Skrådelt
I våre dager er Skrådelt et tema som stadig snakkes om og som fortsetter å skape stor interesse i samfunnet. I årevis har Skrådelt vist seg å være en avgjørende faktor i ulike aspekter av våre daglige liv, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og økonomi. Dens innflytelse er så markert at den ikke etterlater noen likegyldige, siden Skrådelt har klart å fange oppmerksomheten til spesialister, eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Skrådelt for å forstå dens betydning, dens implikasjoner og innvirkningen den har hatt og vil fortsette å ha på livene våre.
Skrådelt (en skrådeling) er en oppdeling av en skjoldflate eller et felt i et våpenskjold, der delingen går fra det ene øvre hjørnet og ned til det motsatte nedre hjørnet.
Skrådeling forekommer i våpenskjold helt fra heraldikkens eldste tid i middelalderen, i alle land med europeisk heraldikk og i både offentlige og private våpen.
Kommunevåpenet til Rana fra 1965 er (heraldisk) venstre skrådelt av grønt og gull, som symboliserer skog og mineraler. Skjoldet til Ørland kommune fra 1979, er også venstre skrådelt, men av sølv og svart. Ørlands våpen er hentet fra slektsvåpenet til den utdødde, såkalte «yngre» Rømer-ætten som i middelalderen eide Austråt i Ørland.
Skrådeling kan gjøres ved hjelp av de heraldiske snittene, for eksempel Sør-Varangers kommunevåpen som er skrådelt av gull og rødt ved tretunget flammesnitt. Skrådeling i to felt kan også gjøres med en skråbjelke.
Flere norske slektsvåpen har skrådeling, blant annet i slektene Fougner, Irgens, Kolderup og Weidemann. Skjoldene i slektsvåpnene til Bassøe, Fleischer, Hertzberg med flere, er skrådelt fra heraldisk venstre.
Skrådelt skiller seg fra delt som er en vannrett deling, og kløvd som er en loddrett deling.
Litteratur
- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: «Norske Sigiller fra Middelalderen», Oslo 1899-1950
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. I, Oslo 1928
- Hans Krag: «Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IVs regjeringstid 1699-1730», Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
- Hans Cappelen: «Norske slektsvåpen», Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
- Herman L. Løvenskiold: «Heraldisk nøkkel», Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: «Norske kommunevåpen», Oslo 1987
- Jan Raneke (redaktør): «Nordisk heraldisk terminologi», Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
Utenlandsk
- Poul Bredo Grandjean: «Dansk Heraldik», København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
- le Baron Stalins: «Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch», Paris 1952
- Carl-Alexander von Volborth: «Alverdens heraldik i farver», Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alexander von Volborth: «Heraldry – Customs, Rules and Styles». Dorset 1981