James D. Watson

I dagens verden har James D. Watson blitt et tema for økende interesse og debatt. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, har de ulike perspektivene og diskusjonene rundt James D. Watson ført til større bevissthet og forståelse for viktigheten. Enten gjennom teknologiske fremskritt, kulturelle endringer eller vitenskapelige oppdagelser, har James D. Watson fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til James D. Watson og hvordan det har påvirket og vil fortsette å påvirke ulike aspekter av livene våre.

James D. Watson
FødtJames Dewey Watson
6. apr. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (97 år)
Chicago[2][5]
BeskjeftigelseBiolog, genetiker, zoolog, biokjemiker, molekylærbiolog, akademiker, universitetslærer, kjemiker, fysiker, skribent, biofysiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedIndiana University Bloomington (1948–1950) (akademisk grad: ph.d., studieretning: zoologi)[2]
University of Chicago (1943–1947) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: zoologi)[2][5]
South Shore High School
Doktorgrads-
veileder		Salvador Luria
EktefelleElizabeth Watson (født Lewis)
FarJames Dewey Watson[6]
NasjonalitetUSA[2][7]
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society[2]
National Academy of Sciences (1962–)[2][8]
Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
European Molecular Biology Organization
Academia Europaea (1998–) (tilknytning: AE section Cell and developmental biology)[9]
Royal Irish Academy
Sovjetunionens vitenskapsakademi (1988–)[10]
Royal Academy of Medicine of Catalonia
Utmerkelser
20 oppføringer
Copleymedaljen (1993)[11]
Presidentens frihetsmedalje (1977) (deles ut av: Gerald Ford)[12]
Lomonosov-gullmedaljen (1994)[13]
Albert Lasker Basic Medical Research Award (1960)[14]
Gairdner Foundation International-prisen (2002)
Kommandørridder av Order of the British Empire (2002)[15]
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1962) (sammen med: Francis Crick, Maurice Wilkins)[2][16][17]
Guggenheim-stipendiet (1965)[18]
Philadelphia Liberty Medal (2000)
National Medal of Science (1997)[19]
John J. Carty Award for the Advancement of Science (1971)
EMBO-medlemskap (1985–)
Æresdoktor ved Universitat Autònoma de Barcelona (2005)[20]
Utenlandsk medlem av Royal Society (1981)[21]
Mendel Medal (2000)[22]
Masarykuniversitetets gullmedalje (1998)[23]
Æresdoktor ved Hofstra Universitet
Guggenheim-stipendiet (1983)[18]
Othmer Gold Medal (2005)[24]
Karl Landsteiner Memorial Award
ArbeidsstedHarvard University[2][5]
University of Cambridge[2]
Cold Spring Harbor Laboratory (1968–2007) (avslutningsårsak: Avskjed)[25][26][27]
National Institutes of Health[2]
FagfeltBiokjemi,[28] genetikk,[28] molekylærbiologi[28]
Doktorgrads-
studenter		Mario R. Capecchi
H. Robert Horvitz
Peter Moore
Joan A. Steitz
Kjent forThe Double Helix[2][29]
Molecular Biology of the Gene[2]
Signatur
James D. Watsons signatur
James D. Watson på Commons
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1962

James Dewey Watson (født 1928) er en amerikansk vitenskapsmann og en av oppdagerne av DNA-molekylets dobbel helix struktur, med nukleotider i par (ofte forkortet ATCG).

Forskning

Etter å ha begynt å arbeide sammen med Francis Crick i 1951, bygde de to videre på arbeid foretatt av Rosalind Franklin og Maurice Wilkins, og sammen klarte de å påvise den «doble skruelinjen» (eng. double helix) som kjennetegner DNA-molekylet; to sukker-fosfat-kjeder er formet som en dobbelt skruelinje med basene ordnet parvis i midten. Resultatet av dette arbeidet ble publisert 25. april 1953, og Watson, Crick og Wilkins vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin for dette i 1962.

Rasekommentarer

I 2007 uttalte Watson at «all vår sosialpolitikk tar utgangspunkt i det faktum at deres intelligens er på samme nivå som vår egen, mens all testing tilsier at dette ikke stemmer,» noe som førte til at hans arbeidsgiver Cold Spring Harbor Laboratory (CSHL) gav ham sparken.[30] I ettertid beklaget han uttalelsene.[31] Som følge av økonomiske problemer i etterkant av uttalelsene solgte han nobelprismedaljen sin i 2014. Han ble da den første levende nobelprisvinner som har solgt sin medalje. I januar 2019 uttalte han i et intervju med PBS at « there’s a difference on the average between blacks and whites on I.Q. tests. I would say the difference is, it’s genetic.»[32] Intervjuet fikk CSHLs styreleder Marilyn Simons og administrerende direktør Bruce Stillman til å komme med en uttalelse der de tok avstand fra Watsons meninger.[33] De hevder at hans uttalelser i praksis reverserer beklagelsene han kom med i 2007, og at de dermed så seg nødt til å frata ham de resterende forskertitlene han hadde hos CSHL. Intervjuet ble innspilt sommeren 2018. I oktober 2018 ble Watson innlagt på sykehus etter at han ble utsatt for en bilulykke.[32]

Priser (utvalg)

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som James Dewey Watson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Dewey-Watson, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m «P.A.M.Dirac Biography», publisert i biografi, besøkt 22. juli 2018
  3. ^ Babelio, oppført som James Dewey Watson, Babelio forfatter-ID 176121
  4. ^ Store norske leksikon, oppført som James Watson, Store norske leksikon-ID James_Watson
  5. ^ a b c Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Dewey-Watson
  6. ^ Geni.com
  7. ^ LIBRIS, Libris-URI khwz1v532ffplh9, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018
  8. ^ Notable Names Database
  9. ^ www.ae-info.org, AE member ID Watson_James
  10. ^ www.ras.ru
  11. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  12. ^ crsreports.congress.gov
  13. ^ Q100406926, www.ras.ru
  14. ^ Lasker-stiftelsen, «1960 Winners»
  15. ^ «Watson a Knight, But Not a 'Sir'», hefte 5553, side(r) 267, publisert i Science, DOI 10.1126/SCIENCE.295.5553.267B, bind 295, utgitt 11. januar 2002
  16. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021
  17. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1962», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021
  18. ^ a b Guggenheim fellows ID james-d-watson
  19. ^ biography.com, «P.A.M.Dirac Biography»
  20. ^ Universitat Autònoma de Barcelona, «James D. Watson»
  21. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 372
  22. ^ genetics.org.uk
  23. ^ www.muni.cz
  24. ^ www.sciencehistory.org
  25. ^ «Watson Loses Cold Spring Harbor Post», publisert i Science, utgitt 19. oktober 2007, besøkt 15. januar 2019
  26. ^ «P.A.M.Dirac Biography», publisert i biography.com, besøkt 22. juli 2018
  27. ^ Between biochemistry, physics, and politics. Characteristics of molecular biology in the USSR (1930s–1960s)
  28. ^ a b c "P.A.M.Dirac Biography"; besøksdato: 22. juli 2018; publisert i: biografi.
  29. ^ Encyclopædia Britannica, besøkt 17. april 2017
  30. ^ Madeleine Hatlo (15. januar 2019). «Vant Nobelprisen - nå fratas han alle forskertitler». Dagbladet. Besøkt 15. januar 2019. 
  31. ^ Cornelia Dean (19. oktober 2007). «Nobel Winner Issues Apology for Comments About Blacks». The New York Times (på engelsk). Besøkt 15. januar 2019. 
  32. ^ a b Amy Harmon (1. januar 2019). «James Watson Had a Chance to Salvage His Reputation on Race. He Made Things Worse.». The New York Times (på engelsk). Besøkt 15. januar 2019. 
  33. ^ Marilyn Simons Ph.D, Bruce Stillman, Ph.D (11. januar 2019). «Statement by Cold Spring Harbor Laboratory addressing remarks by Dr. James D. Watson in “American Masters: Decoding Watson”» (på engelsk). Cold Spring Harbor Laboratory. Besøkt 15. januar 2019. 

Eksterne lenker