I dagens verden er Werner Forßmann et aktuelt tema som skaper stor interesse og debatt blant ulike samfunnssektorer. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Werner Forßmann fått betydelig betydning i livene våre, og påvirket ulike aspekter, fra måten vi forholder oss til andre på, til måten vi forvalter ressursene våre på. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige tilnærmingene og perspektivene på Werner Forßmann, analysere dens relevans i den nåværende konteksten og dens mulige utvikling i fremtiden. I tillegg vil vi undersøke hvordan Werner Forßmann har påvirket beslutningstaking på individ- og kollektivnivå, samt utformingen av offentlig politikk og forretningsstrategier.
Werner Forßmann | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. august 1904 Berlin | ||
Død | 1. juni 1979 (74 år) Schopfheim | ||
Beskjeftigelse | Militærlege, kirurg, urolog, kardiolog, fysiolog, lege ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)[1] | ||
Nasjonalitet | Tysk | ||
Medlem av | Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst Sturmabteilung | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1956) | ||
Fagfelt | Medisin | ||
Kjent for | Hjertekateterisering | ||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1956 |
Werner Forßmann (født 29. august 1904 i Berlin, død 1. juni 1979 i Schopfheim) var en tysk lege og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1956 sammen med André Frédéric Cournand og Dickinson W. Richards, for deres oppdagelser vedrørende hjertekateterisering og patologiske forandringer i sirkulasjonssystemet.
Han ble medlem av NSDAP i 1932 og noe senere i SA. Han ble sendt til Norge like etter invasjonen i 1940 og tjenestegjorde i Oslo-regionen, Ålesund, Dovre og Mosjøen.