Vitenskapsåret 1639
Hvis du leter etter informasjon om Vitenskapsåret 1639, har du kommet til rett sted. I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Vitenskapsåret 1639 og utforske alle fasettene. Fra opprinnelsen og historien til de mest aktuelle bruksområdene, samt utfordringene og mulighetene den gir. Enten du er interessert i Vitenskapsåret 1639 av personlige, jobbmessige eller akademiske årsaker, her finner du alt du trenger å vite for å bedre forstå dette emnet og få mest mulig ut av det. Bli med oss på denne turen til Vitenskapsåret 1639 og oppdag alt dette temaet har å tilby deg.
| Vitenskapsåret 1639 |
| 1637 | 1638 | 1639 | 1640 | 1641 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1639 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1639.
Oppdagelsesreiser
- Cristóbal de Acuña reiste gjennom elva Casiquiare som første européer, en naturlig bifurkasjon mellom Amazonasbekkenet og Orinocoelva. Beretningen hans ble ikke trodd i samtiden, men ble anerkjent i 1756.
Astronomi
- 1. juni − Hevelius observerte solformørkelsen i Polen, på oppfordring av Peter Crüger som døde fem dager senere.
- Giovanni Battista Zupi observerte at planeten Merkur har faser i omløpsbanen.
- 24. novemberjul./ 4. desember 1639greg. – Jeremiah Horrocks og William Crabtree observerte som de første en Venuspassasje. De var alene som observerer denne, etter en forhåndsberegning av Horrocks.
- Mathias Hirzgarter fikk publisert katalogen «Astrononiae Lansbergianae», der han navnga alle de 1 633 hittil observerte astronomiske objektene (stjerner, planeter og måner).[1].
Matematikk
- Girard Desargues fikk publisert avhandlingen «Brouillon projet d'une atteinte aux événements des rencontres du cône avec un plan» (Utkast til beskrivelse av det som skjer i møtet mellom en kjegle og et plan), der han innførte uendelighetskonseptet i geometrien.[2][3]
Fødsler
- 12. april – Martin Lister (død 1712), engelsk naturhistoriker og fysiker.
- 18. desember – Gottfried Kirch (død 1710), tysk astronom.
Dødsfall
- 6. juni – Peter Crüger (født 1580), tysk naturhistoriker.
- 7. august – Martin van den Hove (født 1605), nederlandsk astronom.
- 15. desember − Mutio Oddi (født 1569), italiensk matematiker.[4]
Referanser
- ^ (la) «Astrononiae Lansbergianae» siste side
- ^ (en)Crilly, Tony (2007). 50 Mathematical Ideas you really need to know. London: Quercus. s. 28. ISBN 978-1-84724-008-8.
- ^ (fr)«Brouillon projet d'une atteinte aux événements des rencontres du cône avec un plan»
- ^ (en)Marr, Alexander (2011). Between Raphael and Galileo: Mutio Oddi and the Mathematical Culture of Late Renaissance Italy. University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-50628-9.
Autoritetsdata