I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Knut Urban, som har vært gjenstand for interesse og debatt på flere områder. Knut Urban har fanget oppmerksomheten til eksperter, fagfolk og allmennheten på grunn av dens relevans og innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Gjennom historien har Knut Urban spilt en avgjørende rolle i utviklingen av samfunn, kultur og teknologi, og har i betydelig grad påvirket måten vi oppfatter verden rundt oss på. I de følgende linjene vil vi utforske i detalj de mest relevante aspektene ved Knut Urban, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette svært viktige emnet.
Knut Urban | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. juni 1941![]() Stuttgart[1] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Universität Stuttgart | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst Corps Stauffia | ||
Utmerkelser | Wolfprisen i fysikk (2011) (sammen med: Harald Rose, Maximilian Haider)[2] Karl Heinz Beckurts-prisen (2006) (sammen med: Harald Rose, Maximilian Haider)[3] BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2013) Von Hippel Award (2006) (tilknytning: Forschungszentrum Jülich) Kavliprisen i nanovitenskap (2020) (tilknytning: Forschungszentrum Jülich) | ||
Arbeidssted | Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg RWTH Aachen | ||
Knut Urban (født 25. juni 1941 i Stuttgart) er en tysk fysiker. I 2011 ble han sammen med Maximilian Haider og Harald Rose tildelt Wolfprisen i fysikk for bidrag til elektronmikroskop.[4]