I den moderne verden har Roy Jacobsen tatt en ledende rolle i dagens samfunn. Denne figuren eller emnet har vakt stor interesse og har skapt en rekke debatter på forskjellige områder. Med tidens gang har Roy Jacobsen utviklet seg på en slik måte at den har markert et før og etter i historien. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Roy Jacobsen og dens innflytelse i dag. Vi vil analysere dens innvirkning på kultur, politikk, teknologi og andre relevante aspekter. I tillegg vil vi undersøke implikasjonene av Roy Jacobsen i samtiden og hvordan det har formet måten vi lever og tenker på.
Roy Jacobsen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. des. 1954![]() Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, biograf, manusforfatter, romanforfatter | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk[2][3] | ||
Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Tarjei Vesaas' debutantpris (1982)
Bokhandlerprisen (1991) Bokhandlerprisen (2009) Cappelenprisen (1987) Gyldendalprisen (2005) Nota Bene Bokpris (1987) Doblougprisen (2012) Riksmålsforbundets litteraturpris (2003) Årets europeer (2000) Ivar Lo-prisen (1994) Ridder av Den islandske falkeorden (2017) | ||
Debuterte | 1982 | ||
Aktive år | 1982– | ||
IMDb | IMDb | ||
Roy Jacobsen (født 1954) er en norsk forfatter fra Oslo. Han debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv. Han mottok Riksmålsforbundets litteraturpris i 2003 og har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanene Seierherrene i 1991 og Frost i 2004.[4] Han var også nominert, som første nordmann, til The Man Booker International Prize i 2017, for romanen De usynlige.[5]
Jacobsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i september 2023.[6]
Roy Jacobsen har gitt ut over 25 bøker og er oversatt til 41 språk. Som skjønnlitterær forfatter utmerker Jacobsen seg ved sin store allsidighet – fra de korte, psykologisk innholdsmettede novellene, med kresen bilde- og språkbruk, til de bredere anlagte romanene, med et vell av historiske, litterære, språklige og politiske kunnskaper, fra Islands sagatid til det 20. århundres krigshistorie på kontinentet og i Russland og Finland.
Jacobsen er oppvokst i Groruddalen i Oslo. I årene 1979–1986 bodde han på morens hjemplass på Solfjellsjøen i Dønna kommune i Nordland.[7] Han hadde en rekke yrker, også etter debuten i 1982, før han ble forfatter på heltid i 1990.
Såvel morens bakgrunn som egen oppvekst i Groruddalen utgjorde materialet for den bredt anlagte gjennombruddsromanen Seierherrene fra 1991, som kanskje mer enn noen annen norsk roman har tydeliggjort for et bredt publikum det fenomenet som er blitt kalt «den store klassereisen». Gjennom en enkelt families historie i to generasjoner skildres hvordan menigmanns kår i Norge i løpet av de siste 80 år i rivende fart har flyttet seg fra agrar- og proletarsamfunnets nedarvede, påtvungne betingelser og opp i et postindustrielt, høyteknologisk utdannelses- og velferdssamfunn med store valgmuligheter, men også til dels førte til en helt nyskapt identitetsfølelse for mange.
Befatningen med temaene fra Seierherrene anvendte Jacobsen da han skrev biografen til Trygve Bratteli (1995).
I 2013 kom romanen De usynlige ut. Boken handler om hvordan livet var på en øy på Helgelandskysten i 1920-årene. Dette ble den første boken i serien. Oppfølgeren Hvitt hav kom ut i 2015, i 2017 kom Rigels øyne og i 2020 kom Bare en mor.
I 2024 hadde operaen Ingrid fra Barrøy, basert på Barøy-serien, premiere. Musikken var skrevet av Gisle Kverndokk , mens Ivar Tindberg skrev teksten og regisserte oppsetningen.[8] For operaen fikk Kverndokk, Tindberg og Jackobsen Musikkforleggerprisen 2025 i klassen årets verk – stort ensemble.[9]
Jacobsen skrev manus til den danske filmen Valhalla Rising i 2008 sammen med Nicolas Winding Refn, som også regisserte filmen.
Han har vært medlem av Kringkastingsrådet, og er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
I 2021 meldte han seg ut av Den norske forfatterforening etter over 35 års medlemskap, i protest mot at forfatterforeningen hadde undertegnet et opprop mot Ytringsfrihetskommisjonen.[10]
Jacobsen ble i 2017 utnevnt til ridder av Den islandske falkeorden i forbindelse med statsbesøket til Islands president i Norge.[11] I 2023 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for sitt enestående forfatterskap».[12]
Roy Jacobsen er gift med forfatter og førsteamanuensis Anneliese Pitz,[13] og er bosatt i Oslo.