' |
tiur | 'måne / måned' |
en | 'mynte' (av vann?) |
uśil | 'Sol' |
etruskisk | italiensk |
---|---|
apa | 'far' |
apa nacna, pave | 'ikke nei' |
ati | 'mor' |
ati nacn (uv) a, theta | 'bestemor' |
klan | 'sønn' |
clanti | 'adoptert barn' |
huśur | "Gutter" |
leinθ | 'gammel', 'eldre person' (f.) |
nefts | 'nevø' (onkels) |
puia | 'kone', 'kvinne'? |
prumaθs | 'oldebarn' |
pavelige | 'barnebarn' (refererer til bestefar) |
ifχ | 'datter' |
tetals | 'barnebarn' (refererer til bestemoren) |
etruskisk | italiensk |
---|---|
hiuls | 'ugle' |
leu | 'Løve' |
θevru | 'okse' |
tusna | 'svane' |
etruskisk | italiensk |
---|---|
acnanas | "å ha generert" |
er- | 'å være' |
amce | 'var' |
bue | 'hevet', 'hevet' |
cesu | 'ble begravet' |
lupu | 'døde' |
svalce, svalθas | 'levd', 'hadde levd' |
etruskisk | italiensk |
---|---|
cana | 'stele' |
geit | 'sarkofag' |
hinθial | 'død', 'skygger' |
Mann | "gravstein" |
murs | 'urne' |
mutna | 'sarkofag' |
śuθi | 'gravkammer' |
śuθina | "begravelsesoffer" |
tamera | 'begravelseskammer' |
du s | 'kline' |
etruskisk | italiensk |
---|---|
aska | 'asko' |
kuliχna | 'kopp' |
elaivana | 'oljekrukke' |
fasena | 'askos', 'libation krukke' |
leχtumuza | 'aryballos', 'liten salvekrukke' |
pruχum | "krukke, krus" |
qutum | 'kaster' |
θina | 'krukke' |
θafna, θapna | 'glass kopp' |
spre | 'libation plate' |
zavena | 'kantharos', 'vase med to håndtak' |
etruskisk | italiensk |
---|---|
ais | 'Gud' |
aisna | 'ritual', 'offer' |
cletram | 'bord for tilbedelse' (?) |
fase | 'libation' |
fler | 'numen' |
flere | 'guddommelighet' |
netśvis | "haruspex" |
tamera | 'tempelcelle' |
tmia | 'tinning' |
tuθina | 'votivoffer' |
etruskisk | italiensk |
---|---|
lautni | 'freedman' |
lautniθa | 'frihet' |
macsrna | 'kommandør', 'sjef' (magister) |
mariś | 'tjener', 'slave' |
maru | 'offisiell' (av en kult?) |
meθlum | 'nabolag', 'territorium' |
barbere | 'offentlig' |
sacni | 'hellig' |
falsk | 'by', 'samfunn' |
tular | 'grense' |
zilaθ | 'offisiell' (praetor?) |
etruskisk | italiensk |
---|---|
acyl (u) | 'produsent', 'keramiker' |
al (i) ce | 'dette', 'dedikert' |
malstria | 'speil' |
meg | 'JEG' |
mlaχ / mlaka- | 'fint godt' |
muluvanece | 'donert' (privat, se ovenfor) |
tur (u) ce | 'donert', 'dedikert' (ofte i sakral sammenheng) |
trepu | "håndverker" |
ziχ | 'skrevet', 'bok' |
ziχu | 'forfatter' |
ziχuχe | 'skrev' |
sinace | 'gjorde', 'innså' |
Bynavn: [53]
italiensk | etruskisk | latin |
---|---|---|
Arezzo | Aret- (?) | Arrētium |
Bologna | Felsina | Bonōnia |
Bolsena ( Orvieto ?) | Velzna- | Volsiniī |
Capua | Capua, Capeva | Capua |
Cerveteri ( Caere Vetus ) | Chaire, Chaisric, Cisra | Caere, Caere Vetus (gresk: Agylla) |
Cesena | Ceisna | Caesēna |
Lukket | Clevsin | Clusium, Camars |
Cortona | Curtun | Cortōna |
Fiesole | Vi (p) sul | Faesulae |
Ischia | Inarime (?) | Pitecusa (gresk: Pithekoussai) |
Magliano | Hepa (?) | Heba |
Mantua , Mantua | Manthva | Mantua |
Marzabotto | Jeg tror det (?) | |
Modena | Mutina | Mutina |
Perugia | For (u) sna | Perusia |
( Poggio Buco ) | Statna (?) | Statōnia |
Populonia | Pupluna, Fufluna | Populōnia |
Ravenna | Rav (e) na (?) | Rauenna |
Rimini | Arimna | Ariminum |
Roma | Ruma | Roma |
Siena | Saena (?), Sena | Saena |
Sovana | Sveama-, Suana | Suana |
Sutri | Sutliri | Sutrium |
Tarquinia | Tørke (u) na | Tarquiniī |
Talamone | Tlamu | Telamon |
Todi | (tular) | Tuder |
Tuscania | Tusc (a) na | Tuscana |
Veii , Veii | Veia | Veiiī |
Vetulonia | Vatluna, Vetluna | Vetulōnia |
Viterbo ? | Sur (i) na | Surriīna |
Volterra | Velathri | Volaterrae |
Vulci | Velch, Velc (a) l- | Vulcī |
Symboler for etruskiske tall | ||
---|---|---|
Desimal | etruskisk | Symbol * |
1 | θu | DE |
5 | maχ | Λ |
10 | šar | X |
50 | muvalχ | ↑ |
100 | ? | C , Ж |
500 | ? | (en sirkel med 5 punkter inni) |
1000 | ? | (en spindel med 3 punkter inni) |
(* Formen på symbolene er omtrentlig, fordi de ikke er inkludert i tegnsettet som normalt er tilgjengelig på datamaskiner.)
Nummerering [54] | |||||
---|---|---|---|---|---|
Desimal | etruskisk | Desimal | etruskisk | Desimal | etruskisk |
1 | θu | 16 | huθzar | 50 | muvalχ (* maχalχ) |
2 | zal, for eksempel (a) l | 17 | ciem zaθrum | 60 | * huθalχ |
3 | der | 18 | eslem zaθrum | 70 | semphalχ (?) |
4 | ša (?) | 19 | θunem zaθrum | 80 | cezpalχ (?) |
5 | maχ | 20 | zaθrum | 90 | * nurφalχ (?) |
6 | huθ (?) | 27 | ciem cealχ | 100 | šran [55] |
7 | semφ (?) | 28 | eslem cealχ | 1000 | ? |
8 | cezp (?) | 29 | θunem cealχ | ||
9 | nurφ (?) | 30 | cialχ (cealχ) | ||
10 | šar | 40 | šealχ |
Lite gjenstår av beregningen av etruskernes tid.
De hadde ikke våre uker og derfor ikke engang navnet på dagene. Dagen begynte sannsynligvis ved daggry. [56] Året kunne derimot ha startet som i det arkaiske Roma den første dagen i mars (det er vår 15. februar), eller noen dager tidligere, den 7. februar.
De beregnet sannsynligvis dagene i hver måned som romerne, med kalenderne , som er et ord av etruskisk opprinnelse.
Vi kjenner det latiniserte navnet på åtte måneder av den hellige kalenderen. [56] [57]
Kalender | |||
---|---|---|---|
Navn (lat.) | etruskisk | Måned | Eksempel |
velcitanus | * velcitna | mars | |
cabreas | * geiter | april | apirase = i april. |
amp (h) iles | Kan | anpilie = i mai. | |
aclus | acale | juni | acal (v) e = i juni. |
traneus | juli | ||
ermius | august | ||
celius | skjule | september | celi = i september. |
Chosfer | oktober |
En gammel hypotese, nå definitivt tilbakevist, hevdet at fenomenet den toskanske gorgia kunne være et element av underlaget avledet fra etruskisk; i virkeligheten ser gorgia ut til å være et fenomen av relativt ny opprinnelse, gitt at det ikke er noen attestering av det før det sekstende århundre, og dessuten ser det ikke ut til at noe lignende fenomen noen gang har vært tilstede i det etruskiske språket.