Turnerkrage

I dagens verden er Turnerkrage et tilbakevendende tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens relevans har overskredet grenser, og dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder. Siden fremveksten har Turnerkrage vekket interessen til både eksperter og fans, og generert debatter, forskning og refleksjoner som søker å forstå dens betydning og innflytelse på samfunnet. Over tid har Turnerkrage blitt et fenomen som ikke etterlater noen likegyldige, og utfordrer etablerte oppfatninger og tro. I denne artikkelen vil vi se nærmere på virkningen av Turnerkrage i ulike sammenhenger og implikasjonene den har på hverdagen.

Dronning Mauds våpenskjold som britisk prinsesse har øverst en turnerkrage med fem fliker og på disse er det vekselvis hjerter og kors. Skjoldet har Englands tre løver, Skottlands ene løve og Irlands harpe. Hjerteskjoldet er for Sachsen og fra før kongehuset skiftet navn til Windsor.

Turnerkrage er en grafisk figur som brukes i våpenskjold. Denne figuren er ikke vanlig i skandinavisk heraldikk, men er brukt i engelsk- og fransktalende områder som en bifigur eller brisyre med spesiell betydning.

Turnerkragen er formet som en smal, svevende bjelke med tre eller fem små, rektangulære eller trapesformede fliker som henger ned. Turnerkragen er vanligvis plassert øverst i skjoldet og dekker dermed litt av hovedfiguren(e) i skjoldet. Turnerkrager kan også være hengt om halsen på dyr eller andre skapninger som skjoldholdere.

I England er det turnerkrager plassert i monarkens skjold, med forskjellige tinkturer (farger) og småfigurer på flikene for monarkens barn, bl.a. for prinsen av Wales og for dronning Maud som britisk prinsesse. Noe tilsvarende har det vært i andre kongefamilier, bl.a. i Frankrike, Portugal og Spania, men ikke i de skandinaviske kongefamiliene.

I Norge har to turnerkrager vært brukt som eneste skjoldmotiv i slektsvåpenet til von der Lippe, som et lån fra en av de tyske friherreslektene med samme navn. Turnerkrager inngår også som skjoldfigurer i noen få danske og svenske slektsvåpen.

Litteratur

Autoritetsdata