Collège de France

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Collège de France. Det har alltid vært et tema av stor interesse og i nyere tid har det blitt enda mer aktuelt, og derfor er det viktig å forstå alle dets fasetter og aspekter. I denne artikkelen finner du detaljert informasjon, relevante data og en omfattende analyse om Collège de France. I tillegg vil vi ta for oss ulike perspektiver og meninger om saken, med sikte på å tilby en komplett og global visjon om dette temaet. Så ikke gå glipp av denne muligheten til å lære mer om Collège de France og fordype seg i dets fascinerende univers.

Collège de France
Grunnlagt1530
DirektørThomas Römer
MedlemskapCouperin Consortium[1]
Fédération et Ressources sur l'Antiquité
ORCID (2023)[2]
Agence universitaire de la Francophonie[3]
Nettstedhttps://www.college-de-france.fr/ (fransk)
ErstatterCollège des Quatre Langues

Gårdsrom inne i Collège de France.

Collège de France er en fransk eliteinstitusjon innenfor matematisk, naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. De ansatte holder bare en forelesningsrekke per år og står ellers helt fritt til å forfølge egne interesser. Institusjonen ble grunnlagt i 1530. Det har i dag 52 professorater innen forskjellige fagområder. Den er ikke et vanlig universitet, men snarere en institusjon hvor man kan vie seg helt til egen forskning. Det er også et spesielt trekk at professorene må holde åpne forelesningsrekker, som hvem som helst kan gå på. Det betyr at det hvert år holdes helt nye forelesningsrekker, noe som sikrer at det alltid er innovativ undervisning.

Jon Elster er professor der. Han overtok stillingen som sosiologen Pierre Bourdieu hadde hatt inntil han døde. Andre kjente forskere som har vært ansatt, er for eksempel sinologen og oppdagelsesreiseren Paul Pelliot, filosofene Henri Bergson, Maurice Merleau-Ponty og Michel Foucault, sosiologen Raymond Aron, antropologen Claude Lévi-Strauss, historikerne Ferdinand Braudel og Georges Duby, matematikerne Jean-Pierre Serre og Oronce Finé, og naturviterne Alfred Jost og Henri Victor Regnault.

Referanser

  1. ^ www.couperin.org
  2. ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023
  3. ^ web.archive.org, besøkt 23. november 2022

Eksterne lenker