Epitafium

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Epitafium, en sak av stor relevans og relevans i dagens samfunn. Fra ulike perspektiver og studieretninger har Epitafium fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere og allmennheten på grunn av sin innflytelse og innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Gjennom de neste linjene vil dette emnet bli undersøkt i dybden, og utforske dets opprinnelse, implikasjoner og mulige løsninger, for å belyse og generere en berikende debatt om Epitafium.

Estiske adelsmenns våpenepitafier i Tallinn domkirke.
Foto: Commons-bruker Hajotthu

Et epitafium eller epitaf (gammelgresk: på graven) er en tekst, ofte utformet som et vers, til ære eller minne for en avdød. Det er vanligvis skrevet på en gravstein eller plakett. Andre ganger brukes ordet epitafium om utsmykkede veggtavler som teksten står på. Enkelte poeter og andre forfattere, som for eksempel August von Kotzebue, har skrevet sitt eget epitaf.

I flere eldre norske kirker henger epitafier eller minnetavler, blant annet i Stavanger domkirke. De kan være utskåret i tre, malt i flere farger med både tekst, avbildninger av personer (flere også med far, mor og barn), religiøse symboler, bumerker og våpenskjold. De fleste er fra 1600- og 1700-tallet og til minne om geistlige personer (biskoper, prester) eller verdslige (adelige, embetsmenn, handelsmenn). Epitafiene kan være store, opp til et par meter høye, og de kan være utført av dyktige håndverkere og ha høy kunstnerisk kvalitet.

Det er kjent fra skriftlige beretninger at konger og adelige i middelalderen fikk hengt opp malte våpenskjold på vegger i kirker, etter sin død, som en form for epitafier.

Eksempler

Epitafium med tekst, portretter og slektsvåpen i alliansevåpen (Stochflet & Mechlenburg og Müller & Mechlenburg) i Stange kirke.
Foto: Commons-bruker Jensens
Malt epitafium over bonde og handelskar Bjørn Frøysåk (1634–1709) med familie. Bildet viser to koner fordi han giftet seg to ganger. Maleriet er fra 1699 og opprinnelig plassert i Gol stavkirke.

Et kjent epitafium er det som Johan Herman Wessel i 1784 skrev om Gert Londemann:

Man sukker, for han er ey meer,
Man husker, hvad han var og leer.

Ὦ ξεῖν’, ἀγγέλλειν Λακεδαιμονίοις ὅτι τῇδε
κείμεθα, τοῖς κείνων ῥήμασι πειθόμενοι.

O xein', angellein Lakedaimoniois hoti têde
keimetha tois keinôn rhêmasi peithomenoi

Gå, du fremmede (som leser dette), og fortell spartanerne,
 at her ligger vi, som var lydige mot loven.

— Simonides' epigram etter slaget ved Thermopylene

Er liegt irgendwo hier
Han ligger her et sted

— Werner Heisenberg, som i usikkerhetsprinsippet.

Se også

Eksterne lenker