Utgaven av Carl W. Schnitler er et tema som har skapt stor interesse og kontrovers i nyere tid. Med ulike tilnærminger og perspektiver har Carl W. Schnitler vært gjenstand for debatt og forskning på ulike kunnskapsområder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på individnivå, har Carl W. Schnitler fanget oppmerksomheten til akademikere, spesialister og vanlige mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Carl W. Schnitler, analysere relevansen og avdekke mulige konsekvenser. I tillegg vil vi undersøke hvordan Carl W. Schnitler har formet og vil fortsette å forme det nåværende landskapet, og gir et omfattende syn på dette viktige emnet.
Carl W. Schnitler | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. juni 1879[1]![]() Brandval | ||
Død | 28. okt. 1926[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, professor ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Carl Wille Schnitler (født 24. juni 1879 i Brandval, død 28. oktober 1926 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker og professor.[2]
Etter examen artium 1896 fra Kristiania katedralskole og filologisk embedseksamen 1904 fra Universitetet i Oslo, ble han i 1912 stipendiat i kunsthistorie. Fra 1906 til 1916 var han kunstanmelder i Aftenposten. Ved universitetet foreleste han fra 1918 og ble i 1921 professor. Han skrev flere betydelige verk, bl.a. Malerkunsten i Norge i det attende aarhundrede og Norges kunstneriske opdagelse. Før han døde i 1926 rakk han å skrive bøker fra flere reiser i Europa.
Han var sønn av sogneprest Hans Peter Schnitler (1836–94; se Schnitler (slekt)) og Marine Sophie Petrea Wille (1848–1919). Han ble gift i 1926 med Elisabeth Konow Bruenech (1898–1994), men døde noen få uker senere etter en operasjon.