I dagens verden har Dansk blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på området til vanlige mennesker, Dansk har vakt stor interesse og har skapt debatt på ulike områder. Dens betydning ligger i Dansk, siden dette har betydelig påvirket ulike aspekter av samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske Dansk videre og analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen vil vi fordype oss i Dansks verden for bedre å forstå dens relevans og innflytelse på verden vi lever i.
Dansk | |||
---|---|---|---|
dansk | |||
![]() | |||
Brukt i | Kongeriket Danmark, Danmark,[1] Færøyene,[2] Grønland,[3] Tyskland[4] | ||
Antall brukere | 5 299 756[5] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Østnordisk Dansk | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | ![]() ![]() ![]() ![]() Nordisk råd | ||
Normert av | Dansk Sprognævn | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | da | ||
ISO 639-2 | dan | ||
ISO 639-3 | dan | ||
Glottolog | dani1284 | ||
![]() ![]() |
Dansk tilhører de østnordiske språkene og brukes av rundt seks millioner mennesker, dvs. befolkningen i Danmark, men også av et mindretall i Sydslesvig, og det undervises i dansk på Færøyene og Grønland.[6] Språket er sterkt påvirket av nedertysk.
Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som IPA eller /SAMPA eller , og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har «stein» gått over til «sten»; norrønt brauð er - som på norsk - blitt «brød».[7]
Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt stød («støt»),[8] et tilnærmet stemmebåndslukke som oppstod i Danmark i middelalderen, og er ukjent sør for «støtgrensen», som på Sjælland følger en dyp og bred grøft som Christian 4. fikk gravd for å beskytte sitt jaktvilt på krongodset[9] - «viltbanegrøften».[10] Ved hjelp av tonelag på norsk og «støt» på dansk uttales «lammet» (= sauen) annerledes enn «lammet» (= paralysert) på både dansk og norsk. Tilsvarende støtfenomener er kjent fra noen språk i Sibir, og britiske dialekter har paralleller til vestjysk stød foran ustemt konsonant. Også i lettisk, litauisk, gamle rhinske og flamske dialekter, i retoromansk og enkelte gamle franske og norditalienske dialekter, og i Norge i østerdalsmål finnes lignende innslag i uttalen.[11]
Med hanseatene ble nedertysk lingua franca i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. I likhet med norsk fikk dansk mange lånord fra nedertysk.
Etter at Norge ble forent med Danmark ved Kalmarunionen, ble dansk gradvis felles skriftspråk. Ved reformasjonen i 1537 tok dansk over som kirkespråk, og dermed også som skolespråk. Rundt 1600 var det i tillegg blitt rettsspråk.[12] Ettersom Norge også var blant de siste landene i Europa som fikk et boktrykkeri (i 1643),[13] var det bøker trykt utenlands - oftest i Danmark, på dansk - som var tilgjengelige.
Dansk påvirkning er tydelig i koinéspråket «dannet dagligtale», og i riksmål, den gamle formen av bokmål før fornorsking.
I 1948 foretok dansk skriftspråk en tilnærming til norsk og svensk ved å innføre bokstaven «å» som hittil ble skrevet «aa».[14] Stedsnavn som Århus kan fortsatt staves «Aarhus» om dette foretrekkes.
Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet, der man tenker i snes. «Halvtredje», «halvfjerde» og «halvfemte» er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk «halvannen» med betydningen 1½).