Våpenkappe

I dagens verden er Våpenkappe et tema som har fanget alles oppmerksomhet, enten det er på grunn av dets historiske relevans, dets innvirkning på det moderne samfunnet eller dets innflytelse på utviklingen av teknologi. I århundrer har Våpenkappe vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, og dens betydning fortsetter å øke. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Våpenkappe, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, med tanke på dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Vi vil også undersøke meninger og perspektiver til eksperter på feltet, med mål om å tilby en bred og omfattende oversikt over dette fascinerende temaet.

Våpenkappe eller våpentelt (engelsk mantle, fransk manteau, tysk Wappenmantel) er en allegorisk, grafisk og heraldisk figur. En våpenkappe er som oftest en hermelinsforet purpurkappe som i de to øvre hjørner er knyttet sammen med gullbånd, og midt på øverst har en kongekrone, annen fyrstelig krone eller rangkrone. Betegnelsen våpentelt brukes mest når våpenkappen øverst har et lite avrundet paviljongtak eller buet del, mellom kronen og kappen.

Norsk og svensk unionsvåpen med våpenkappe, 1844-1905.
Jørgen Mathiesens våpen i segl 1715. Tegnet av Hans Krag

Våpenkappe eller våpentelt ble tatt i bruk som deler av kongevåpen, særlig fra 1600-tallet, og var knyttet til eneveldets suverenitetsideologi og symbolikk. Våpenkappe eller våpentelt kan stilistisk føres tilbake til lignende tøyarrangementer over tronstoler og telt når fyrster var på reise eller skulle overvære seremonier, bl.a. i avbildninger av franske konger.

Det mest synlige av en våpenkappe er det innvendige fôret som viser stilisert hermelinspels i form av små kommalignende, svarte haler på hvit bunn. Det er på denne innsiden at våpenets skjold blir plassert, ofte med krone, skjoldholdere og ordenskjeder, f.eks. i de store riksvåpen (kongevåpen) for Danmark og Sverige. Det norske kongevåpenet fra 1905 har våpenkappe med skjold og St. Olavsordenens storkorskjede, men uten skjoldholdere.

Norges kongevåpen fra 1905 på meny fra slottsmiddag 1906

Det finnes våpenkapper også i noen våpenskjold som tilhører adel med eller uten tittel, bl.a. i våpenet til den dansk-norske slekten Ely. Just Henrik Ely førte et slikt våpen i sitt segl på Norges Grunnlov den 17. mai 1814. Det er våpenkapper i mange svenske adelsvåpen, bl.a. det som Carl von Linné fikk da han ble adlet. Vi har et sjeldent tilfelle av våpenkappe i et norsk ikke-adelig slekts- og personvåpen. I seglet fra 1715 for fogden Jørgen Mathiesen i Helgeland er hjelmen utstyrt med våpenkappe i stedet for det vanlige hjelmkledet. (Krag side 31).

Noe annet enn en våpenkappe er hjelmkledet som henger ned fra issen til en hjelm som er plassert på øvre skjoldkant i et våpenskjold.

Litteratur

Utenlandsk

Eksterne lenker