I denne artikkelen skal vi utforske Jacob Bekenstein grundig og dens innvirkning på dagens samfunn. Jacob Bekenstein er et tema som har fanget oppmerksomheten til en rekke eksperter og forskere de siste årene, og har skapt intens debatt og gitt opphav til en rekke analyser og undersøkelser. I lang tid har Jacob Bekenstein vært et diskusjonspunkt på ulike områder, og påvirket alt fra politikk til økonomi, inkludert kultur og teknologi. I de neste avsnittene vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Jacob Bekenstein, dens utvikling over tid og de mulige implikasjonene den har i dag.
Jacob Bekenstein | |||
---|---|---|---|
Født | 1. mai 1947[1][2]![]() Mexico by[3] | ||
Død | 16. aug. 2015[4]![]() Helsingfors | ||
Beskjeftigelse | Teoretisk fysiker, astronom, universitetslærer, astrofysiker ![]() | ||
Utdannet ved | Princeton University New York University Tandon School of Engineering | ||
Doktorgrads- veileder | John Archibald Wheeler | ||
Nasjonalitet | Israel Mexico | ||
Gravlagt | Har HaMenuchot | ||
Medlem av | Israel Academy of Sciences and Humanities | ||
Utmerkelser | Israel-prisen (2005) Wolfprisen i fysikk (2012)[5] Einstein Prize (2015)[6] Weizmann-prisen for forskning innenfor eksakt vitenskap (2011) Rothschild prize | ||
Arbeidssted | Ben-Gurion University of the Negev Det hebraiske universitetet i Jerusalem | ||
Fagfelt | Fysikk | ||
Jacob David Bekenstein (hebraisk: יעקב בקנשטיין, født 1. mai 1947 i Mexico by, død 16. august 2015 i Helsingfors) var en mexicansk-israelsk teoretisk fysiker som har bidratt til grunnleggelsen av termodynamikken til sorte hull og til andre aspekter ved forbindelsen mellom informasjon og gravitasjon.