I dag har vi gleden av å presentere en ny artikkel om Pereira X-28, et tema som har vekket interesse hos mange i den senere tid. Pereira X-28 er et tema som har vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, fra den akademiske verden til den populære sfæren. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Pereira X-28, med sikte på å gi et omfattende og fullstendig syn på dette emnet. Fra historien og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi ta for oss ulike aspekter som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten og relevansen som Pereira X-28 har i dag. Vi håper at denne artikkelen er interessant for deg og at den hjelper deg med å utvide kunnskapen din om Pereira X-28.
Pereira X-28 | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Informasjon | |||
Rolle | Eksperimentfly | ||
Produsent | George Pereira | ||
Første flyvning | 12. august 1970 | ||
Utfaset | 22. oktober 1971 | ||
Status | Bevart | ||
Brukt av | USN | ||
Antall produsert | 1 |
Pereira X-28 «Sea Skimmer» var en propelldrevet, enseters, eksperimentell flybåt bygd av George Pereira for USAs marine (USN).
Selvbygger-flyet Osprey I ble bestilt av USAs marine for å følge opp en studie som indikerte at små, enseters sjøfly kunne gjøre nytte som patrulje-fly for politiet i Vietnam. Marinens utviklingsavdeling kjøpte flyet som et ledd i «Air Skimmer»-programmet. Flyet ble bygd som flybåt av George Pereira, og første testflyvning fant sted 12. august 1970. Evaluering etter at testprogrammet var avsluttet, viste at flyet var lett å fly, og at få piloter ville ha problemer med å fly det. Ytelsen ble ansett for å være svært god, tatt i betraktning at det bare hadde en 67 kilowatts (90 hk) motor. Etter Vietnamkrigens slutt ble prosjektet kansellert, og ingen militære versjoner ble bygd.
X-28 er bevart, og står utstilt på Kalamazoo Aviation History Museum i Kalamazoo, Michigan.
X-28 var en liten, lettvekts flybåt designet og bygget av George Pereira. Den hadde en Continental-motor på 67 kW (90 hk) og tobladet skyve-propell montert over og bak den åpne førerkabinen. Vingene var rektangulære slik at avstanden fra fremkant til bakkant var konstant over hele vingen. Hele bakkanten av vingene (bortsett fra et stykke innerst ved vingeroten) var brukt til balanseror og flaps.
Kravene marinen stilte var:
Dimensjoner
Ytelse