I denne artikkelen vil vi utforske Kai Øverland i detalj, og ta for seg hovedkarakteristika, innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Kai Øverland har vært gjenstand for studier og debatt i ulike disipliner, og har vakt interesse og oppmerksomhet hos både eksperter og amatører. Opp gjennom historien har Kai Øverland spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og har påvirket og formet viktige sider ved kultur, politikk, økonomi og hverdagsliv. På samme måte har dens tilstedeværelse skapt spørsmål og refleksjoner rundt dens betydning, dens implikasjoner og dens projeksjon i fremtiden. Gjennom denne artikkelen foreslår vi å analysere alle disse aspektene på en kritisk og berikende måte, og gir nye perspektiver og bidrar til kunnskap og forståelse av Kai Øverland.
Kai Øverland | |||
---|---|---|---|
Født | 27. feb. 1931[1]![]() Trondheim[1] | ||
Død | 27. aug. 1975[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Fagforeningsperson, politiker, rørlegger ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Sosialistisk Folkeparti[1] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Kai Øverland (1931–1975) var en norsk rørlegger, fagforeiningsleder og politiker fra Trondheim. Han representerte Sosialistisk Valgforbund på Stortinget fra 1973 til han døde.[2]
Øverland var sønn av en glassmester. Selv arbeidet han som rørlegger fra 1947 til 1969, og deretter som oppmåler ved Rørleggernes Forening i Trondheim.
Øverland meldte seg inn i Sosialistisk Folkeparti da partiet ble stifta i 1961. Han var sentral for partiet i Sør-Trøndelag, landsstyremedlem i SF fram til 1968. I periodene 1968-71 og 1972-75 var han medlem av formannskapet i Trondheim. Lokalt var han ellers styremedlem 1964-71 i Trondheim Sporveier, 1968–73 i Trondheim Trafikkselskap og 1972–73 i Trondheim og Omegn Boligbyggelag.
Øverland var aktiv i kampen mot norsk medlemskap i EEC. Fra 1973 var han stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag og Sosialistisk Valgforbund, et samarbeid mellom Sosialistisk Folkeparti, Norges Kommunistiske Parti og andre venstreorienterte. På Stortinget var han medlem i Kommunal- og miljøvernkomiteen.
Aud Gustad overtok plassen hans i Stortinget etter at han døde.[3]