I denne artikkelen vil vi grundig utforske Merete Wiger og dens innvirkning på det moderne samfunnet. Merete Wiger har vært gjenstand for debatt og diskusjon de siste årene, og har skapt stor interesse på ulike områder. Siden fremveksten har Merete Wiger fanget oppmerksomheten til både eksperter, forskere og entusiaster, og har utløst en rekke betydelige endringer i forskjellige sektorer. Slik sett er det avgjørende å forstå i hvilken grad Merete Wiger har transformert vår virkelighet og hvordan den vil fortsette å påvirke livene våre i fremtiden. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi undersøke de ulike aspektene som definerer Merete Wiger og dens rolle i dagens samfunn.
Merete Wiger | |||
---|---|---|---|
Født | 3. jan. 1921[1][2]![]() Trondheim[1] | ||
Død | 24. des. 2015[3]![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter | ||
Mor | Ranka Knudsen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk | ||
Utmerkelser | Gyldendals legat (1970) | ||
Pseudonym | Stella Danner |
Merete Heiding Wiger (født 3. januar 1921, død 24. desember 2015[4]) var en norsk forfatter, født Samuelsen. Hun var datter av forfatter og programleder i radio Ranka Knudsen Samuelsen.
Merete Wiger skrev sitt første hørespill i 1951; det het Ungdom og ble satt opp av Radioteatret i 1951med Gerda Ring som instruktør.[5]
Wigers bokdebut kom under pseudonymet Stella Danner, og hadde tittelen Jeg var sinnssyk, Gyldendal (1955). Boken var et oppgjør med Wigers erfaringer fra et halvt års innleggelse på psykiatrisk klinikk etter et psykisk sammenbrudd.[5] På samme forlag ga hun deretter ut, under eget navn, romanene Så låste hun seg inn (1957) og Judith og treskjæreren (1958). Etter noen års pause kom romanene -grensen (1965), Et lite stykke bortover gaten (noveller, 1968), Romanen om Maria Sholovski (1970), Slik spiller mødrene våre liv (1974) og Reisen til det Hellige Land (1977), alle på Gyldendal. Novellesamlingen i Hjemme bra, men borte best (1980), dramaet De uovervinnelige (1982) og romanen Min amerikanske kusine (1984) kom derimot ut på Dreyer. To barnebøker ble så utgitt på Eide forlag, nemlig Tåreklumpen (1989) og Jenta som ikke kunne si nei (1991). Senere ga hun ut dramaet Spillet om innvandrerne (1998) og Miss M: Tanker om dette og hint (1995) på Trysil-forlaget, og romanen Skudd fra klar himmel på Kulturforlaget Brak (1997).
Hennes drama Tilfellet Harriet Grinde ble oppført på Teaterhøgskolen scene (1986), med Juni Dahr i hovedrollen. Senere har dette stykket vært oppført også i utlandet. Hun har også bidratt til lokale teateroppsetninger, spesielt for Grue Finnskog Ungdomslags teatergruppe, som årlig setter opp Wigers stykke Spillet om innvandrerne på Finnskogdagene.
Merete Wiger skrev petiter under signaturen "Miss M." i den lille lokalavisen AVISA VÅR, som ble distribuert på Grue-Finnskogen. En rekke av disse petitene ble i 1995 utgitt av Trysilforlaget under tittelen Miss M : tanker om dette og hint-.[6]
Wiger ble i 1956 tildelt 2. premie i NRK Barnetimens hørespillkonkurranse med hørespillet Æ vil vær dein æ e, som ble sendt i Lørdagsbarnetimen 22. september 1956.[23] Regien var ved Barthold Halle.[24][23] Liv Ullmann debuterte på radio i dette hørespillet.[25] I 1956 mottok Wiger også den norske førstepremien i en skandinavisk essaykonkurranse arrangert av det norske litteraturtidsskriftet Vinduet, det svenske Bonniers Litterära Magasin og det danske Vindrosen.[25]
I 1970 mottok Wiger Gyldendals legat for norsk litteratur.[25]