I denne artikkelen skal vi ta for oss Theodor Dyring, et tema som har fått aktualitet de siste årene. Siden fremveksten har Theodor Dyring fanget oppmerksomheten til forskjellige publikummere, og skapt debatt og refleksjon rundt implikasjonene. Opp gjennom årene har Theodor Dyring vært gjenstand for forskning og analyser av eksperter på området, som har bidratt til å utvide vår forståelse av dette fenomenet. Ved denne anledningen vil vi fordype oss i analysen av Theodor Dyring fra ulike perspektiver, og utforske dens historiske, sosiokulturelle, politiske og økonomiske dimensjoner. Likeledes er vi interessert i å undersøke hvilken innvirkning Theodor Dyring har hatt på dagens samfunn og hvordan det har formet våre måter å tenke og handle på. Med dette søker vi å tilby en helhetlig visjon av Theodor Dyring som inviterer til refleksjon og dialog rundt dette temaet som er så relevant i dag.
Theodor Dyring | |||
---|---|---|---|
Født | 1. sep. 1916![]() Larvik[1] | ||
Død | 8. mars 1975![]() Larvik[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, forstmann ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Norges miljø- og biovitenskapelige universitet | ||
Parti | Senterpartiet[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Undersbo kapell og gravlund[3] |
Theodor «Teddy» Dyring (1916–1975) var en norsk forstmann og politiker (Senterpartiet) fra Larvik. Han var statssekretær i Landbruksdepartementet i regjeringen Lyng fra 28. august til 24. september 1963[4] og satt som stortingsrepresentant fra Vestfold fra i to perioder fra 1965 til 1973.[5][6]
Dyring var utdannet fra skogbrukslinja på NLH i 1946.[7][8] I det sivile liv arbeidet han i Lågendalen skogeierforening 1947-1960, som skogbruksredaktør av Landbrukets årbok 1961–69 og som fylkesskogsjef i Vestfold 1970-1975.[9]