Norges litterære kanon

Norges litterære kanon er utformet i en rekke lister, redigerte utvalg og andre ulike versjoner, som hver for seg forsøker å etablere og definere en samlet oversikt over de viktigste, beste eller mest innflytelsesrike norske forfattere og bøker skrevet i Norge, i tråd med vanlig kanondannelse innen kulturfeltet. Intensjonene i utvalgene nedenfor er ulike: Noen skal være autoritative, andre er debattinnlegg, eller subjektive favoritt-lister. Sett under ett gir de et mangesidig bilde av hvilke tekster og forfattere som verdsettes blant norske lesere. Det er neppe mulig å definere ett av utvalgene som det viktigste, eller riktigste.

Noen av utvalgene er skapt gjennom juryarbeid, andre er utformet av én enkelt redaktør, mens atter andre er basert på avstemning eller spørreundersøkelser. Tradisjonelt vil de fleste jury-baserte forsøk på å definere kanon inneholde et historisk lengdesnitt, med representanter fra flere stiler og perioder. Leseravstemninger avspeiler derimot ofte en kortere hukommelse hos leserne. De fleste listene har hovedvekt på romaner, mens poesi, drama, noveller og sakprosa er svakere representert.

Gjengangere i de fleste utvalg av bøker/forfattere er Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe, Henrik Ibsen, Amalie Skram, Arne Garborg, Knut Hamsun, Olav Duun og Sigrid Undset. Bjørnson og Falkberget regnes ikke alltid med. Fra etterkrigstiden nevnes oftest Tarjei Vesaas og lyrikerne Olav H. Hauge og Rolf Jacobsen. Av forfattere fra etter 1970 er de fleste enige om å regne Kjell Askildsen, Dag Solstad, Lars Saabye Christensen og Jon Fosse blant de mest sentrale.

Nordahl Rolfsen

Nordahl Rolfsens Læsebog for folkeskolen har for flere generasjoner vært formende for oppfatningen av Norges litterære kanon. Verket utkom med sitt første bind i 1892, og var det dominerende leseverk i norsk skole inntil 1950-årene. Leseverket skal, med sine mange enkeltbind i flere reviderte utgaver, ha blitt trykket i mer enn åtte millioner eksemplarer.

Her finnes «Fola, fola, Blakken», folkeviser, utdrag fra sagalitteraturen, Jørgen Moes I brønden og i tjernet, J.B. Bulls «Vesleblakken», Andreas Aabels «Se Norges blomsterdal» og historien om Dale-Gudbrand, i Alexander Bugges gjenfortelling. Det er som regel også Rolfsen som har formet nordmenns oppfatning om hvilke tekster av Wergeland, Bjørnson, Ivar Aasen, Vinje, Henrik Ibsen, Elias Blix, Arne Garborg, Per Sivle, Margrethe Munthe, Barbra Ring og Hans Aanrud som er klassikere.

I de senere utgavene av leseverket var det også tekster av 1900-tallsforfattere: Blant annet Mikkjel Fønhus' Slagbjørnen Rugg, Arnulf Øverlands Redningsdåden på Hustadvika og Rudolf Nilsens Gartnerløkka.

«Norges nasjonallitteratur» og lignende utvalg

Gyldendal forlag har fire ganger gitt ut bokverket Norges nasjonallitteratur: I 1928, 1941, 1967 og 1996. Verket inneholder utvalgte romaner og andre litterære verk; oftest ett bind og ett verk for hver forfatter, men mange forfattere var også representert med flere kortere verk i samme bind. Størst oppmerksomhet og opplag fikk 1967-utgaven i 40 bind, redigert av Francis Bull. 1967-utgaven ble preget av at Bull ikke ville ta med romaner som var deler av et større verk, slik at for eksempel Sigrid Undset ikke ble representert med Kransen fra Kristin Lavransdatter, og av at de fleste lyrikere er representert i verkets diktantologier, og ikke med egne samlinger. 1967-utgaven inneholdt omfattet i alt syv bind antologier: Lyrikk I-II; noveller I-II; essays; taler og brev og erindringer og dagbøker.

Søyler i norsk litteratur er et tilsvarende verk i femten bind, utgitt av Aschehoug i 1987.

Norsk Litteraturfestival presenterte i 2007 en liste på 25 verk, utarbeidet av en jury med ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen.^[1] Av de 25 verkene er det relativt mange diktsamlinger.

Tabellen nedenfor gir en sammenlignende oppstilling av disse fem utvalgene av bøker. Tabellen er ordnet slik at samme forfatter kommer på samme rad i de ulike utvalgene; dette synliggjør hvilke forfattere som gjentas i flest av utvalgene, og gjør det lettere å sammenligne hvilke bøker av forfatteren som er valgt ut i hvert av de ulike utvalgene.

Norges nasjonallitteratur			Søyler i norsk litteratur	Norsk Litteraturfestival
1941	1967	1996	1987	2007
Snorre – Olav den helliges saga				Snorre – Heimskringla
Eddadikt. Folkeviser				Voluspå
Njåls saga	Sverres saga	Sverres saga	Njåls saga
Dass. Wessel – i utvalg	Dass – Nordlands Trompet og «Den Nordske Dale-Viise»	Dass – som i 1967		Dass – Nordlands Trompet
Holberg – Den politiske Kandstøber, Jeppe, Erasmus og Den første Epistel	Holberg – Den politiske Kandstøber, Jeppe, Erasmus og Den Stundesløse	Holberg – som i 1967	Holberg – Jeppe, Erasmus og Niels Klim	Holberg – Erasmus
se Dass	Johan Herman Wessel – Kierlighed uden Strømper og Comiske Fortællinger	Wessel – som i 1967
Wergeland. Welhaven – i utvalg	Wergeland – Jan van Huysums Blomsterstykke, Den engelske Lods og Hassel-Nødder	Wergeland – som i 1967	Wergeland – Spaniolen, Den engelske Lods, Hassel-Nødder	Wergeland – Jødinden
Asbjørnsen og Moe – eventyr i utvalg	Asbjørnsen og Moe – eventyr i utvalg	Asbjørnsen og Moe – eventyr i utvalg		Asbjørnsen og Moe – eventyr i utvalg
	Collett – Amtmannens døtre	Collett – Amtmannens døtre	Collett – Amtmannens døtre	Collett – Amtmannens døtre, I de lange Nætter
Ibsen – Peer Gynt	Ibsen – Peer Gynt, En folkefiende og Vildanden	Ibsen – som i 1967	Ibsen – Peer Gynt, Brand, Terje Vigen og Gengangere	Ibsen – Peer Gynt
Bjørnson – Synnøve Solbakken, Arne, En glad gut	Bjørnson – Synnøve Solbakken, Sigurd Slembe, Over Ævne I og Paul Lange og Tora Parsberg	Bjørnson – som i 1941	Bjørnson – Synnøve Solbakken, Arne, Fiskerjenten, Arnljot Gelline
Jonas Lie – Gaa paa!	Jonas Lie – Familien på Gilje og Troll i utvalg	Jonas Lie – som i 1967	Jonas Lie – Den fremsynte, Lodsen og hans hustru, En malstrøm
Kielland – Skipper Worse	Kielland – Garman & Worse og Skipper Worse	Kielland – som i 1967
Aasen. Vinje. Garborg – i utvalg	Vinje – Ferdaminne	Vinje – Ferdaminne		Vinje – Ferdaminne
	Elster – Farlige folk og «En korsgang»
	Amalie Skram – Lucie og Agnete	Amalie Skram – Constance Ring	Amalie Skram – Constance Ring
se Vinje	Garborg – Bondestudentar	Garborg – Bondestudentar	Garborg – Fred, Haugtussa	Garborg – Fred
	Tryggve Andersen – I cancelliraadens dage
				Fridtjof Nansen – På ski over Grønland
	Hamsun – Segelfoss by	Hamsun – Sult	Hamsun – Markens Grøde	Hamsun – Mysterier
			Hans E. Kinck – Herman Ek
		Obstfelder – Dikt og prosa		Obstfelder – Digte
		Olaf Bull – Samlede dikt
	Undset – Våren	Undset – Kristin Lavransdatter. Kransen	Undset – Jenny	Undset – Kristin Lavransdatter. Kransen
	Falkberget – Den fjerde nattevakt		Falkberget – Den fjerde nattevakt
	Duun – Mennesket og maktene	Duun – Mennesket og maktene	Duun – Medmenneske, Ragnhild, Siste leveåre	Duun – Mennesket og maktene
	Johan Bojer – Den siste viking
	Peter Egge – Inne i fjordene
	Gabriel Scott – Det gyldne evangelium
	Johannes Thrap-Meyer – Anakreons død
	Olav Aukrust – Hamar i Hellom
	Sigurd Hoel – Møte ved milepelen
	Inge Krokann – I Dovre-sno
	Sandemose – En flyktning krysser sitt spor	Sandemose – som i 1967
	Nordahl Grieg – Vår ære og vår makt og Nederlaget
	Sigurd Christiansen – Det ensomme hjerte
	Cora Sandel – Alberte og Jakob	Cora Sandel – Alberte og Jakob		Cora Sandel – Alberte og friheten
	Vesaas – Fuglane	Vesaas – Fuglane		Vesaas – Fuglane
	Johan Borgen – Lillelord	Johan Borgen – Lillelord
		Agnar Mykle – Lasso rundt fru Luna
		Jens Bjørneboe – Frihetens øyeblikk
		Rolf Jacobsen – Alle mine dikt		Rolf Jacobsen – Hemmelig liv
		Olav H. Hauge – Dikt i samling		Olav H. Hauge – Dropar i austavind
				Jan Erik Vold – Mor Godhjertas glade versjon. Ja
		Fløgstad – Fyr og flamme		Fløgstad – Fyr og flamme
		Dag Solstad – Roman 1987		Dag Solstad – Gymnaslærer Pedersens beretning
		Herbjørg Wassmo – Dinas bok
				Jon Fosse – Nokon kjem til å komme
				Øyvind Rimbereid – Solaris korrigert

Nordmenns nistepakke

Idéhistorikeren Trond Berg Eriksen utga i 1995 boken Nordmenns nistepakke, en kritikk av den norske kanon,^[2] hvor han behandlet kanon i lys av to forhold spesielt: Akademia var opptatt av å drøfte relevansen av og innholdet i kanon i etterkant av Harold Blooms verk The Western Canon (1994). Samtidig var Eriksen medansvarlig for det pågående forskningsprosjektet Norsk Sakprosa, som tre år senere skulle munne ut i et større verk om norsk sakprosas historie.^[3] Eriksen legger større vekt enn vanlig på at kanon skal gjenspeile hvilke tekster som har gjort inntrykk på leserne, enn på hvilke tekster som er stilhistorisk og estetisk verdifulle. I dette henseende er det kanskje idéhistorikerens perspektiv som gjør seg gjeldende i motsetning til litteraturviterens.^[4] Eriksens «nistepakke» omfatter 64 verk fra flere litterære sjangre.

Snorre. Heimskringla. (ca. 1230)
Konungs Skuggsjá. (ca. 1260)
Eysteinn Ásgrímsson. Lilja. (ca. 1350)
Peder Claussøn Friis. Norriges Beskrivelse. (1632)
Ludvig Holberg. Jeppe paa Bjerget. (1723)
Erik Pontoppidan. Sandhed til gudfryktighed. (1737) og Forsøk til Norges naturlige historie. (1752–53)
Petter Dass. Nordlands Beskrivelse. (1739)
Johan Herman Wessel. Kiærlighed uden Strømper. (1772)
Johan Nordahl Brun. For Norge, Kiempers Fødeland. (1772)
Grunnloven. (1814)
Jacob Aall. Erindringer, som Bidrag til Norges Historie. (1844–45)
Asbjørnsen og Moe. Norske Folkeeventyr. (1841–43)
Peter Christen Asbjørnsen. Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. 1945–48)
Henrik Wergeland. Jødesagen i det norske Storthing (1842) og Hassel-Nødder. (1845)
Hanna Winsnes. Lærebog i de forskellige grene af husholdningen. (1845)
Ivar Aasen. Det norske Folkesprogs Grammatik. (1848)
P.A. Munch. Det norske Folks Historie. (1851–63)
M.B. Landstad. Norske Folkeviser (1852) og Kirkesalmebok. (1869)
Camilla Collett. Amtmandens Døttre. (1854–55)

Eilert Sundt. Sædeligheds-Tilstanden i Norge. (1857)
Bjørnson. Bondefortellinger (1857–61)
Vinje. Storegut. (1866)
Henrik Ibsen. Peer Gynt. (1867)
Alexander Kielland. Gift (1883)
Jonas Lie. Familien på Gilje. (1883)
Knud Knudsen. Unorsk og norsk. (1888)
M.J. Monrad. Æstetik. (1889–90)
Nansen. På ski over Grønland (1890)
Knut Hamsun. Sult (1890) og Paa gjengrodde Stier. (1949)
Amalie Skram. Forraadt. (1892)
Nordahl Rolfsen. Lesebok for Folkeskolen (1892–95)
Hans E. Kinck. Flaggermusvinger (1895)
Arne Garborg. Fred (1892) og Haugtussa. (1895)
Hans Aanrud. Sidsel Sidsærk (1903)
Margrethe Munthe. Kom skal vi synge (1905–17)
Illustreret norsk konversationsleksikon. (1907–13)
Carl W. Schnitler. Slegten fra 1814. (1911)
Kristofer Uppdal. Dansen gjenom skuggeheimen. (1911–24)
Olav Duun. Juvikfolke. (1918–23)
Sigrid Undset. Kristin Lavransdatter. (1920–22)
Sigurd Hoel. Syndere i sommersol. (1927)
Arnulf Øverland. Hustavler. (1929)
Aksel Sandemose. En flyktning krysser sitt spor. (1933)

Gunnar Larsen. To mistenkelige personer. (1933)
Olaf Bull. Samlede Digte (1934)
Claes Gill. Fragment av et magisk liv (1939)
Zapffe. Om det tragiske. (1941)
Cora Sandel. Kranes konditori. (1945)
Torborg Nedreaas. Bak skapet står øksen. (1945)
Johan Borgen. Far, mor og oss (1945) og Barndommens rike. (1965)
Thor Heyerdahl. Kon-Tiki ekspedisjonen. (1948)
Jens Bjørneboe. Jonas. (1955)
Thorbjørn Egner. Folk og røvere i Kardemomme by. (1955)
Jakob Sande. Dikt i samling. (1956)
Agnar Mykle. Sangen om den røde rubin. (1956)
Tarjei Vesaas. Fuglane. (1957)
Alf Prøysen. Kjerringa som ble så lita som ei teskje. (1957)
Kjell Aukrust. Simen. (1958)
Jens Arup Seip. Fra embedsmannsstat til ettpartistat. (1963)
Per Hansson. Og tok de enn vårt liv. (1963)
Hans Børli. Når menneskene er gått heim. (1968)
Olav H. Hauge. Spør vinden. (1971)
Dag Solstad. 25. september-plassen. (1974)
Einar Gerhardsen. Memoarer. (1974–78)
Lars Saabye Christensen. Beatles. (1984)

Perler i prosa

Den norske Bokklubbens trebinds novelleantologi Norske perler i prosa er den mest omfattende novelleantologien med norske forfattere.

Det første bindet, Perler i prosa, redigert av Edvard Beyer, ble utgitt i 1966. Oppfølgeren Nyere perler i prosa, redigert av Eiliv Eide utkom i 1975. Det tredje bindet Norske perler i prosa : noveller 1975–1993, redigert av Janneken Øverland, ble utgitt til Den norske forfatterforenings 100-årsjubileum i 1993, innenfor rammen av Lillehammer-OLs kulturprogram. Samtidig ble de to første bindene relansert med nye titler: Norske perler i prosa, bd 1 og 2.

Første bind: Perler i prosa (1966)

Det første bindet inneholder følgende noveller:

«Den gyldne hevn» av Tryggve Andersen
«Hvor er lammet til brennofferet? » av Nini Roll Anker
«Det blinde hjarta» av Engvald Bakken
«Thrond» av Bjørnstjerne Bjørnson
«Faderen» av Bjørnstjerne Bjørnson
«De ensomme» av Johan Bojer
«Mellom barken og veden» av Øivind Bolstad
«Kaprifolium» av Johan Borgen
«Elsk meg bort fra min bristende barndom» av Johan Borgen
«En hjemkomst» av Oskar Braaten
«Forskjællige glæder» av Camilla Collett
«Jørgen Jensa» av Olav Duun
«Lykke-Per» av Olav Duun
«Helge» av Peter Egge
«En korsgang» av Kristian Elster
«De lykkelige feriedager» av Kristian Elster d.y.
«I et lite rom» av Torolf Elster
«Fegd» av Johan Falkberget
«Stordåd» av Arne Garborg
«Han Lars i Lia» av Arne Garborg
«Har du hørt det?» av Ingeborg Refling Hagen
«Solen søn» av Knut Hamsun
«Luren» av Maurits Hansen
«Novellen» av Maurits Hansen
«Det er Karl Johan som kommer med blomster» av Finn Havrevold
«Brua over fossen» av Johannes Heggland
«Fra plassgrenda» av Sigurd Hoel
«Hanna Valmoen» av Ragnhild Jølsen
«Balstemning» av Alexander Kielland
«Karen» av Alexander Kielland
«Fele-Aasmund» av Hans E. Kinck^[5]
«Ude i de store kulturlande» av Hans E. Kinck^[5]
«Keisarindepæretræet» av Hans E. Kinck^[5]
«Krefter» av Sigurd Kvåle
«Isak og Brønøpræsten» av Jonas Lie
«Andværs-skarven» av Jonas Lie
«Or vegen» av Rasmus Løland
«Skjenselens korinter» av Agnar Mykle
«Kjøreturen» av Torborg Nedreaas
«Ingen avskjed» av Torborg Nedreaas
«Liv» av Sigbjørn Obstfelder
«Ål i karri» av Arthur Omre
«Julie og den hvite hesten» av Nils Johan Rud
«Kunsten å myrde» av Cora Sandel
«Agnes, min deilige sommerfugl» av Aksel Sandemose
«Fanta-Nils» av Per Sivle
«Karens jul» av Amalie Skram
«Kisten» av Terje Stigen
«Regnsommer» av Johannes Thrap-Meyer
«Omkring sædelighetsballet» av Sigrid Undset
«Vesle-Trask» av Tarjei Vesaas
«Hesten frå Hogget» av Tarjei Vesaas
«Det snør og snør» av Tarjei Vesaas
«Den savnede» av Arnulf Øverland
«En vinternatt» av Hans Aanrud
«Seminaristen og Finn-Katrine» av Hans Aanrud

Andre bind: Nyere perler i prosa (1975)

Det andre bindet inneholder følgende noveller:

«Hjemme fra krigen» av Kjell Askildsen
«Møte» av Kjell Askildsen
«Tre skudd» av Karin Bang
«Broren» av Jens Bjørneboe
«Noen å være glad i» av Finn Bjørnseth
«Vrakgods» av Finn Bjørnseth
«Med tommemål på livet» av Øivind Bolstad
«Brevet fra Yves» av Johan Borgen
«Desembersol» av Johan Borgen
«Eventyr» av Tor Åge Bringsværd
«Menneskets herlighet» av Solveig Christov
«I anledning dagen» av Tor Edvin Dahl
«Morgen i Eilert Sundts gate» av Torolf Elster
«Høst i parken» av Sigurd Evensmo
«Riksvegen vestover» av Kjartan Fløgstad
«Vi som frakter oljen» av Gunnar Bull Gundersen
«Venteromet» av Johannes Heggland
«Den lange skituren» av Kåre Holt
«Salt» av Åsta Holth
«Birte på Sveigenes» av Sigbjørn Hølmebakk
«Audhild» av Aslaug Høydal
«I mørket» av Magnhild Haalke
«Treneren» av Espen Haavardsholm
«Firmafesten» av Margaret Johansen
«Å fange en hest» av Nils Kvilekvål
«Innflyttarane» av Sigurd Kvåle
«Slutt på reisen» av Liv Køltzow
«Pedro Jesus går fra borde» av Herbrand Lavik
«17 Larsen» av Gunnar Lunde
«Tilfeldig møte» av Gunnar Lunde
«Åbortjern» av John Moen
«Vi menn» av Albert Henrik Mohn
«Forsoningen» av Petter Mørk
«Før solnedgang» av Petter Mørk
«Vind» av Tor Obrestad
«Et mesterskudd» av Ernst Orvil
«Og dæinsen går» av Alf Prøysen
«En liten avlegger» av Alf Prøysen
«Du er ikke eldre enn du var» av Nils Johan Rud
«Bottlenose» av Svend Rønning
«Samson og Dalila» av Jakob Sande
«Nigards-hanen» av Halvor J. Sandsdalen
«Svarte fotefar» av Elling M. Solheim
«Språk» av Dag Solstad
«Benedicte Larsen» av Odd Solumsmoen
«Johansson» av Ingvald Svinsaas
«Gammel dame ved vinduet» av Helge Vatsend
«En gammel venn slentrer forbi» av Bjørg Vik
«Liv» av Bjørg Vik
«Ikke til bry» av Merete Wiger
«Brødet» av Finn Aasen

Tredje bind: Norske perler i prosa : noveller 1975–1993 (1993)

Det tredje bindet inneholder følgende noveller:

«En falkepleiers bekjennelse» av Ingvar Ambjørnsen
«Carl Lange» av Kjell Askildsen,
«Jeg er ikke sånn, jeg er ikke sånn» av Kjell Askildsen
«Frisøren» av Rune Belsvik
«Hjelpere» av Jonny Halberg
«Jakarandablomsten» av Toril Brekke
«Maleren» av Finn Carling
«Idealtid» av Lars Saabye Christensen
«Svevet over Haukeli» av Arild Dahl
«Dronningdager» av Gro Dahle
«Rød som en brannbil» av Rolf Enger
«Kjøtt og kjærlighet (all of me)» av Marianne Fastvold
«Flagget skal dere gjøre til et seil» av Willy Flock
«Vår alles kjære» av Kjartan Fløgstad
«Eg kunne ikkje seie det til deg» av Jon Fosse
«Piknik med døden» av Erling T. Gjelsvik
«Bommen» av Johan Fredrik Grøgaard
«Melk» av Erik Fosnes Hansen
«Ingen vanlig dag» av Ebba Haslund
«På Gamletun i Europa» av Hans Herbjørnsrud
«Dødsbryllup» av Lisbet Hiide
«Nattdyr» av Winnie Holsten
«Dei siste beat-poetane i Midthordland» av Ragnar Hovland
«Vera, den første» av Espen Haavardsholm
«Det nye vinduet» av Roy Jacobsen
«Piken som danset rumba med Vårherre» av Margaret Johansen
«Hjemkomst» av Jan Kjærstad
«Dervisjenes dans» av Sissel Lange-Nielsen
«Den nye maskina» av Arvid Torgeir Lie
«Ekko av en ung manns latter» av Sissel Lie
«Roten til alt ondt» av Merethe Lindstrøm
«Det er så jævlig stille'» av Øystein Lønn
«Sylvia Plath står opp» av Karin Moe
«Fri» av Sidsel Mørck
«Slakteren fra Sofia» av Arild Nyquist
«Vin i Kabelvåg» av Arild Nyquist
«Mitt Norge» av Arild Nyquist
«Le bonheur» av Tor Obrestad
«Avgrunn» av Morten Harry Olsen
«Om å si nei» av Mari Osmundsen
«Drageegget» av Mari Osmundsen
«Som en tiger i bur» av Per Petterson
«I marskalk Konjevs hovedkvarter» av Dag Skogheim
«Smykket» av Dag Solstad
«Vestover» av Thorvald Steen
«Hvit brud» av Laila Stien
«Det gode hjertet» av Karin Sveen
«Ferien» av Marit Tusvik
«Ho blei borte i trappene» av Stein Versto
«Perleporten» av Bjørg Vik
«Den lange reisen til et annet menneske» av Bjørg Vik
«Vivi, gørrheten og jeg» av Herbjørg Wassmo
«Budbringeren» av Jan Wiese
«Baksida av medaljen» av Einar Økland

Forlagsserier

Flere forlag har gitt ut «klassikerserier», av mindre definitiv karakter enn de utvalgene som nevnes ovenfor.

Gyldendal: Norske klassikere (1988–89) var omnibusutgaver med tre verk i hvert bind.

Henrik Ibsen: Et dukkehjem ; Gengangere ; Vildanden
Bjørnson: Bondefortellinger ; Dikt i utvalg ; Skuespill
Kielland: Garman & Worse ; Skipper Worse ; Jacob
Jonas Lie: Tremasteren Fremtiden ; Familien på Gilje ; Kommandørens døtre
Amalie Skram: Constance Ring ; Fru Inés ; Forrådt
Knut Hamsun: Landstrykere ;August ; Men livet lever
Tarjei Vesaas: Kimen ; Fuglane ; Is-slottet
Cora Sandel: Alberte og Jakob ; Alberte og friheten ; Bare Alberte
Sigurd Hoel: En dag i oktober ; Fjorten dager før frostnettene ; Møte ved milepelen
Bjørneboe: Frihetens øyeblikk ; Kruttårnet ; Stillheten
Finn Carling: Fabel X ; Under aftenhimmelen ; Lille Orlando
Ola Bauer: Humlehjertene ; Rosapenna ; Metoden
Bringsværd: Pinocchio-papirene ; Minotauros ; Ker Shus

Aschehoug og Det norske akademi: Norske klassikere forteller (1997–2001) var utvalg av noveller og fortellinger. Gjennomgående tittel på bøkene var Fortellinger i utvalg.

Aaslestad, Selboe mfl

Seksten forfattere fra 1900 til 1960

De fire litteraturviterne Jørgen M. Sejersted, Tone Selboe, Petter Aaslestad og Erik Bjerck Hagen utga boken Den norske litterære kanon 1900–1960 på Aschehoug.^[6] Boken ble lansert 29. mai 2007, og omfatter seksten forfattere. Innenfor sine premisser (debut mellom 1900 og 1960) var det de to sakprosaforfatterne Bull og Seip; og fraværet av Johan Falkberget (debut 1907) og Jens Bjørneboe (debut 1954) som ble bemerket. Redaktørene forsvarte fraværet av Bjørneboe med at han tilhørte perioden etter 1960.

Tretten forfattere fra 1700 til 1900

1900-tallsantologien fra 2007 ble i 2009 fulgt opp av antologien Den norske litterære kanon 1700-1900^[7] hvor fem bidragsytere drøftet klassiker-status og kanon-verdighet for 13 forfattere, i tillegg til å behandle de tre sjangrene folkeviser, eventyr og salmer. Utvalget er gjort av fem professorer i litteratur: Erik Bjerck Hagen, Petter Aaslestad, Jørgen Sejerstedt, Tone Selboe og Jon Haarberg.

Dagbladets sommerkåringer

Kjartan Fløgstad
Foto: Jarle Vines
Frode Grytten
Foto: Jarle Vines
Georg Johannesen
Foto: Gisle Hannemyr
Åsne Seierstad
Foto: Jarle Vines

25 romaner 1981–2006

Dagbladet presenterte sommeren 2006^[8] et juryert utvalg av de «25 beste norske romanene og novellesamlingene utgitt mellom 1981 og 2006». Jury var professorene Per Thomas Andersen og Tore Rem; og kritikerne Fredrik Wandrup, Marta Norheim, Cathrine Krøger og Cathrine Sandnes. I tilknytning serien ble det også gjennomført en leseravstemning, som ble vunnet av Beatles.^[9]

Kjell Askildsen: Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten
Bergljot Hobæk Haff: Skammen
Dag Solstad: Genanse og verdighet
Jon Fosse: Morgon og kveld
Kjartan Fløgstad: Kron og mynt
Hanne Ørstavik: Kjærlighet
Thure Erik Lund: Grøftetildragelsesmysteriet
Dag Solstad: Gymnaslærer Pedersens beretning
Jan Kjærstad: Forføreren
Jan Wiese: Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede
Karl Ove Knausgård: En tid for alt
Hans Herbjørnsrud: Blinddøra
Liv Køltzow: Verden forsvinner
Lars Saabye Christensen: Beatles
Nikolaj Frobenius: Latours katalog
Øystein Lønn: Thranes metode
Frode Grytten: Bikubesong
Carl Frode Tiller: Skråninga
Per Petterson: Ut og stjæle hester
Roy Jacobsen: Seierherrene
Ragnar Hovland: Ei vinterreise
Erlend Loe: Naiv.Super.
Trude Marstein: Plutselig høre noen åpne en dør
Herbjørg Wassmo: Huset med den blinde glassveranda
Vigdis Hjorth: Om bare

25 sakprosabøker 1945–2008

se også Etterkrigstidens viktigste norske sakprosautgivelser

Dagbladet presenterte sommeren 2008^[10] et juryert utvalg av de 25 viktigste norske sakprosabøkene etter andre verdenskrig . I juryen satt Johan Tønnesson, Karianne Bjellås Gilje, Cecilie Naper, Fredrik Thue og Ottar Grepstad, sammen med fire representanter fra avisen.

Georg Johannesen: Om den norske tenkemåten (1975)
Jens Arup Seip: Fra embedsmannsstat til ettpartistat (1963)
Hans Skjervheim: Deltakar og tilskodar (1976)
Ottar Brox: Hva skjer i Nord-Norge? (1966)
Arne Næss: Filosofiens historie (1953)
Åse Gruda Skard: Ungene våre (1948)
Kjartan Fløgstad: Loven vest for Pecos (1981)
Jens Bjørneboe: Vi som elsket Amerika (1968)
Berit Ås: Kvinner i alle land... (1981)
Thor Heyerdahl: Kon-Tiki (1948)
Arne Skouen: Rettferd for de handicappede (1966)
Marianne Gullestad: Det norske sett med nye øyne (2002)
Hanna Kvanmo: Dommen (1990)
Ingrid Espelid: .. ber til bords (1967)
Erik Dammann: Fremtiden i våre hender (1972)
Åsne Seierstad: Bokhandleren i Kabul (2002)
Karin Sveen: Klassereise (2000)
Tove Stang Dahl (red.): Kvinnerett I-II (1998)
Gunnar Skirbekk: Nihilisme? (1958)
Rune Slagstad: De nasjonale strateger (1998)
Nils Christie: Hvis skolen ikke fantes (1971)
Carl Fredrik Wisløff: Jeg vet på hvem jeg tror (1946)
Knut Hamsun: På gjengrodde stier (1949)
Haakon Lie: Slik jeg ser det (1975)
Dagfinn Grønoset: Anna i ødemarka (1972)

Leseravstemninger

Ingvar Ambjørnsen
Foto: Jarle Vines
Gunnar Staalesen
Foto: Nina A. Thune
Margit Sandemo
Foto: Lennart Guldbrandsson
Erlend Loe
Foto: Jarle Vines

Den norske bokklubben 1986

I forbindelse med Den norske bokklubbens 25-årsjubileum ble det i 1986 gjennomført en undersøkelse om medlemmenes favorittbok gjennom klubbens historie^[11] . Avstemningen omfattet både norske og oversatte bøker.

VG / Scanfact 1995

En spørreundersøkelse på oppdrag fra VG våren 1995^[12] om nordmenns favorittforfattere. Tallene skiller seg fra undersøkelser med egeninitiert deltagelse, blant annet med flere Fønhus- og Sandemo-lesere.^[13]

Bokklubben Nye Bøker 2001

I forbindelse med Bokklubben Nye Bøkers 25-årsjubileum ble det i 2001 gjennomført en undersøkelse om medlemmenes favorittbok gjennom klubbens historie.^[14] Avstemningen omfattet både norske og oversatte bøker.

Herbjørg Wassmo: Dinas bok
Lars Saabye Christensen: Beatles
Isabel Allende: Åndenes hus
Gunnar Staalesen: 1900
Patrick Süskind: Parfymen
John Irving: Garps bok
Roy Jacobsen: Seierherrene
Helen Fielding: Bridget Jones' dagbok
Erik Fosnes Hansen: Salme ved reisens slutt
Erlend Loe: L

Dagbladet / Nitimen 2007

Norsk Litteraturfestival samarbeidet med Dagbladet og Nitimen om en lytter/leser-avstemning våren 2007: Folkets favoritt. 2 491 stemmer ble gitt i på ti forhåndsnominerte romaner. 25 % av stemmene ble avgitt til vinneren.^[15]

– Gert Nygårdshaug: Mengele Zoo
– Knut Hamsun: Markens Grøde
– Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter
– Lars Saabye Christensen: Beatles
– Knut Hamsun: Sult
– Henrik Ibsen: Peer Gynt
– Knut Hamsun: Pan
– Lars Saabye Christensen: Halvbroren
– Cora Sandel: Alberte og Jakob
– Anne B. Ragde: Berlinerpoplene

Referanser

^ En bok med omtale av verkene utkom året etter: Norsk litterær kanon. Stig Sæterbakken og Janike Kampevold Larsen (red.). CappelenDamm, 2008. ISBN 978-82-0413826-2
^ Nordmenns nistepakke, en kritikk av den norske kanon. Cappelens upopulære skrifter ; 25. Cappelen akademisk forlag. isbn 82-456-0037-7
^ Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Redigert av Trond Berg Eriksen og Egil Børre Johnsen. 2 bind. Universitetsforlaget 1998. ISBN 82-00-12751-6 og ISBN 82-00-12752-4.
^ For en litteraturvitenskapelig kritikk, se Erik Bjerck Hagens anmeldelse i Apollon nr 1, 1996; «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. februar 2007. Besøkt 17. juni 2007.
^ ^a ^b ^c Kinck-novellene var av rettighetsårsaker ikke med i første utgave av antologien i 1966
^ Et intervju i Klassekampen 30. mai 2007^{[død lenke]} i forbindelse med lanseringen
^ Den norske litterære kanon 1700-1900. Aschehoug, 2009. ISBN 978-82-03-19548-8
^ http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/10/471161.html
^ Publikumslisten: 1. Lars Saabye Christensen: «Beatles»; 2. Jan Wiese: «Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede»; 3. Lars Saabye Christensen: «Halvbroren»; 4. Ingvar Ambjørnsen: «Hvite niggere»; 5. Erlend Loe: «Naiv. Super»; 6. Jo Nesbø: «Rødstrupe»; 7. Anne B. Ragde: «Berlinerpoplene»; 8. Per Petterson: «Ut og stjæle hester»; 9. Roy Jacobsen: «Seierherrene»; 10. Jostein Gaarder: «Sofies verden» Dagbladet, 6.8.2006: Beatles for folket
^ http://www.dagbladet.no/sakprosa/
^ Bokklubbens medlemsblad Bindestreken; juli 1986. 2000 personer deltok i avstemningen; 30% stemte på Elstad, 20% stemte på Undset og 15% stemte på Moberg. Det ble ikke publisert flere resultater enn de tre første på lista. På stemmeseddelen i medlemsbladet (nr 2, 1986) var i tillegg disse bøkene foreslått som mulige kandidater: Sigurd Hoels Møte ved milepelen, John Steinbecks Vredens druer, Ernest Hemingways Klokkene ringer for deg, Henry Charrieres Papillon, Johan Falkbergets Nattens brød, Knut Hamsuns Landstrykere, Tarjei Vesaas' Is-Slottet, Johan Borgens Lillelord-trilogi, Väinö Linnas Ukjent soldat, Knut Faldbakkens Insektsommer, Snorres Heimskringla, Asbjørnsen og Moes samlede eventyr, Bjørg Viks Det grådige hjerte, Oscar Magnussons Jeg vil leve, Inger Hagerups Det kommer en pike gående og John le Carrés Piken med trommestikkene.
^ Referert i VG 9. april 1995. Undersøkelsen ble gjennomført av Scanfact og omfattet 1003 respondenter.
^ Scanfact-undersøkelsen viser også resultatene delt opp etter kjønn, alder, inntekt og partitilhøringhet:
Favoritter etter inntekt: Lav inntekt: Anne-Cath. Vestly, Anne Karin Elstad, Undset, Sandemo, Hamsun. Middels inntekt: Undset, Sandemo, Hamsun, Elstad, Ibsen. Høy inntekt: Hamsun, Undset, Elstad, Wassmo, Ibsen.
Favoritter etter kjønn: Kvinner: Undset, Elstad, Sandemo, Hamsun, Wassmo. Menn: Hamsun, Fønhus, Ambjørnsen, Ibsen, Jens Bjørneboe
Favoritter blant ungdom: Ambjørnsen, Sandemo, Hamsun, Saabye Christensen, Skram.
Favoritter etter parti: Ap: Hamsun, Elstad, Sandemo, Undset, Skram. SV: Undset, Bjørg Vik, Ambjørnsen, Elstad, Skram. Sp: Undset, Elstad, Sandemo, Hamsun, Duun. KrF: Undset, Vestly, Hamsun, H.M. Vesaas, Ibsen. Høyre: Hamsun, Elstad, Undset, Falkberget, Faldbakken. FrP: Hamsun, Skram, Ambjørnsen, May Grethe Lerum, Kjell Hallbing. (Kilde: VG, 9. april 1995)
^ Aftenposten, 7. september 2001. 2600 personer deltok i avstemningen.
^ Her er tallene fra Nitimens kåring: http://www.nrk.no/magasin/tidlig/1.2454504

Autoritetsdata

[1] En bok med omtale av verkene utkom året etter: Norsk litterær kanon. Stig Sæterbakken og Janike Kampevold Larsen (red.). CappelenDamm, 2008. ISBN 978-82-0413826-2

[2] Nordmenns nistepakke, en kritikk av den norske kanon. Cappelens upopulære skrifter ; 25. Cappelen akademisk forlag. isbn 82-456-0037-7

[3] Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Redigert av Trond Berg Eriksen og Egil Børre Johnsen. 2 bind. Universitetsforlaget 1998. ISBN 82-00-12751-6 og ISBN 82-00-12752-4.

[4] For en litteraturvitenskapelig kritikk, se Erik Bjerck Hagens anmeldelse i Apollon nr 1, 1996; «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. februar 2007. Besøkt 17. juni 2007.

[:0-5] Kinck-novellene var av rettighetsårsaker ikke med i første utgave av antologien i 1966

[6] Et intervju i Klassekampen 30. mai 2007^{[død lenke]} i forbindelse med lanseringen

[7] Den norske litterære kanon 1700-1900. Aschehoug, 2009. ISBN 978-82-03-19548-8

[8] ttp://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/10/471161.html

[9] Publikumslisten: 1. Lars Saabye Christensen: «Beatles»; 2. Jan Wiese: «Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede»; 3. Lars Saabye Christensen: «Halvbroren»; 4. Ingvar Ambjørnsen: «Hvite niggere»; 5. Erlend Loe: «Naiv. Super»; 6. Jo Nesbø: «Rødstrupe»; 7. Anne B. Ragde: «Berlinerpoplene»; 8. Per Petterson: «Ut og stjæle hester»; 9. Roy Jacobsen: «Seierherrene»; 10. Jostein Gaarder: «Sofies verden» Dagbladet, 6.8.2006: Beatles for folket

[10] ttp://www.dagbladet.no/sakprosa/

[11] Bokklubbens medlemsblad Bindestreken; juli 1986. 2000 personer deltok i avstemningen; 30% stemte på Elstad, 20% stemte på Undset og 15% stemte på Moberg. Det ble ikke publisert flere resultater enn de tre første på lista. På stemmeseddelen i medlemsbladet (nr 2, 1986) var i tillegg disse bøkene foreslått som mulige kandidater: Sigurd Hoels Møte ved milepelen, John Steinbecks Vredens druer, Ernest Hemingways Klokkene ringer for deg, Henry Charrieres Papillon, Johan Falkbergets Nattens brød, Knut Hamsuns Landstrykere, Tarjei Vesaas' Is-Slottet, Johan Borgens Lillelord-trilogi, Väinö Linnas Ukjent soldat, Knut Faldbakkens Insektsommer, Snorres Heimskringla, Asbjørnsen og Moes samlede eventyr, Bjørg Viks Det grådige hjerte, Oscar Magnussons Jeg vil leve, Inger Hagerups Det kommer en pike gående og John le Carrés Piken med trommestikkene.

[12] Referert i VG 9. april 1995. Undersøkelsen ble gjennomført av Scanfact og omfattet 1003 respondenter.

[13] Scanfact-undersøkelsen viser også resultatene delt opp etter kjønn, alder, inntekt og partitilhøringhet:
Favoritter etter inntekt: Lav inntekt: Anne-Cath. Vestly, Anne Karin Elstad, Undset, Sandemo, Hamsun. Middels inntekt: Undset, Sandemo, Hamsun, Elstad, Ibsen. Høy inntekt: Hamsun, Undset, Elstad, Wassmo, Ibsen.
Favoritter etter kjønn: Kvinner: Undset, Elstad, Sandemo, Hamsun, Wassmo. Menn: Hamsun, Fønhus, Ambjørnsen, Ibsen, Jens Bjørneboe
Favoritter blant ungdom: Ambjørnsen, Sandemo, Hamsun, Saabye Christensen, Skram.
Favoritter etter parti: Ap: Hamsun, Elstad, Sandemo, Undset, Skram. SV: Undset, Bjørg Vik, Ambjørnsen, Elstad, Skram. Sp: Undset, Elstad, Sandemo, Hamsun, Duun. KrF: Undset, Vestly, Hamsun, H.M. Vesaas, Ibsen. Høyre: Hamsun, Elstad, Undset, Falkberget, Faldbakken. FrP: Hamsun, Skram, Ambjørnsen, May Grethe Lerum, Kjell Hallbing. (Kilde: VG, 9. april 1995)

[14] Aftenposten, 7. september 2001. 2600 personer deltok i avstemningen.

[15] Her er tallene fra Nitimens kåring: http://www.nrk.no/magasin/tidlig/1.2454504

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]