Nürnberglovene

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Nürnberglovene og dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Nürnberglovene er et emne som har fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og til og med allmennheten på grunn av dets relevans i dagens verden. I løpet av de neste par linjene vil vi undersøke i detalj hovedkarakteristikkene, implikasjonene og konsekvensene av Nürnberglovene, samt dens rolle i ulike kontekster og situasjoner. Fra sin opprinnelse til sine fremtidige projeksjoner, søker denne artikkelen å tilby en omfattende visjon av Nürnberglovene, med det formål å berike kunnskap og forståelse om dette viktige emnet.

De rasistiske Nürnberglovene som den tyske riksdagen vedtok enstemmig under nazistenes partidag i 1935, la det juridiske grunnlaget for jødeforfølgelsene i Hitler-Tyskland. Bildet viser jøder fra Ungarn som ankommer utryddelsesleiren Auschwitz i 1944.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Nürnberglovene omfattet blant annet Blodsvernloven som på pseudovitenskapelig, rasehygienisk grunn begrenset «raseblanding» og diskriminerte jøder. Plansjen anskueliggjør hvordan jøder (Juden på tysk, merket med svart fargetone) bare tillates å inngå ekteskap med hverandre. Zulässig betyr «tillatt» og verboten «forbudt»

Nürnberglovene (på tysk die Nürnberger Gesetze) eller Raselovene fra Nürnberg (Nürnberger Rassengesetze) var rasistiske lover som ble enstemmig vedtatt av den tyske riksdagen 15. september 1935 under den 7. rikspartidagen til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti i Nürnberg.[1] Med dette nedfelte nazistene antisemittismen i lovverket på en helhetlig måte.

Omfang og følger

Nürnberglovene omfattet

I Blodsvernloven heter det blant annet: «Det er forbudt for jøder å heise riks- eller nasjonalflagget eller bære Rikets farger. Det er derimot tillatt for dem å bære de jødiske farger. Denne rett er beskyttet av staten.» I Nürnberglovenes kjølvann kom også en omfattende sensur av jødiske tidsskrifter. En rekke emner ble forbudt, for eksempel beskrivelsen av det tyske landskap, og ordet «blond» måtte ikke benyttes av jøder, verken skriftlig eller muntlig (i tilfelle det var et kodeord for «nasjonalsosialist»). Jøder fikk forbud mot å fremføre verker av «ariske» komponister. Musikere som engang hadde spilt Bach og Beethoven, måtte nå spille østeuropéiske, jødiske folkesanger i stedet.[2] Videre var det forbudt for jøder å ha fødselsdag 20. april, samme dag som Adolf Hitler. Miriam Wattenberg, som under pseudonymet Mary Berg utgav sin dagbok fra Warszawagettoen, var født i Łódź i Polen 20. april 1924. I dagboken oppgir hun likevel sin fødselsdag som 10. oktober, i tilfelle den skulle bli funnet.[3]

  • Plansje som anskueliggjør Nürnberglovene (Die Nürnberger Gesetze) og blandingsvariantene mellom personer «av tysk blod» (Deutschblütiger), «blandingsrase av første grad» (Mischling 1. Grades), «blandingsrase av annen grad» (Mischling 2. Grades) og «jøde» (Jude) Foto: United States Holocaust Memorial Museum Collection
    Plansje som anskueliggjør Nürnberglovene (Die Nürnberger Gesetze) og blandingsvariantene mellom personer «av tysk blod» (Deutschblütiger), «blandingsrase av første grad» (Mischling 1. Grades), «blandingsrase av annen grad» (Mischling 2. Grades) og «jøde» (Jude)
    Foto: United States Holocaust Memorial Museum Collection

Referanser

  1. ^ a b c Pauer-Studer, Herlinde, red. (2020). «Racial Legislation». Justifying Injustice: Legal Theory in Nazi Germany. Cambridge University Press. s. 116–157. ISBN 978-1-107-15930-3. doi:10.1017/9781316671412.005. Besøkt 10. februar 2022. 
  2. ^ Lucy Dawidowicz: The war against the Jews, Penguin books, 1975
  3. ^ Mary Berg: Dagbok fra Warszawa-ghettoen (s. 278), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2008, ISBN 978-82-419-0393-9

Eksterne lenker

(en) Nuremberg Laws – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.