I dagens verden har Agnes Bakkevig blitt et tema av interesse for mange mennesker. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet har Agnes Bakkevig skapt en konstant debatt som krever dyp refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Agnes Bakkevig, fra historien til dens relevans i dag. Gjennom detaljert analyse søker vi å tilby et fullstendig og objektivt syn på Agnes Bakkevig, med sikte på å gi leserne en bredere forståelse av dette emnet.
Agnes Bakkevig | |||
---|---|---|---|
Født | 7. mars 1910![]() Oslo | ||
Død | 3. feb. 1992![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Barn | Knut Bakkevig | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Agnes Bakkevig (1910–1992) var en husmor og politiker (Høyre) fra Bergen som var vararepresentant til Stortinget fra Bergen i tre perioder 1961–1973, og fast møtende stortingsrepresentant sommeren 1966, etter at Edvard Hambro var utnevnt til ambassadør.
Bakkevig var bystyremedlem i Bergen 1959-1963, satt 12 år i skolestyret og hadde andre kommunale verv. Hun var nestleder i Høyrekvinners Landsforbund 1962–1970, og følgelig også medlem av Høyres landsstyre 1966-1970.[1][2][3][4]
Hun var født i Oslo, og tok i ungdommen handelsskole og Statens håndverks- og kunstindustriskole og hadde kontorjobb før hun i 1934 ble husmor. Hun giftet seg i 1934 med advokat og forretningsfører Knut Bakkevig (1902-1972).[5] De fikk tre barn, blant dem Knut Bakkevig.[6]