Wilhelm Eduard Weber
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Wilhelm Eduard Weber, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og mulige fremtidige implikasjoner. Siden fremveksten har Wilhelm Eduard Weber fanget oppmerksomheten til forskjellige publikummere, skapt debatter, refleksjoner og blandede følelser. Gjennom årene har Wilhelm Eduard Weber vist sin innflytelse på ulike områder, fra teknologi til kunst, inkludert politikk og populærkultur. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å forstå relevansen av Wilhelm Eduard Weber i samtidsverdenen og dens potensiale til å transformere virkeligheten rundt oss.
| Wilhelm Eduard Weber | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. okt. 1804[1][2][3][4] Wittenberg[5][3][6] | ||
| Død | 23. juni 1891[1][3][7][8] (86 år) Göttingen[9][3][6] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, filosof | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Doktor | ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Georg-August-Universität Göttingen | ||
| Doktorgrads- veileder | Johann Salomo Christoph Schweigger | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Stadtfriedhof Göttingen[10] | ||
| Medlem av | 11 oppføringer
Royal Society (1850–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[11]
Det saksiske vitenskapsakademiet (1846–1849) (ordinær medlem) Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1863–) (utanlandsk medlem)[2] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det saksiske vitenskapsakademiet (1849–) (utanlandsk medlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia delle Scienze di Torino (1828–)[3] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Copleymedaljen (1859)[12]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst Cothenius-Medaille (1879) Matteucci-medaljen (1879) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1859) Utenlandsk medlem av Royal Society (1850)[11] Æresdoktor ved Königsbergs universitet | ||
Wilhelm Eduard Weber (født 24. oktober 1804 i Wittenberg, død 23. juni 1891 i Göttingen) var en tysk fysiker. Han var sønn av teologen Michael Weber og bror til fysiologen Ernst Heinrich Weber (1795–1878) og fysiologen Eduard Friedrich Weber (1806–1871).
Livsløp
Wilhelm Weber ble født i Wittenberger Schlossstraße 10 i Wittenberg som sønn av professor i teologi, Michael Weber.
Weber deltok i fysiske eksperimener under sin eldre bror Ernst Heinrich, noe som føret til utgivelsen av boken Wellenlehre, auf Experimente gegründet (Leipzig 1825) (Bølgelære basert på eksperimenter). I 1826 skrev han sin doktorgrad, et arbeid om orgelpiper og i 1827 sitt habilisasjonsskrift og oscillatorer.
Etter sin utnevnelse til «full professor» i Halle, ble han i 1831 kalt til Göttingen i daværende kongerike Hannover hvor han ble utnevnt til professor i fysikk ved Georg-August-Universität. 14. desember 1837 ble han fratatt stillingen sammen med seks andre porfessorer i Göttingen grunnet en politisk protest mot opphevelse av forfatningen, se Göttinger Sieben. Etter det praktiserte han som privatlærer i Göttingen foruten at han foretok en rekke lenger reiser.
I 1843 ble han kallet til Leipzig til han etter revolusjonen i 1848 i Tyskland, fikk tilbake sin gamle stilling.
I Göttingen var Weber en nær venn av Carl Friedrich Gauß som han samarbeidet med i mange år. I 1833 konstruerte de den første elektromagnetiske telegrafen. Over takene i byen Göttingen trakk de to kobbertråder mellom det fysikalske institutt og det Magnetiske observatorium i Sternwarte. De benyttet en symbolkode som minnet om den senere morsekode Det sies at det første telegrammet i 1833 lød: «Michelmann kommt» (Michelmann var vaktmester ved instituttet). Kanskje er dette bare en legende.[13] I 1836 grunnla han sammen med Gauß og Alexander von Humboldt foreningen Magnetischen Verein.
I 1856 utførte Weber målinger sammen med Rudolf Kohlrausch for å bestemme ladningenheter relatert til elektrodynamiske og elektrostatiske forhold. Dette bidro senere til utviklingen av James Clerk Maxwells teori om lysets elektromagnetiske egenskaper. Weber fant sammenhenger vedrørende lyshastighet i vakuum, optikk og elektrisitetslære.
Eponymet weber (forkortet til Wb) SI-enhet for magnetisk fluks er navngitt etter Weber.
Priser og utmerkelser (utvalg)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b www.bbaw.de
- ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID wilhelm-eduard-weber, besøkt 1. desember 2020
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 123383637, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вебер Вильгельм Эдуард, besøkt 28. september 2015
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 65911, oppført som Wilhelm Weber
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0071921
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
- ^ Find a Grave, besøkt 17. mai 2024
- ^ a b catalogues.royalsociety.org
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2009. Besøkt 13. mars 2009.
Litteratur
- Walther Killy: „Literaturlexikon: Autoren und Werke deutscher Sprache“. (15 Bände) Gütersloh; München: Bertelsmann-Lexikon-Verl. 1988-1991 (CD-ROM Berlin 1998 ISBN 3-932544-13-7)
Eksterne lenker
- (en) Wilhelm Eduard Weber – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Wilhelm Eduard Weber – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Wilhelm Eduard Weber i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (sommersemestret 1843 til vintersemestret 1848)
- Kurzbiographie und Verweise auf digitale Quellen im Virtual Laboratory des Max-Planck-Institut für Wissenschaftsgeschichte (engelsk)