For tiden har Rolf Fjeldvær fått stor aktualitet på ulike områder, og genererer en betydelig innvirkning på samfunnet. Siden fremveksten har Rolf Fjeldvær utløst en rekke debatter og refleksjoner, og blitt et tema av interesse for akademikere, fagfolk og allmennheten. Dens innflytelse spenner fra kulturelle og økonomiske til politiske og miljømessige aspekter, noe som viser dens betydning i dag. I denne artikkelen vil vi analysere virkningen av Rolf Fjeldvær og dens rolle i utformingen av ulike scenarier, med sikte på å bedre forstå dens relevans i dag.
Rolf Fjeldvær | |||
---|---|---|---|
Født | 1. jan. 1926[1]![]() Fillan[1] | ||
Død | 25. apr. 2017[1]![]() St. Olavs hospital (Trondheim)[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (2000)[1] |
Rolf Fjeldvær (1926–2017) var en norsk lærer og politiker (Ap) fra Hitra i Trøndelag. Han var stortingsrepresentant i fire perioder fra 1965 til 1981.
Han vokste opp hos besteforeldrene på Ansnes, og tok eksamen på Tromsø lærerhøgskole i 1950.[3][4][5] Han var lærer i Vardø 1951-1954 og i heimbygda Sandstad 1954-1960. Fra 1961 til 1988 var han skoleinspektør/skolesjef; først i Sandstad og fra 1964 i nykommunen Hitra.
Fjeldvær var formann i Kommunikasjonsnemnda i perioden 1964–1967, formann i Arbeidsdirektoratets styre i 1975–1979, formann i Sjømannsnemnda i 1975–1979 og riksrevisor i Riksrevisjonen 1979–1994. Han ledet utvalget til å utrede utlendingers beskjeftigelse på norske skip 1977-1982.[6]
Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2000.[4] Han fikk Hitra kommunes ærespris i 2014.[7]