I den følgende artikkelen skal vi fordype oss i Gunnar Scheffer, et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt i mange år. Gunnar Scheffer er et tema som dekker mange aspekter og har ulike dimensjoner som er verdt å utforske. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Gunnar Scheffer vært gjenstand for studier og analyser av eksperter fra ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi prøve å ta opp Gunnar Scheffer fra ulike perspektiver, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon av dette svært relevante temaet. Vi håper at denne analysen bidrar til å berike kunnskap om Gunnar Scheffer og at den fungerer som et utgangspunkt for fremtidig forskning og refleksjoner.
Gunnar Scheffer | |||
---|---|---|---|
Født | 22. nov. 1909[1]![]() | ||
Død | 19. juli 1981![]() | ||
Beskjeftigelse | Heraldiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Sverige |
Carl Gunnar Ulrik Scheffer (født 22. november 1909 i Härnösand, død 19. juli 1981 i Stockholm) var en svensk statsheraldiker, historiker og hofftjenestemann.
C.G.U. Scheffer, som han alltid skrev seg, ble 1953 fil.lic. i Lund med historie og heraldikk som emne. Han arbeidet i riksarkivet fra 1938, ble arkivar der 1944 og var statsheraldiker der 1955-1974. Han var den første statsheraldikeren, fordi den tidligere stillingen som riksheraldiker ved det særskilte riksheraldikerembetet da var blitt avskaffet.
Scheffer var ivrig talsmann for en streng heraldisk stil («flatestilen»), og han erklærte seg påvirket av den norske førstearkivar Hallvard Trættebergs avhandling Heraldiske farvelover. I Scheffers tid som statsheraldiker ble alle nye statlige og kommunale våpen sterkt forenklet i forhold til tidligere svenske våpen, og han fikk omformet avbildningene av en rekke eldre offentlige våpen.
Etter i 1955 å ha begynt som kammerjunker ved det svenske kongehoffet, ble Scheffer kammerherre i 1955 og seremonimester i 1973.
Han var medlem av det svenske «Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia» og i Académie internationale d'héraldique.