I denne artikkelen vil vi utforske temaet Patent fra ulike perspektiver og tilnærminger, med sikte på å gi en omfattende og fullstendig visjon av dette emnet. Gjennom teksten vil vi analysere både dens opprinnelse og relevans i dag, så vel som mulige implikasjoner og konsekvenser. Likeledes vil vi undersøke ulike studier og forskning som er utført rundt Patent, for å kunne tilby en akademisk og vitenskapelig fundert visjon. Til syvende og sist søker denne artikkelen å gi leseren et dypt og detaljert innblikk i Patent, slik at de kan tilegne seg solid og fullstendig kunnskap om emnet.
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Et patent gir innsyn i konkrete løsninger på et teknisk problem, samtidig som det beskytter mot at konkurrenter produserer og selger produkter der løsningen er benyttet. Et patent gir innehaveren enerett til å utnytte sin oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom, vanligvis 20 år. I denne perioden kan andre hindres i å produsere, importere eller selge oppfinnelsen som er patentbeskyttet.
Patenter ble innført for å fremme samfunnets utvikling ved å gi innehaveren av patenter enerett til å utnytte oppfinnelsen sin i en begrenset tid, mot at patentsøkeren beskrev teknologien i detalj. Teknologien blir tilgjengelig kunnskap for enhver, enten etter en stund etter inngivelse av søknad, eller ved meddelelse (godkjennelse) av patent. Etter den begrensede perioden med vern faller oppfinnelsen i det fri og alle kan utnytte teknologien.
Søknad om patent må sendes på fastsatt skjema til patentstyret med et fastsatt gebyr. Det stilles tre vilkår for å få innvilget patent:
Et patent kan gi innehaveren et viktig konkurransefortrinn fordi innehaveren får eneretten til å utnytte oppfinnelsen kommersielt. Ved å kunne dokumentere retten til en oppfinnelse, har innehaveren også et godt utgangspunkt for å forhandle om finansiering av utviklingskostnader, og for å inngå salgs- og lisensavtaler. På denne måten gir patentbeskyttelse innehaveren større mulighet til å sikre sine investeringer og dekke de kostnadene som nyskaping og produktutvikling representerer.
For å søke om beskyttelse for en oppfinnelsen i Norge må man leverere en patentsøknad til Patentstyret. Patentene som denne myndigheten utsteder, gjelder bare for Norge. Det vil ofte være hensiktsmessig å få hjelp til patentsøknaden av et patentkontor, med en patentingeniør.
Den 1. januar 2008 tiltrådte Norge den europeiske patentkonvensjonen, European Patent Convention (EPC). Dette innebærer at det europeiske patentverket, European Patent Office (EPO), kan innvilge patenter også i Norge, i tillegg til alle andre land som har ratifisert EPC (herunder samtlige EU-land).
Før 2008 hadde Norge allerede ratifisert Patent Co-operation Treaty (PCT), som gjør det enklere å videreføre patentsøknader i andre land. Slik videreføring innebærer at man beholder prioritetsdato fra den norsk søknaden også i etterfølgende internasjonale søknader. Det er opprettet et Nordisk Patentinstitutt under PCT som vil gjøre PCT til et enda bedre verktøy for norske søkere. Per 3. juli 2008 omfattet PCT-systemet 140 land.
Hvis en ønsker å søke patent i andre land, har en flere valgmuligheter. Man kan levere inn en patentsøknad til den nasjonale myndigheten i det enkelte land som man ønsker patentbeskyttelse i, eller benytte seg av internasjonale eller regionale ordninger som gjør det enklere å søke patent i flere land samtidig.
En innehaver av et gyldig patent kan la andre benytte patentet ved å leie ut en lisens, for eksempel ved at den andre betaler et beløp for hver produsert enhet.
Patentguiden i Altinn/Starte og drive bedrift gir en kort og forenklet beskrivelse av patent og patentering: