I dagens verden er Magne Mælumshagen et tema av stor betydning som påvirker både personlig og globalt. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Magne Mælumshagen generert endeløse debatter og meninger. Opp gjennom historien har Magne Mælumshagen spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av samfunnet, fra dens innflytelse på kultur og kunst, til dens innvirkning på økonomi og politikk. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen av Magne Mælumshagen og dens relevans i samtidsverdenen, og analysere dens implikasjoner og konsekvenser på ulike områder av dagliglivet.
Magne Mælumshagen | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juli 1928[1]![]() Ringsaker[1] | ||
Død | 15. okt. 2015[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Magne Kristian Mælumshagen (1928–2015) var en norsk jernbanearbeider, fagforeningsmann og politiker (Ap).
Mælumshagen begynte i Norges Statsbaner i 1946. Han ble stasjonsbetjent i 1953, og jobbet som dette fram til han ble ansatt som sekretær i Oppland Arbeidsmannsforening i 1966. Mælumshagen var knyttet til det fagpolitiske arbeidet resten av yrkeslivet, både som ansatt sekretær og forretningsfører og ved en rekke valgte tillitsverv. Han var blant annet formann i Lillehammer og omland faglige samorganisasjon 1961–1971 og landsstyremedlem i Norsk Arbeidsmandsforbund 1975–1982.[2][3][4]
Partipolitisk representerte Mælumshagen Arbeiderpartiet i Lillehammer kommunestyre i fire perioder fra 1967 til 1983, og i periodene 1971–1975 og 1975–1979 var han varaordfører. Han var også varamann til Stortinget 1969–1973 og 1973–1977; her var Mælumshagen fast møtende vara fra 17. mars 1971 til 18. oktober 1972 mens Thorstein Treholt satt i regjering. Mælumshagen satt da i Administrasjonskomiteen.[3]