I Kina er en provins (oversettelse av ordet省S , shěng P ) formelt sett en underavdeling av provinsnivået som indikerer et administrativt artikulasjonsnivå som består av ulike typer enheter. Mer presist utgjør provinser, kommuner , autonome regioner og spesielle administrative regioner de fire typene administrative underavdelinger på øverste nivå i Folkerepublikken Kina (PRC eller ganske enkelt "Kina" for kort). [1] Kina hevder Taiwan ( Republikken Kina ) som en av sine lag 1-provinser, selv om Taiwan faktisk er en uavhengig stat som aldri har anerkjent dette kravet. En "top-tier provins" er definert som en provins som ble administrert av Republikken Kina mellom 1912 og 1949 , men som for tiden ikke administreres av Folkerepublikken Kina.
Sistnevnte administrerer i dag totalt 33 provinsavdelinger (22 provinser, fire kommuner, fem autonome regioner og to spesielle administrative regioner). Kina erklærer seg også som den eneste legitime representanten for hele Kina, men administrerer ikke Taiwan som den 23. provinsen. I sin tur administrerer Republikken Kina (DRC) Taiwan , samt noen offshoreøyer inkludert Kinmen og Matsu , som utgjør Fujian-provinsen Taiwan , som var en del av en opprinnelig samlet Fujian -provins, men som siden 1949 delte seg mellom Kina. og DRC etter den kinesiske borgerkrigen .
I Folkerepublikken Kina har hver provins (med unntak av de to spesielle administrative regionene) en provinskomité for det kommunistiske partiet i Kina , ledet av en sekretær, som har ansvaret for selve provinsen.
Provins (省; shěng ): en normal provinsregjering ledes nominelt av en provinskomité, ledet av en sekretær. Sekretæren for komiteen er den første ansvarlige for provinsen, mens den andre er guvernøren i provinsregjeringen.
Som nevnt ovenfor hevder Folkerepublikken Kina øya Taiwan og de omkringliggende holmene, inkludert Penghu, som en del av "Taiwan-provinsen" . ( Kinmen og Matsu-øyene hevdes av Kina som en del av Fujian-provinsen, mens Pratas og Itu Aba hevdes som en del av henholdsvis Guangdong- og Hainan-provinsene.) Territoriet kontrolleres av Republikken Kina (DRC, ofte kalt "Taiwan").
Special Administrative Region (RAS) (特別 行政區; Tèbiéxíngzhèngqū ): en subnasjonal enhet i Folkerepublikken Kina med bred autonomi og selvstyrekapasitet, plassert direkte under sentralregjeringens myndighet. Hver SAR har en administrerende direktør på provinsnivå [2] [3] [4] som leder for regionen og regjeringen. Regjeringen i regionen er ikke helt uavhengig, ettersom utenrikspolitikk og militært forsvar fortsatt er sentralregjeringens ansvar, i henhold til grunnleggende lover.
Kommune (直辖市; zhíxiáshì ): en by på høyere nivå som er direkte under kontroll av den kinesiske regjeringen (og faktisk kalles den en "direkte kontrollert kommune"), med en status som formelt er lik provinsene. I praksis er imidlertid deres politiske betydning høyere enn de vanlige provinsene.
Autonom region (自治区; zìzhìqū ): et sekundært subjekt som har en spesielt høy befolkning av en spesifikk etnisk minoritetsgruppe på sitt territorium, hvis regjering er gitt brede marginer for autonomi, selv om denne autonomien når det gjelder lovgivende rettigheter er mer teoretisk enn reell. Guvernøren i de autonome regionene utnevnes vanligvis av den respektive etniske minoriteten.
GB-kode [5] | ISO № [6] | UNS | Provins | kinesisk navn | Hovedstad | Befolkning [Note 1] | Tetthet [Note 2] | Overflate [Note 3] | Underavdelinger | Forkortelse |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
BJ | CN-11 | 11 | Beijing kommune | 北京市 Běijīng Shì |
Beijing | 19 612 368 | 1 167,40 | 16 800 | 16 prefekturer
2 fylker 289 Kommuner |
京 Jīng |
TJ | CN-12 | 12 | Tianjin kommune | 天津市 Tiānjīn Shì |
Tianjin | 12 938 224 | 1 144,46 | 11 305 | 16 fylker
240 kommuner |
津 Jīn |
HAN | CN-13 | 1. 3 | Hebei-provinsen | 河北省 Héběi Shěng |
Shijiazhuang | 71 854 202 | 382,81 | 187 700 | 11 prefekturer
172 fylker 2207 Kommuner |
冀 Jì |
SX | CN-14 | 14 | Shanxi-provinsen | 山西省 Shānxī Shěng |
Taiyuan | 35 712 111 | 228,48 | 156 300 | 11 prefekturer
119 fylker 1388 Kommuner |
晋 Jìn |
NM | CN-15 | 15 | Autonome regionen i indre Mongolia | 內蒙古自治区 Nèiměnggǔ Zìzhìqū |
Hohhot | 24 706 321 | 20,88 | 1 183 000 | 蒙 Měng | |
LN | CN-21 | 21 | Liaoning-provinsen | 辽宁 省 Liáoníng Shěng |
Shenyang | 43 746 323 | 299,83 | 145 900 | 辽 Liáo | |
JL | CN-22 | 22 | Jilin-provinsen | 吉林省 Jílín Shěng |
Changchun | 27 462 297 | 146,54 | 187 400 | 吉 Jí | |
HL | CN-23 | 23 | Heilongjiang-provinsen | 黑龙江 省 Hēilóngjiāng |
Harbin | 38 312 224 | 84,38 | 454 000 | 黑 Hēi | |
SH | CN-31 | 31 | Shanghai kommune | 上海市 Shànghǎi Shì |
Shanghai | 23 019 148 | 3 630,20 | 6 341 | 沪 Hù | |
JS | CN-32 | 32 | Jiangsu-provinsen | 江苏 省 Jiāngsū Shěng |
Nanjing | 78 659 903 | 766,66 | 102 600 | 苏 Sū | |
ZJ | CN-33 | 33 | Zhejiang-provinsen | 浙江省 Zhèjiāng Shěng |
Hangzhou | 54 426 891 | 533,59 | 102 000 | 浙 Zhè | |
AH | CN-34 | 34 | Anhui-provinsen | 安徽省 Ānhuī Shěng |
Hefei | 59 500 510 | 425,91 | 139 700 | 皖 Wǎn | |
FJ | CN-35 | 35 | Fujian-provinsen | 福建省 Fújiàn Shěng |
Fuzhou | 36 894 216 | 304,15 | 121 300 | 闽 Mǐn | |
JX | CN-36 | 36 | Jiangxi-provinsen | 江西省 Jiāngxī Shěng |
Nanchang | 44 567 475 | 266,87 | 167 000 | 赣 Gàn | |
SD | CN-37 | 37 | Shandong-provinsen | 山东 省 Shāndōng Shěng |
Jinan | 95 793 065 | 622,84 | 153 800 | 鲁 Lǔ | |
HAR | CN-41 | 41 | Henan-provinsen | 河南省 Hénán Shěng |
Zhengzhou | 100 023 567 | 563,01 | 167 000 | 豫 Yù | |
HB | CN-42 | 42 | Hubei-provinsen | 湖北省 Húběi Shěng |
Wuhan | 57 237 740 | 307,89 | 185 900 | 鄂 ER | |
HN | CN-43 | 43 | Hunan-provinsen | 湖南省 Húnán Shěng |
Changsha | 65 683 722 | 312,77 | 210 000 | 湘 Xiāng | |
GD | CN-44 | 44 | Guangdong-provinsen | 广东 省 Guǎngdōng Shěng |
Kanton | 104 303 132 | 579,46 | 180 000 | 粤 Yuè | |
GX | CN-45 | 45 | Guangxi Zhuang autonome region | 广西壮族自治区 Guǎngxī Zhuàngzú Zìzhìqū |
Nanning | 46 026 629 | 195.02 | 236 000 | 桂 Guì | |
HI | CN-46 | 46 | Hainan-provinsen | 海南 省 Hǎinán Shěng |
Haikou | 8 671 518 | 255,04 | 34 000 | 琼 Qióng | |
QC | CN-50 | 50 | Chongqing kommune | 重庆 市 Chóngqìng Shì |
Chongqing | 28 846 170 | 350,50 | 82 300 | 渝 Yú | |
SC | CN-51 | 51 | Sichuan-provinsen | 四川省 Sìchuān Shěng |
Chengdu | 80 418 200 | 165,81 | 485 000 | 川 Chuān | |
GZ | CN-52 | 52 | Guizhou-provinsen | 贵州 省 Gùizhōu Shěng |
Guiyang | 34 746 468 | 197,42 | 176 000 | 黔 Qián | |
YN | CN-53 | 53 | Yunnan-provinsen | 云南省 Yúnnán Shěng |
Kunming | 45 966 239 | 116,66 | 394 000 | 滇 Diān | |
XZ | CN-54 | 54 | Den autonome regionen Tibet | 西藏自治区 Xīzàng Zìzhìqū |
Lhasa | 3 002 166 | 2,44 | 1 228 400 | 藏 Zàng | |
SN | CN-61 | 61 | Shaanxi-provinsen | 陕西 省 Shǎnxī Shěng |
Xi'an | 37 327 378 | 181,55 | 205 600 | 陕 Shǎn | |
GS | CN-62 | 62 | Gansu-provinsen | 甘肃 省 Gānsù Shěng |
Lanzhou | 25 575 254 | 56,29 | 454 300 | 甘 Gān | |
QH | CN-63 | 63 | Qinghai-provinsen | 青海省 Qīnghǎi Shěng |
Xining | 5 626 722 | 7,80 | 721 200 | 青 Qīng | |
NX | CN-64 | 64 | Den autonome regionen Ningxia Hui | 宁夏回族自治区 Níngxià Huízú Zìzhìqū |
Yinchuan | 6 301 350 | 94,89 | 66 400 | 宁 Níng | |
XJ | CN-65 | 65 | Xinjiang Uyghur autonome region | 新疆维吾尔自治区 Xīnjiāng Wéiwú'ěr Zìzhìqū |
Ürümqi | 21 813 334 | 13.13 | 1 660 400 | 新 Xīn | |
HK | CN-91 | 91 | Hong Kongs spesielle administrative region | 香港特别行政区 Xiānggǎng Tèbié Xíngzhèngqū |
Hong Kong | 7 061 200 | 6 396,01 | 1 104 | 港 Gǎng | |
MC | CN-92 | nittito | Macao spesielle administrative region | 澳门 特别 行政区 Àomén Tèbié Xíngzhèngqū |
Macau | 552 300 | 19 044,82 | 29 | 澳 Ào | |
TW | CN-71 | 71 | Taiwan-provinsen [Note 4] | 台湾 省 Táiwān Shěng |
Taibei | 23 140 000 | 650,34 | 35 581 | 台 Tái |
Merk:
Herskerne i Kina etablerte først provinser - opprinnelig 10 i antall - under Yuan-dynastiet ( 1271 - 1368 ). På tidspunktet for etableringen av Qing-dynastiet i 1644 var det 18 provinser, alle i sitt eget Kina ; selv om noen kartografer, som Martino Martini i 1655, bare beskriver 16. [7] I alfabetisk rekkefølge var de atten provinsene:
Hver provins hadde en xunfu (巡撫; oversatt som "guvernør"), en politisk superintendent på vegne av keiseren, og en tidu (提督; oversatt som "kapteingeneral"), en militærguvernør. I tillegg var det en zongdu (總督), en militærinspektørgeneral eller generalguvernør , for hver to til tre provinser.
De ytre regionene av Kina (de utenfor Kinas egne ) ble ikke delt inn i provinser. Militære ledere eller generaler (將軍) hadde tilsyn med Manchuria (som besto av Fengtian (nå Liaoning ), Jilin og Heilongjiang ), Xinjiang og Mongolia , mens visedutong (副都統) og sivile ledere ledet ligaer av (盟 underavdeling長) Mongolia . Amban (驻藏大臣) kontrollerte administrasjonen av Tibet .
I 1884 ble Xinjiang en provins ; i 1907 ble Fengtian , Jilin og Heilongjiang også gjort til provinser. Taiwan ble en provins i 1885 , men Kina avstod Taiwan til Japan i 1895 . Som et resultat var det 22 provinser i Kina (Ytre Kina og egentlig Kina ) nær slutten av Qin-dynastiet .
Republikken Kina , grunnlagt i 1912 , etablerte ytterligere 4 provinser i Indre Mongolia og to provinser i det historiske Tibet , noe som brakte totalen til 28. Men Kina mistet fire provinser med grunnleggelsen av den japanske marionettstaten Manchuku i Manchuria . Etter Japans nederlag i andre verdenskrig i 1945 , gjeninnlemmet Kina Manchuria som 10 provinser, og tok kontroll over Taiwan som en provins. Som et resultat hadde Republikken Kina 35 provinser i 1946 . Selv om republikken Kina nå kun kontrollerer én provins ( Taiwan ), og noen øyer i en annen provins ( Fujian ), fortsetter den å formelt gjøre krav på alle 35 provinsene.
Folkerepublikken Kina avskaffet mange av provinsene på 1950-tallet og konverterte mange av dem til autonome regioner . Hainan ble en egen provins i 1988 , og brakte det totale antallet provinser under kontroll av Kina til 22.
Skillevegg | kinesisk | Forkortelse | Hovedstad | Administrasjonsperiode | hører til i dag |
---|---|---|---|---|---|
Andong-provinsen | 安 东 Āndōng |
安 Ān |
Tonghua 通化 |
1934–1939, 1945–1949 | i dag en del av Liaoning og Jilin . I 1949 ble det Liaodong |
Anshan kommune | 鞍山 Ānshān |
鞍 Ān |
ingen | 1949–1954 | i dag en del av Liaoning |
Benxi kommune | 本溪 Běnxī |
本 Běn |
ingen | 1949–1954 | i dag en del av Liaoning |
Chahar-provinsen | 察哈爾 Cháhāěr |
察 Chá |
Zhangyuan 张 垣 |
1928–1936, 1945–1952 | i dag en del av Indre Mongolia |
Changchun kommune | 长春 Chángchūn |
春 Chūn |
ingen | 1953–1954 | i dag en del av Jilin |
Changdu-territoriet (Qamdo-territoriet) | 昌都 Chāngdū |
昌 Chang |
Changdu City 昌都 镇 |
1949–1965 | nå en del av Tibet |
Chuanbeis administrative territorium | 川北 Chuānběi |
充 Chōng |
Nanchong 南充 |
1950-1952 | i dag en del av Sichuan |
Chuadong administrative territorium | 川东 Chuāndōng |
渝 Yú |
Chongqing 重庆 |
1950-1952 | i dag en del av Sichuan |
Administrative territorium i Chuannan | 川南 Chuānnán |
泸 Lú |
Luzhou 泸 州 |
1950-1952 | i dag en del av Sichuan |
Chuanxis administrative territorium | 川西 Chuānxī |
蓉 Róng |
Chengdu 成都 |
1950-1952 | i dag en del av Sichuan |
Dalian kommune | 大连 Dàlián |
连 Lián |
det er ikke | 1927–1949, 1950–1954 | i dag en del av Liaoning |
Fengtian-provinsen | 奉天 Fèngtiān |
奉 Feng |
Shengjing 盛京 |
1911–1929 | i dag en del av Liaoning. Det tidligere navnet på Liaoning-provinsen fra 1907 til 1929. Under Manchukuo-regimet ble navnet gjenopplivet, men ble avskaffet igjen i 1945. |
Fushun | 抚顺 Fǔshùn |
抚 Fǔ |
ingen | 1949–1954 | i dag en del av Liaoning |
Kanton kommune | 广州 Guǎngzhōu |
穗 Kom igjen |
ingen | 1927–195 | i dag en del av Guangdong |
Hankou kommune | 汉口 Hànkǒu |
汉 Hàn |
ingen | 1927–1949 | i dag en del av Hubei I 1949 fusjonerte det med Hanyang og Wuchang for å danne Wuhan |
Harbin kommune | 哈尔滨 Hāěrbīn |
哈 Hā |
ingen | 1927–1949, 1953–1954 | i dag en del av Heilongjiang |
Hejiang-provinsen | 合 江 Héjiāng |
合 Hé |
Jiamusi 佳木斯 |
1945–1948 | i dag en del av Heilongjiang I 1948 ble det en del av Songjiang |
provinsen Liaobei | 遼 北 Liáoběi |
洮 Tāo |
Liaoyuan 辽源 |
1947–1949 | i dag en del av Indre Mongolia |
Liaodong | 辽东 Liáoodōng |
关 Guān |
Andong 安 东 |
1949–1954 | i dag en del av østlige Liaoning |
Liaoxi-provinsen | 辽西 Liáoxī |
辽 Liáo |
Jinzhou 锦州 |
1949–1954 | i dag en del av vestlige Liaoning og Jilin |
Nenjiang-provinsen | 嫩江 Nènjiāng |
嫩 Nèn |
Qiqihar 齐齐哈尔 |
1947–1950 | i dag en del av Heilongjiang I 1949 fusjonerte det med Xing'an i 1950 fusjonerte det med Heilongjiang |
Mudanjiang-provinsen | 牡丹江 Mǔdānjiāng |
丹 Dān |
Mudanjiang 牡丹江 |
1946–1948 | i dag hovedsakelig en del av Heilongjiang I 1948 ble det Songjiang |
Nanjing kommune | 南京 Nánjīng |
京 (1927) / 宁 (1949) Jīng / Níng |
ingen | 1927–1952 | i dag en del av Jiangsu |
Mongolia-området (ytre) | 蒙古 Měnggǔ |
蒙 Měng |
Kulun 库伦 |
1911–1921 | i dag en del av landet Mongolia |
Pingyuan-provinsen | 平原 Píngyuán |
平 Píng |
Xinxiang 新乡 |
1949–1952 | i dag en del av Hebei og Henan |
Qingdao kommune | 青岛 Qīngdǎo |
青 Qīng |
ingen | 1927–1949 | i dag en del av Shandong |
Rehe-provinsen | 熱河 Rèhé |
熱 Rè |
Chengde 承德 |
1928–1955 | i dag hovedsakelig en del av Hebei |
Shenyang kommune | 沈 阳 Shěnyáng |
沈 Shěn |
ingen | 1929–1954 | i dag en del av Liaoning |
Songjiang-provinsen | 松江 Sōngjiāng |
松 Sōng |
Mudanjiang 牡丹江 |
1948–1950 | i dag en del av Heilongjiang I 1948 fusjonerte det med Hejiang I 1950 ble det Heilongjiang |
Administrativt territorium til Subei | 苏北 Sūběi |
扬 Yáng |
Yangzhou 扬州 |
1950–1952 | i dag en del av Jiangsu |
Suiyuan-provinsen | 绥宁 Suīyuǎn |
綏 Suī |
Guisui 归绥 |
1946–1947 | i dag en del av Indre Mongolia |
Administrative territorium i Sunan | 苏南 Sūnán |
锡 Xī |
Wuxi 无锡 |
1950–1952 | i dag en del av Jiangsu |
Wanbeis administrative territorium | 皖北 Wǎnběi |
合 eller 庐 Hé eller Lú |
Hefei 合肥 |
1950–1952 | i dag en del av Anhui |
Wannans administrative territorium | 皖南 Wǎnnán |
芜 |
Wuhu 芜湖 |
1950–1952 | i dag en del av Anhui |
Wuhan kommune | 武汉 Wǔhàn |
汉 Hàn |
ingen | 1927–1949 | i dag en del av Hubei |
Xi'an kommune | 西安 Xī'ān |
鎬 Hào |
ingen | 1927–1954 | i dag en del av Shaanxi |
Xikang-provinsen | 西康 Xīkāng |
康 Kāng |
Kangding 康定 |
1939–1955 | Dens vestlige del tilhører i dag Tibet , dens østlige del til Sichuan . |
Xing'an-provinsen | 兴安 Xīng'ān |
兴 Xīng |
Hailar 海拉尔 |
1947–1949 | i dag en del av Heilongjiang og Liaoning I 1949 ble det en del av Nenjiang |
Zhili-provinsen | 直隶 Zhílì |
直 Zhí |
Tianjin 天津 |
1911–1928 | i dag en del av Hebei , Liaoning og Indre Mongolia |
Provinser i Kinas sørlige kystområde - som Zhejiang , Jiangsu , Fujian og (hovedsakelig) Guangdong - har en tendens til å være mer industrialiserte , mens regioner i innlandet er mindre utviklet .