Per Hansson
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Per Hansson. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Per Hansson vært en kilde til interesse og debatt. Opp gjennom historien har Per Hansson spilt en avgjørende rolle på ulike områder, og påvirket alt fra kultur til økonomi. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke de mange fasettene til Per Hansson og dens relevans i samtiden. Ved å utforske dens forskjellige dimensjoner, vil vi forsøke å bedre forstå dens betydning og rollen den spiller i vårt daglige liv. På samme måte vil vi analysere utviklingen over tid og dens potensielle innvirkning i fremtiden.
| Per Hansson | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 24. juli 1922[1] Kragerø | ||
| Død | 12. juni 1982[1] (59 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
| Utmerkelser | Gyldendals legat (1967) | ||
| IMDb | IMDb | ||
Per Hansson (født 24. juli 1922, død 12. juni 1982)[2] var en norsk journalist og forfatter som skrev en rekke bøker om andre verdenskrig og motstandskampen. Per Hansson startet sin skrivende karriere i en avis i fødebyen Kragerø. Senere kom han til andre aviser, dels som journalist, dels med redaktøransvar, inntil han i 1957 begynte i Dagbladet. Der jobbet han på et stort felt, men spesialiserte seg på sosialreportasje. Spesielt de sider av den som hadde røtter fra 2. verdenskrig, som han ble ganske glad i å skrive om.
I 1962 traff Hansson Helge Morset, og igjennom ham fikk han høre om Morset-familiens skakende opplevelser under krigen. Resultatet ble Og tok de enn vårt liv, den første av en rekke halvdokumentariske beretninger som alle kom til å få et stort publikum. I 1965 kom Det største spillet, den av bøkene hans som fikk størst utbredelse, med utgivelser i 10 land. Boken ble også filmet; både bok og film ble for øvrig til i nært samarbeid med hovedpersonen, Gunvald Tomstad (som døde i 1970, bare 51 år gammel, nedslitt etter de harde påkjenningene som lå bak ham).
Kragerø kommune hedret bysbarnet Per Hansson i 2005 ved å gi plassen foran byens rådhus navnet Per Hanssons plass.
Bibliografi
- Og tok de enn vårt liv (1963)
- Det største spillet (1965)
- Hver tiende mann måtte dø (1967)
- Hvem var Henry Rinnan? (1972)
- Mamma Karasjok (1971)
- Pantheos: en hypermoderne, gresk tragedie (1971)
- Herr Gummistrikk og vesle Henriette (1974)
- Oktober 1941 (1976)
- Den siste veien: Ola Smedsgaard (1978)
- Den farlige våren. skrevet sammen med Johan O. Jensen (1983)
Priser og utmerkelser
Referanser
- ^ a b oppført som Hansson Per, www.babelio.com
- ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune