I denne artikkelen vil vi utforske virkningen som Empirekvartalet har hatt på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra hans innflytelse på økonomien til hans rolle i populærkulturen har Empirekvartalet satt dype spor i vår verden. Vi vil analysere utviklingen over tid og de betydelige endringene den har gitt på ulike områder. Videre vil vi undersøke debattene og kontroversene den har skapt, så vel som mulige fremtidige implikasjoner av dens tilstedeværelse. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å gi en bredere og dypere forståelse av Empirekvartalet og dens relevans i dag.
Empirekvartalet var en bebyggelse i empire-stil som lå i kvartalet avgrenset av Akersgata, Apotekergata, Grubbegata og Hospitalsgata i Oslo, på deler av de tomtene hvor Regjeringskvartalet ble oppført.[1] Bebyggelsen besto av fire bygninger, hvorav Militærhospitalet var oppført i laftet tømmer utvendig kledd med panel. De øvrige bygningene var oppført i mur. Bebyggelsen ble oppført i første halvdel av 1800-tallet. Murbebyggelsen ble tegnet av arkitekt Christian H. Grosch og tømmerbygningen av arkitekt og byggmester Johan Raphael Pousette.
Tømmerbygningen ble opprinnelig oppført som et militærhospital (derav navnet) i 1807 da det var så mange syke og sårede soldater på Akershus festning at dette ble et sikkerhetsproblem. I tillegg raste Napoleonskrigene i Europa, og man ville være forberedt på at behovet kunne øke ytterligere.[trenger referanse]
Som følge av uavhengigheten i 1814, hadde Norge som ny stat behov for å få et eget Rikshospital, og alle bygningene i kvartalet ble ominnredet til dette formålet. Ved denne anledningen fikk tømmerbygningen utvendig panel. Nasjonens nye rikshospital åpnet i 1826 og holdt til her fram til 1883, da det flyttet inn i nye bygninger i Pilestredet. Deretter huset kvartalet offentlige kontorer, både for departementer og politi/påtalemyndighet.
Murbygningene ble revet mellom 1954 og 1962, blant annet for å gi plass til høyblokka i Regjeringskvartalet, til tross for sterke protester fra antikvariske myndigheter. I 1962 ble Militærhospitalet revet for å gi plass til Y-blokka. Materialene fra Militærhospitalet ble merket og lagret på Norsk Folkemuseum, og bygningen ble i 1983 gjenoppført på Grev Wedels plass i Oslo.[1]
Bygningen disponeres i dag av Selskabet for Oslo Byes Vel, og huser foruten denne foreningen også Norsk kulturråd.[trenger referanse]