Nemetene var en stamme som ble bosatt langs den øvre Rhinen av Ariovistus i det 1. århundre f.Kr.. Deres hovedstad, Noviomagus Nemeton (eller Civitas Nemetum ), lå i nærheten av moderne Speyer . [1]
Deres bosettingsområde var kontaktsonen mellom gallerne og tyskerne . I følge Tacitus var nemetene "uomtvistelig germanske". [2] Navnet på stammen er imidlertid keltisk ved at navnet på hovedbyen Noviomagus er sammensatt av noviios "ny" og magos "slett", "marked" (ligner på det walisiske maes "felt", og eldgamle irske mag "plain"), [3] så vel som de fra flere guder som er æret i deres territorium, inkludert Nemetona , antas å være deres eponyme guddom.[4] Begge disse navnene antas å være avledet fra den keltiske roten nemeto- , "hellig lund". [3] [4] [5]
I Commentarii de bello skriver Gallico Cesare at Ercinia-skogen "begynner ved grensene til helvetianerne , Nemeti og Raurici , og strekker seg i en rett linje langs Donau-elven til territoriene til Dacierne og Anarte ". [6] Området på venstre bredd av Rhinen på tiden for Cæsar og Strabo tilhørte Mediomatrici , men nemetene krysset elven og slo seg ned der en gang senere. [7] Under den romerske administrative organisasjonen i Gallia utgjorde Nemetes en civitas i den øvre tyske provinsen med et relativt lite territorium som strekker seg fra Rhinen til Pfalzskogen og hadde et administrativt senter i Speyer. Ptolemaios nevner Neomagus og Rufiniana som byene til Nemetes. [8] Det antas også at Saletio (dagens Seltz ) tilhørte Nemetes. [9]
Nemetene kjempet sammen med romerne og Vangioni mot Catti da de invaderte i 50 e.Kr. [10]
I følge noen forskere [11] stammet navnet som ble brukt av noen moderne språk for å indikere Tyskland og det tyske folket fra Nemeti (på rumensk nemți / neamț , på ungarsk német (ek) , på russisk : немцы ?, translitterert : nyemtsy , på polsk Niemcy , på tsjekkisk Němci ). [12]