I dag er Stein Versto et tema som fanger oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Enten på grunn av sin historiske relevans, dens innvirkning på dagens samfunn eller dens betydning i hverdagen, har Stein Versto klart å innta en fremtredende plass på ulike områder av livet. Siden det dukket opp har Stein Versto vakt interesse hos forskere, eksperter og nysgjerrige, som har dedikert tid og krefter på å forstå og analysere implikasjonene. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Stein Versto og dens betydning i dagens verden, og tilby en global og detaljert visjon om dette emnet som har klart å overskride grenser og kulturer.
Stein Versto | |||
---|---|---|---|
Født | 30. des. 1957![]() Vinje | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, redaktør, felespiller, lyriker | ||
Far | Aslak Versto | ||
Søsken | Olav Versto Astrid Versto | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Morsmål | Norsk | ||
Språk | Nynorsk | ||
Utmerkelser | Tarjei Vesaas' debutantpris (1990) |
Stein Versto (født 30. desember 1957 i Vinje i Telemark) er en norsk forfatter, lyriker, oversetter og folkemusiker.
Versto er utdannet ved Universitetet i Oslo og Forfatterstudiet i Bø. Han har vært forlagsredaktør i Det Norske Samlaget, og var også medlem i Det litterære Råd i Den norske Forfatterforening i en årrekke. I mange år har han vært engasjert i arbeidet med Litteraturdagane i Vinje, der han også har hatt ledervervet. Parallelt med virket som forfatter har Versto fordypet seg i vestlige visdomstradisjoner, med hovedvekt på kristen mystikk.[1]
Stein Versto debuterte i 1990 med Ho blei borte i trappene, en novellesamling som ble belønnet med Tarjei Vesaas' debutantpris. I tittelnovellen følger vi hovedpersonen idet han prøver å ta innover seg og bearbeide tapet av kjæresten, som nylig er død i en tragisk ulykke. Novellen skriver fram jeg-ets opplevelse av tid i en ekstrem, emosjonell situasjon, og tidstemaet utforskes også i andre noveller i samlingen.
Mye av den samme tematikken finnes også i Stein Verstos første diktbok, Innfalda tid. Minne, som kom i 1995. I 2000 ga han ut diktsamlingen Snø i partituret, der det spirituelle og det historiske, kunst og musikk veves sammen.[2] I 2013 kom Verstos første roman, Nidaros, som både er en kjærlighetshistorie og en roman om arkitektur, med hovedvekt på Nidarosdomen. I 2016 ga han ut diktsamlingen så nær kan du sjå meg.[3]
Parallelt med forfattervirket har Stein Versto arbeidet som forlagsredaktør i Det Norske Samlaget fra 1999 til 2002. Han var medlem i Det litterære Råd i Den norske Forfatterforening fra 2007 til 2013, de fire siste årene også som leder. Han gjendiktet librettoen til Mozarts opera Tryllefløyten til nynorsk i 2004, en folkemusikkopera som turnerte i Norge og Sverige i forbindelse med Mozart-jubileet, og han skrev librettoen til kammeroperaen Ein hage der inne, som ble satt opp i 2006 med musikk av Glenn Erik Haugland. Versto oversatte Pia Tafdrups roman Hengivelsen (norsk versjon Å gi seg bort) i 2005, og har blant annet oversatt flere barnebøker av Barbro Lindgren og Olof Landström fra svensk.
Versto har skrevet dikt og sangtekster for blant annet Bugge Wesseltoft, Berit Opheim, Espen Rud, Ingebjørg Bratland og folkemusikkgruppa Bukkene Bruse. Han har samarbeidet med Odd Nordstoga. Versto bidro med tekstene Orda du gav meg og Borga i Ur på Nordstogas gjennombruddsalbum Luring i 2004, og Frøken Franzen og Det som varer på albumet Heim te mor (2006). Videre skrev han halvparten av tekstene (samt tittelteksten) til Pilegrim, en bestillingskonsert til Festspillene i Bergen, som ble utgitt på CD i 2008. På Nordstogas album Dette landet (2015) har han skrevet tekstene Sofaen du sat i, Kom heim og Seglar.
Som utøver på hardingfele har Stein Versto særlig interessert seg for felespelet i Vest-Telemark, men han mestrer store deler av det samlede telemarksspillet. Hans viktigste læremestre har vært Eivind Mo, Bjarne Herrefoss og Kjetil Løndal. I 2011 kom han ut med en solo-CD der han framfører slåtter av og etter brødrene Olav Groven og Eivind Groven. Plata har fått navnet Urjen etter en slått etter Olav Groven. Versto har slåtten i tradisjon etter Eivind Mo, som lærte mye av Olav Groven i unge dager.
På Urjen er flere av slåttene som Eivind Groven skapte, blant annet storslåttene Sumarmorgon, Brønnslåtten og Regndagen. En av Eivind Grovens slåttekomposisjoner, Kvelding, har Versto lært av Eivind Mo, som hadde den etter Olav Groven som igjen hadde den etter den yngre broren Eivind. Eivind Mo laget slåtten i 1924. Den er blitt noe omtolket gjennom overlevering fra fele til fele. Det er interessant å sammenlikne opptak med opphavsmannen med utførelsen av slåtten slik den er spilt inn av Versto i 2011.
Med plata følger et hefte om slåttekildene, slåttene og den sterke sammenhengen som lyrikeren Versto fornemmer mellom musikk og natur.