I våre dager er André Frédéric Cournand et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Fra opprinnelsen til i dag har André Frédéric Cournand vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Dens innvirkning på folks daglige liv, dens innflytelse på populærkulturen og dens tilstedeværelse i politiske og økonomiske beslutninger gjør det til et grunnleggende emne å analysere. I denne artikkelen vil vi forsøke å utforske de forskjellige fasettene til André Frédéric Cournand, så vel som dens implikasjoner og konsekvenser i dagens verden. Gjennom en dybdeanalyse håper vi å belyse dette temaet og bidra til den generelle forståelsen av André Frédéric Cournand.
André Frédéric Cournand | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. sep. 1895[1][2][3][4]![]() Paris[5] | ||
Død | 19. feb. 1988[1][2][3][4]![]() Great Barrington (Berkshire County, Massachusetts) | ||
Beskjeftigelse | Lege, psykolog, fysiolog ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Columbia University | ||
Nasjonalitet | Frankrike USA | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Académie nationale de médecine National Academy of Sciences | ||
Utmerkelser | Albert Lasker Basic Medical Research Award (1946)[6] Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1956) (sammen med: Werner Forßmann, Dickinson W. Richards)[7][8] Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1957)[9] Doctor honoris causa from the University of Nancy (1968)[10] | ||
Arbeidssted | Columbia University | ||
Fagfelt | Fysiologi | ||
Kjent for | Hjertekateterisering | ||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1956 |
André Frédéric Cournand (født 24. september 1895 i Paris, død 19. februar 1988 i Great Barrington i Berkshire County i Massachusetts) var en fransk-amerikansk lege, fysiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1956 sammen med Werner Forssmann og Dickinson W. Richards, for deres oppdagelser vedrørende hjertekateterisering og patologiske forandringer i sirkulasjonssystemet.
Cournand ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award 1949.