I Odd Fjordholm-verdenen er det uendelige aspekter å utforske, oppdage og analysere. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Odd Fjordholm vært gjenstand for interesse for mange forskere, forskere og entusiaster. Å vite mer om Odd Fjordholm lar oss bedre forstå dens innflytelse på ulike områder av samfunnet, så vel som dens innvirkning på dagliglivet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Odd Fjordholm, utforske dens mange fasetter og fordype oss i dens relevans i den nåværende konteksten.
Odd Fjordholm | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 12. aug. 1918[1][2]![]() Voss | ||
Død | 30. juli 2005[3]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund[3] |
Odd Anker Fjordholm (1918–2005) var en norsk maler, illustratør og heraldiker.[4]
Odd Fjordholm var sønn av Conrad Lind Fjordholm (1885–1972) og Ragnhild Solveig Corneliussen (1893–1925). Faren hadde studert hos Axel Revold, og Fjordholm vokste opp i et kunstinteressert miljø.
Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1938–1941 og 1943–1944. Lærere her var blant andre Finn Faaborg, Halfdan Arneberg, Olaf Willums og Karl Høgberg. I 1941 og 1945–1946 studerte han med Jean Heiberg ved Statens Kunstakademi og ved Det Illegale Akademi. Han foretok gjennom årene en rekke studiereiser i Europa.
I 1948 giftet Odd Fjordholm seg med pianisten Marion Henrikke Fossum (1917–1990); sammen fikk de en datter.
Fjordholm debuterte på Høstutstillingen i 1945 og fikk også antatt arbeider i 1947, 1948, 1950, 1951, 1952 og 1954. Han var representert på Statens vandreutstilling i 1950 og i første halvdel av 1950-tallet på flere utstillinger i Stockholm, Gøteborg og København. Han hadde separatutstillinger i Kunstnerforbundet i Oslo 1951, Tønsberg Kunstforening 1953 og Kredittkassens Kunstforening 1957.
På midten av 1950-tallet innstilte Fjordholm malervirksomheten av økonomiske årsaker. Han fikk et vikariat i frihåndstegning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1956–1957 og arbeidet som frilance illustratør, eksempelvis utformet han bokomslag og vignetter, illustrerte læreverk og julehefter, laget illustrasjoner for dagspressen og utførte heraldiske oppgaver.
I 1966 fikk en stilling som preparant ved Riksarkivet og begynte å male igjen. I 1972 ble han teknisk konservator i Riksarkivet.
Fjordholm fikk i 1949 Statens Kunstnerstipend og fra 1978 Statens garantiinntekt for kunstnere.[4]
Fjordholm ble tidlig sterkt inspirert av naturen på Helgelandskysten, og store deler av den frie produksjonen hans er preget av denne inspirasjonskilden. I de tidlige verkene var mennesker i natur og arbeid et mye brukt motiv, og innflytelse fra Akademiet kan spores, og spesielt fra Alf Hartmann. I denne tidlige perioden var han dessuten opptatt av formale problemer.
Fjordholm brukte perspektiv og valører for å danne et lys-rom i sine bilder, og et sentralt tema er å skape bevegelse og rytme, understreket ved at formene gjentas og forsterkes gjennom fargebruken. Naturmotivene behandlet han etterhvert friere og mer abstrahert.[4]