I denne artikkelen skal vi utforske og analysere i dybden Agdenes kirke, et tema som har vært gjenstand for stor interesse og debatt i nyere tid. Agdenes kirke er en sak som berører mennesker i alle aldre og bakgrunner, og dens relevans og rekkevidde strekker seg over et bredt spekter av områder, fra politikk og økonomi til helse og velvære. Når vi fordyper oss i dette emnet, vil vi undersøke dets mange fasetter og vurdere dets implikasjoner for samfunnet for øvrig. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen, er Agdenes kirke et emne som fortjener nøye oppmerksomhet og detaljert analyse. Les videre for å oppdage mer om Agdenes kirke og dens betydning i dagens verden!
Agdenes kirke | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Agdenes (–2019) Orkland (2020–) | ||
Bispedømme | Nidaros bispedømme | ||
Byggeår | 1857 | ||
Kirkegård | har kirkegård | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Christian H. Grosch | ||
Byggemateriale | tre | ||
Tårn | Bygget 1869 | ||
Kor | rett avsluttet kor | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | Prekestol fra 1857 | ||
Døpefont | døpefont i tre fra 1951 | ||
Alter | Altertavle motiv «Kristus i Getsemane» av Vilhelm Bjerknes | ||
Plasser | 200 | ||
Beliggenhet | |||
![]() Agdenes kirke 63°34′58″N 9°30′56″Ø |
Agdenes kirke ligger i Orkland kommune i Trøndelag, og den er hovedkirken i den tidligere kommunen Agdenes. Om lag 750 mennesker sogner til kirken, som har kirkegård.
Da kirken skulle innvies, 24. mars 1858, var det så dårlig vær at innvielsen måtte utsettes to dager. Flere av prestene som skulle delta i innvielsen, kom ikke fram til arrangementet.
Kirken er en langkirke i tømmer bygget i 1857. Den er bygget etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch og har 200 sitteplasser. Kirken har galleri, og den fikk et påbygg i 1982. Opprinnelig var det et kirketårn midt over kirkeskipet, slik at man ringte i klokken fra midt i kirkerommet. Men i 1869 ble det bygget et eget tårn over inngangen til kirken.
Altertavlen har motiv «Kristus i Getsemane» og er laget av Vilhelm Bjørknes etter en original av Hofmann.[1] Prekestol fra 1857 og døpefont fra 1951 er i tre. Orgelet er fra 1916, mens kirkeklokken er fra 1857, det samme er kirkesølvet, men særkalkene er fra 1927.