I denne artikkelen skal vi utforske Alvdal kirke, et tema som har skapt stor interesse de siste årene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på populærkulturen, har Alvdal kirke fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre rundt om i verden. Ettersom vi fortsetter å bevege oss inn i det 21. århundre, har Alvdal kirke blitt et samlingspunkt for debatter og diskusjoner på ulike felt, fra politikk til vitenskap. Gjennom denne artikkelen vil vi forsøke å analysere i dybden de forskjellige aspektene ved Alvdal kirke og forstå dens relevans i dag.
Alvdal kirke | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Alvdal | ||
Bispedømme | Hamar | ||
Prosti | Nord-Østerdal | ||
Fellesråd | Alvdal | ||
Sogn | Alvdal | ||
Byggeår | 1861 | ||
Kirkegård | Ja | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Christian Heinrich Grosch | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Tårn | I vest | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | Fra 1861 | ||
Døpefont | I kleberstein, fra 1930-årene | ||
Alter | Carl Frithjof Smith (1882) | ||
Plasser | 450 | ||
Beliggenhet | |||
![]() Alvdal kirke 62°06′35″N 10°37′49″Ø |
Alvdal kirke er en langkirke fra 1861 i Alvdal kommune, Innlandet fylke. Byggverket er i tre og har 450 plasser.
Den første kirka man har kjennskap til i Alvdal, var St. Nicolai kirke, som ble innviet av biskop Ole Bårdsen Dopp i 1639, men det antas at det har vært kirke i bygda siden 11-1200-tallet. Dagens kirke er en trekirke som ble tegnet av arkitekten Christian H. Grosch, bygd i perioden 1855-61 og innviet 12. oktober 1861. Altertavla er malt i 1883 av nordmannen Carl Fridtjof Smith i München. Kirken har to klokker som er støpt i henholdsvis 1740 og 1778.