polsk polski | |
---|---|
Snakket inn | Polen , Hviterussland , Tsjekkia , Tyskland , Ungarn , Israel , Litauen , Romania , Slovakia , Ukraina |
Høyttalere | |
Total | 45 millioner (Ethnologue, 2022) |
Klassifisering | 34 (2021) |
Annen informasjon | |
Skriving | Modifisert latinsk alfabet |
Fyr | Bøyningsbestemt SVO (gratis ordre) |
Taksonomi | |
Fylogeni | Indoeuropeiske språk slaviske språk vestslaviske språk lekitiske språk polsk språk |
Offisiell vedtekt | |
Offiser inn | Europa Polen |
Regulert av | Polsk språkråd |
Klassifikasjonskoder | |
ISO 639-1 | pl |
ISO 639-2 | pol |
ISO 639-3 | pol( NO ) |
Glottolog | poli1260( NO ) |
Utdrag i språk | |
Verdenserklæringen om menneskerettigheter , art. 1 Wszyscy ludzie rodzą się wolni i równi pod względem swej godności i swych praw. Są oni obdarzeni rozumem i sumieniem i powinni postępować wobec innych w duchu braterstwa. | |
Det polske språket er et vestslavisk språk som snakkes i Polen og flere andre stater. Fra 2022 snakkes det av totalt 45 millioner høyttalere [1] .
Polsk ble snakket som morsmål av 39,7 millioner mennesker i Polen fra og med 2019 og i land som: Australia , Østerrike , Aserbajdsjan , Hviterussland , Canada , Kroatia , De forente arabiske emirater , Estland , Finland , Tyskland , Ungarn , Israel , Kasakhstan , Latvia , Litauen , Tsjekkia , Romania , Russland , Serbia , Slovakia , USA , Ukraina . Fra og med 2011 ble det studert som andrespråk av 10 000 mennesker over hele verden [2] ; men høyttalerne til L2 er flere. Totalt talte i 1999 var over 50 millioner.
Landsbyer | Mennesker |
---|---|
Polen USA Ukraina Tyskland Hviterussland Litauen Canada Brasil Israel Russland Kasakhstan Latvia Østerrike Slovakia Tsjekkia Ungarn Australia Romania Aserbajdsjan Estland |
38 000 000 2 438 000 1 151 000 1 000 000 403 000 258 000 225 000 150 000 100 000 94 000 61 500 57 000 50 000 50 000 39 000 21 000 13 783 10 000 1 300 600 |
Polsk er det offisielle språket i Polen .
I følge Ethnologue [ 3] er klassifiseringen av det polske språket som følger:
Polsk som litterært språk oppsto mellom det femtende og sekstende århundre. Stavemåten utviklet seg gradvis , ettersom mange forfattere og utgivere foreslo ideene og modifikasjonene sine over en lang periode. Den på denne måten oppfunne skrivemåten, med få modifikasjoner, brukes fortsatt i dag.
Polsk har alltid vært og er fortsatt påvirket av fremmedspråk, spesielt latin , gresk , tysk , italiensk , fransk , russisk og engelsk .
Basen er slavisk, med mye av vokabularet og fraseologien av latin eller gresk opprinnelse . Lån fra italiensk kan finnes, som på andre språk, i det kulinariske feltet (f.eks. Makaron , "pasta") og i musikk (f.eks . sonet , "sonnett"; solist , "solist"). Mer interessant er lånene av navnene på enkelte grønnsaker (f.eks. Pomidor , "tomat"; cebula , "løk"; sałata , "salat, salat"; por , "purre"; cukinia , "squash"), tilsynelatende pga. Bona Sforza d'Aragona ( 1494 - 1557 ), datter av hertugen av Milano Gian Galeazzo og dronning av Polen, som importerte noen grønnsaker fra Italia , i tillegg til å ha bidratt til spredningen av den italienske renessansekulturen .
Påvirkninger som de som er nevnt ovenfor er ikke et unntak, og er typiske for mange andre språk, tidligere påvirket av Romerriket , senere av den katolske kirke og i det siste av globalisering og internett .
For å kommunisere bruker den gjennomsnittlige polsktalende omtrent 15 000 ord i gjennomsnitt, selv om han kan 30 000; noen eksepsjonelle foredragsholdere kan til og med 100 000 ord [4] . I følge noen studier fra Universitetet i Białystok er det nok å kunne 1 200 for å snakke polsk [5] .
De dialektale forskjellene på polsk er små. Blant de som skiller seg mest ut er den schlesiske dialekten og fjelldialekten, som snakkes i fjellrelieffene i de vestlige Karpatene , også kjent som Tatrafjellene , nær byen Zakopane , nær den slovakiske grensen.
Polsk er et språk med fast aksent : den toniske aksenten til ord faller alltid på nest siste stavelse ( serw og tka , "serviett"; w o da , "vann"; zatrzym y wać , "stopp"); på noen bokstaver er det et diakritisk tegn (Ćć, Ńń, Śś, Źź) som ligner på det italienske aksenttegnet, som ikke har noe med den toniske aksenten å gjøre, men indikerer en endring i konsonantens uttale. Polsk fonologi er rikere enn italiensk.
På polsk er det ni bokstaver med vokalfunksjoner: Aa , Ee , Ii , Yy , Oo , Óó , Uu , Ąą og Ęę . Dette er rekkefølgen som disse bokstavene er definert i, som er forskjellig fra den alfabetiske, der Y kommer etter O, Ó og U og hvor Ą og Ę kommer etter henholdsvis A og E. Uttalen av de ni vokalene er lett for en snakker italiensk.
kobiet a [kɔ.ˈbʲɛː.ta] (kvinne)
j a błko ['jaː.blʷ.kɔ] (eple)
pi og s [pʲɛs] (hund)
i nternet [in.ˈtɛr.nɛt] (internett)
lut y [ˈluː.tɨ] (februar)
k eller t [kɔt] (katt)
telefon n [ tɛ.ˈlɛː.fɔn ] ( telefon )
g ó ra [ˈguː.ra] (fjell)
l u bić [ˈluː.bʲiʨ] (å elske)
pocz ą tek [pɔ.ˈʈʂɔ̃ː.tɛk] (begynnelse)
m ę żczyzna [mɛ̃ʂ.ˈʈʂɨz.na] (mann)
r ę ka [ˈrɛ̃ː.ka] (hånd)
Den polske har halvvokalen [j], skrevet Jj .
ma j [maj] (mai)
j eść [jɛɕʨ] (spise)
Konsonantsystemet er ganske komplekst. Bokstavene Qq , Vv og Xx brukes bare i lån eller ord av utenlandsk opprinnelse; generelt erstattes de av bokstavene kw (f.eks . kwarc , "kvarts"), w (f.eks . weranda , "veranda") og ks (f.eks . ekstra , "ekstra").
b yć [bɨʈʂ] (å være)
lipie c [ˈliː.pʲɛʦ] (juli)
dwanaś ci e [dva.ˈnaɕ.ʨɛ] (tolv)
pi ć [piʨ] (drikke)
d roga [ˈdrɔː.ga] (gate)
f abryka [fa.ˈbrɨː.ka] (fabrikk)
g itara [gʲi.ˈtaː.ra] (gitar)
da ch [dax] (tak)
k ro k odyl [krɔ.ˈkɔː.dɨl] (krokodille)
l ód [lud] (is)
poniedzia ł ek [pɔ.nʲɛ.ˈʥaː.wɛk] (mandag)
ł atwy [wat.vɨ] (lett)
m ieć [mʲɛʨ] (å ha)
o ni [ˈɔː.nʲi] (dem)
n ie [nʲɛ] (nei)
ko ń [kɔnʲ] (hest)
nia ń ka [ˈnʲanʲ.ka] (barnepike)
p ojęcie [pɔ.ˈjɛ̃ː.ʈʂɛ] (begrep)
k r owa [ˈkrɔː.va] (ku)
s obota [sɔ.ˈbɔː.ta] (lørdag)
si erpień [ˈɕɛr.pʲɛnʲ] (august)
ś roda [ˈɕrɔː.da] (onsdag)
t ak [tak] (ja)
W arsza w a [var.ˈʂaː.wa] (Warszawa)
z ąb [zɔ̃p] (tann)
zi ma [ˈʑiː.ma] (vinter)
pa ź dziernik [paʑ.ˈʥɛr.nʲik] (oktober)
ż yć [ʐɨʨ] (å leve, å leve)
På polsk er det syv konsonantgrupper.
ch omik [ˈxɔː.mʲik] (hamster)
Som "c" til "visse" cz som [ʈʂas] (tid)
cz wartek [ˈʈʂvar.tɛk] (torsdag)
dz won [ʣvon] (klokke)
nie dzi ela [nʲɛ.ˈʥɛː.la] (søndag)
dź więk [ʥvʲɛ̃k] (lyd)
dż em [ɖʐɛm] (syltetøy)
Som den franske "j" i "je t'aime"
w rz esień [ˈvɹ̠ɛː.ɕɛnʲ] (september)
rz eka [ˈɹ̠ɛː.ka] (elv)
ka sz leć [ˈkaʂ.lɛʨ] (hoste)
sz ukać [ˈʂuː.kaʨ] (søk)
På det polske språket er det ingen artikler (" kapelusz " kan bety "hat", "en lue" eller "hatten" avhengig av konteksten). Det er to tall (entall, flertall) og tre kjønn (maskulint, feminint, intetkjønn). For flertall er skillet mellom animerte substantiv som indikerer mennesker (f.eks . inżynier , "ingeniør"), animerte substantiv som indikerer dyr (f.eks . kot , "katt") og livløse substantiv (som indikerer ting; f.eks. czas , tid) relevant. Det er syv kasus : nominativ , genitiv , dativ , akkusativ , instrumental , lokativ og vokativ . I konjugasjonen av verb er det tre tider (nåtid, fortid, fremtid), fem moduser (indikativ, konjunktiv-betinget, imperativ, infinitiv, partisipp) og tre aspekter (perfektiv, imperfektiv, iterativ); som i de fleste andre slaviske språk og i motsetning til andre indoeuropeiske språk, har det verbale aspektet også blitt bevart på polsk .
Klassifiseringen ovenfor for substantiver er mer nyttig fra et strengt grammatisk snarere enn didaktisk synspunkt. Didaktisk er det mye mer produktivt å lære reglene for avledning av endelsen i henhold til kasus, i stedet for å dele substantivene inn i klasser. Det faktum at et substantiv er personlig eller ikke har betydning i noen grammatiske tilfeller, mens det for andre er viktigere at den endelige konsonantlyden (temaet) er hard eller myk, så regelen vil bare bli husket i slike tilfeller; for andre skiller den mellom levende og livløse vesener.
Mer generelt, for dette språket er det lettere å lære reglene fra sak til sak enn å prøve å gruppere ord i klasser (en svært nyttig metode på latin). For eksempel kan instrumentalen oppsummeres med noen få regler [6] :
Det skal sies at ikke alle saker er så enkle.
Mannlige navnEtui (przypadek) | Entall (liczba pojedyncza) | Flertall (liczba mnoga) |
Nominativ (mianownik) | inżynier | inżynierowie |
Genitiv (dopełniacz) | inżyniera | inżynierów |
Dativ ( celownik ) | inżynierowi | inżynierom |
Akkusativ (biernik) | inżyniera | inżynierów |
Instrumental (narzędnik) | inżynierem | inżynierami |
Lokativ (miejscownik) | inżynierze | inżynierach |
Vokativ (wołacz) | inżynierze | inżynierowie / inżynierzy |
Etui (przypadek) | Entall (liczba pojedyncza) | Flertall (liczba mnoga) |
Nominativ (mianownik) | kot | koty |
Genitiv (dopełniacz) | kota | kotów |
Dativ ( celownik ) | kotu | kotom |
Akkusativ (biernik) | kota | koty |
Instrumental (narzędnik) | kotem | kotami |
Lokativ (miejscownik) | kocie | kotach |
Vokativ (wołacz) | kocie | koty |
Etui (przypadek) | Entall (liczba pojedyncza) | Flertall (liczba mnoga) |
Nominativ (mianownik) | czas | czasy |
Genitiv (dopełniacz) | czasu | czasów |
Dativ ( celownik ) | czasowi | czasom |
Akkusativ (biernik) | czas | czasy |
Instrumental (narzędnik) | czasem | czasami |
Lokativ (miejscownik) | czasie | czasach |
Vokativ (wołacz) | czasie | czasy |
Etui (przypadek) | Entall (liczba pojedyncza) | Flertall (liczba mnoga) |
Nominativ (mianownik) | signatur | fast |
Genitiv (dopełniacz) | fast | fast |
Dativ ( celownik ) | firma | firma |
Akkusativ (biernik) | fastę | fast |
Instrumental (narzędnik) | signatur | signer meg |
Lokativ (miejscownik) | firma | firmach |
Vokativ (wołacz) | jeg signerer | fast |
Etui (przypadek) | Entall (liczba pojedyncza) | Flertall (liczba mnoga) |
Nominativ (mianownik) | wilgoć | wilgocie |
Genitiv (dopełniacz) | wilgoci | wilgoci |
Dativ ( celownik ) | wilgoci | wilgociom |
Akkusativ (biernik) | wilgoć | wilgocie |
Instrumental (narzędnik) | wilgocią | wilgociami |
Lokativ (miejscownik) | wilgoci | wilgociach |
Vokativ (wołacz) | wilgoć | wilgocie |
Etui (przypadek) | Entall (liczba pojedyncza) | Flertall (liczba mnoga) |
Nominativ (mianownik) | wino | wina |
Genitiv (dopełniacz) | wina | vinne |
Dativ ( celownik ) | winu | winom |
Akkusativ (biernik) | wino | wina |
Instrumental (narzędnik) | winem | winami |
Lokativ (miejscownik) | Winie | vinach |
Vokativ (wołacz) | wino | wina |
Etui (przypadek) | Entall (liczba pojedyncza) | Flertall (liczba mnoga) |
Nominativ (mianownik) | czytanie | czytania |
Genitiv (dopełniacz) | czytania | czytań |
Dativ ( celownik ) | czytaniu | czytaniom |
Akkusativ (biernik) | czytanie | czytania |
Instrumental (narzędnik) | czytaniem | czytaniami |
Lokativ (miejscownik) | czytaniu | czytaniach |
Vokativ (wołacz) | czytanie | czytania |
Når det gjelder entall, er kjønnene ordnet som følger: maskulin, feminin, nøytral. I flertall skiller vi de animerte substantivene til person ( męskoosobowy ) fra alle de andre ( niemęskoosobowy ). I hankjønn entall akkusativ er utgangene for adjektiv som refererer til substantiv hvis akkusativ er lik genitiv markert i parentes (se kot , inżynier ).
Nowy, nyEtui (przypadek) | Entall (liczba pojedyncza) | Flertall (liczba mnoga) | |||
mann | hunn | nøytral | animerte substantiv personlig | andre substantiv | |
Nominativ (mianownik) | nå | nå | Nei vi | nå jeg | Nei vi |
Genitiv (dopełniacz) | nå | nowej | nå | nowych | nowych |
Dativ ( celownik ) | nå | nowej | nå | nowym | nowym |
Akkusativ (biernik) | nowy / nowego | nå | Nei vi | nowych | Nei vi |
Instrumental (narzędnik) | nowym | nå | nowym | nowymi | nowymi |
Lokativ (miejscownik) | nowym | nowej | nowym | nowych | nowych |
Vokativ (wołacz) | nå | nå | Nei vi | nå jeg | Nei vi |
Etui (przypadek) | Entall (liczba pojedyncza) | Flertall (liczba mnoga) | |||
mann | hunn | nøytral | animerte substantiv personlig | andre substantiv | |
Nominativ (mianownik) | ostatni | ostatnia | ostatnie | ostatni | ostatnie |
Genitiv (dopełniacz) | ostatniego | ostatniej | ostatniego | ostatnich | ostatnich |
Dativ ( celownik ) | ostatniemu | ostatniej | ostatniemu | ostatnim | ostatnim |
Akkusativ (biernik) | ostatni / ostatniego | ostatnia | ostatnie | ostatnich | ostatnie |
Instrumental (narzędnik) | ostatnim | ostatnia | ostatnim | ostatnimi | ostatnimi |
Lokativ (miejscownik) | ostatnim | ostatniej | ostatnim | ostatnich | ostatnich |
Vokativ (wołacz) | ostatni | ostatnia | ostatnie | ostatni | ostatnie |
Alfabetet består av 35 bokstaver som inkluderer 9 vokaler og 26 konsonanter beriket med diakritiske tegn som fløyten ( Ąą , Ęę), den akutte aksenten (Ćć, Ńń, Óó, Śś, Źź), skråstreken (Łenł) og overskreven dot (Żż). Den bruker også 7 digrafer ( dwuznaki ) og 1 trigram ( trójznak ). Bokstavene Q, V og X brukes kun i lånord eller ord av utenlandsk opprinnelse [7] .