Buvik kirke

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Buvik kirke, som har skapt stor interesse i dag. Buvik kirke er et emne som påvirker mennesker i alle aldre og bakgrunner, siden dets relevans overskrider kulturelle og geografiske barrierer. Det er viktig å forstå betydningen av Buvik kirke i vårt nåværende samfunn og hvordan det kan påvirke ulike aspekter av livene våre. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Buvik kirke, med sikte på å tilby en fullstendig og objektiv analyse av dette svært relevante emnet.

Buvik kirke
Foto: Anders Beer Wilse (1927)
OmrådeSkaun
BispedømmeNidaros bispedømme
Byggeår1819
EndringerRestaurert i 1977
Arkitektur
ArkitektLars Larsen Forsæth
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Beliggenhet
Kart
Buvik kirke
63°18′34″N 10°11′13″Ø
Buvik kirke på Commons

Buvik kirke er en åttekantet kirke fra 1819 i Skaun kommune, Trøndelag fylke.

Byggverket er i tømmer og har 250 sitteplasser.[1] Nødsårene tidlig på 1800-tallet forsinket byggeplanene og bygging av ny kirke begynte sommeren 1818 og den ble innviet av biskop Bugge i september 1823.[2] Bygget ble utformet med Klæbu kirke (bygget av Lars Larsen Forsæth) som forbilde og de to kirkene har samme langstrakte åttekantform og er nesten like store. Tremodellen som ble brukt i Klæbu kan også ha vært brukt i Buvika. Sørmoen antar at Støren kirke, som er av samme type, har påvirket arbeidet i Buvika. Sogneprest i Buvika, Mathias Heltberg, hadde vært sognepresten på Støren da kirken der ble oppført. Formen er typisk for åttekantkirkene i Sør-Trøndelag. På samme måte som i Klæbu har Buvik kirke vinduer i to høyder. Mens Klæbu har et tak med knekke eller avsats, har Buvik enkle slette valmede takflater. Sørmoen beskriver stilen som dels empirepreget.[3]

Bygget ble i hovedsak satt opp på dugnad. Det åttekantede grunnplanet ga laftehugg på 135° som var en utfordring for bygningsfolkene. Prekestolen ble satt over alteret («prekestolsalter»). Prekestolen ble i 1880 satt ned på gulvet, i 1930 ble den igjen satt over alteret. Prekestolsalteret blir lite brukt og presten bruker i stedet en løs talerstol på gulvet Fire kraftige marmorerte søyler bærer tårnet og sperrer utsynet mot koret fra deler av skipet (forbildet Klæbu har ingen synlig understøttelse[3]). Den åttekantede formen ga kirken tilnavnet «stappklubba». Bygget ble pusset opp til jubileet i 1969. Kirken manglet fra begynnelsen sakristi og fikk i 1978 sakristi i et tilbygg på østsiden. Tårnet hadde opprinnelig en rund kuppel som ble ødelagt av lynnedslag i 1861 og erstattet av et åttekantet klokkehus. Det røde teglsteinstaket ble erstattet av altaskifer i 1920.[2]

Rasmussen oppgir Svend Aspaas og Forseth som arkitekter.[1]

Tidligere kirker

Buvik kirke er nevnt første gang i et dokument fra 1253 der det heter at kirken på Husby bare hadde inntekt av gården (mens innbyggerne i Buvika skulle betale tiend til Byneset kirke eller "Stæins kirkia"). Ifølge Jørn Sandnes var Byneset kirke fra gammelt av sognekirke for Buvika. Trolig var kirken på Husby en høgendeskirke, en privat kirke satt opp av stormann på egen gård. I våpenhuset står en stor firkantet steinhelle som trolig skriver seg fra alteret i den første kirken. Steinhellen ble lenge brukt som trapphelle utenfor døren. Gerhard Schøning skrev at kirken tidligere hadde navnet St. Gorgonii. Gorgonius (en) var en martyr og navnet er inngravert i en marmorplate som i 1870 ble gitt til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Marmorplaten lå lenge fremfor en dør og bokstavene er nesten uvisket av slitasje: «Corpus domini et de reliquiis sancti gorgonii martiris.» (Herrens legeme og relikvier etter den hellig martyr Gorgoni.)[2]

Kirken fra 1658

I 1658 ble det oppført ny kirke i Buvik på det stedet som kalles Fallet. Byggmesteren Simon Borgerson hadde også ansvaret for kirkene i Malvik og Ekne. Malvik kirke var en langkirke med tilbygg for kor/sakristi og våpenhus, og lignet trolig på Buvik-kirken fra 1658. Kirken ble solgt i 1725 (kjøper var stiftskriver Vium[3]). Den ble stående på raskanten etter leirraset 30. juni 1728 i Fallet. Kirken ble da demontert og satt opp på ny tomt på Husby, stedet senere kalt Kjerkhaugen. Gerhard Schønning noterte i 1774 at det var en liten velholdt trebygning, den var malt og forsynt med ornamenter, og uten tårn - tårnet kan ha forsvunnet da kirken ble flyttet unna rasfaren. Den var av tømmer og tekt med spon.[2]

Prester

Referanser

  1. ^ a b Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 242. ISBN 82-7527-022-7. 
  2. ^ a b c d Rogdo, Vidar mfl. (1995). Buvik kirke 1250-1995. Buvika: Buvik menighetsråd. 
  3. ^ a b c Sørmoen, Oddbjørn (2001). Skjønnhetens århundre. Bind 2 av Kirker i Norge. Oslo: Arfo. 

Litteratur

Eksterne lenker

  • (no) «Buvik kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  • (no) «Buvik kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.